Søk Asset 1 Meny Asset 1
Foredraget til Catharina Nes om innsamling og salg av personopplysninger gjorde inntrykk under Tr*ffpunkt. Visste du for eksempel at det koster mer for annonsører å kjøpe data om gravide?
Foredraget til Catharina Nes om innsamling og salg av personopplysninger gjorde inntrykk under Tr*ffpunkt. Visste du for eksempel at det koster mer for annonsører å kjøpe data om gravide?
Foto: Åsa Mikkelsen / Datatilsynet
Vis bildetekst

Det store datakappløpet

I medie- og annonseindustrien pågår et datakappløp. Vårt privatliv blir nærgående kartlagt av kommersielle aktører. Datatilsynet besøkte Tr*ffpunkt.

– Verdens største selskap som ingen har hørt om ligger i Arkansas i USA og heter Acxiom. Denne bedriften samler inn og analyserer mer enn 50 trillioner datatransaksjoner hvert år. Gjennomsnittlig lagrer de 1500 opplysninger om hver av oss, som kjønn, alder, hvilken bil vi kjører, eller størrelse på hjemmet vårt. Opplysningene selger de til markedsførere i USA og resten av verden. Personopplysninger har enorm kommersiell verdi, forklarer Catharina Nes, som er fagdirektør hos Datatilsynet.

Personalisering av tjenester

Datatilsynet har laget en rapport om datakappløpet som omhandler personalisering av tjenester. De selskapene som har mest data om oss, de som lager de beste algoritmene og kjenner oss best, de lager også de best målrettede tjenestene mot hver enkelt av oss.

Det vil ikke gi mening å nå bredt ut lenger. Folk forventer målrettede tjenester.

– Ingen bransjer vil forbli uberørt av denne utviklingen. På sikt vil offentlige tjenester bli mer og mer digitalisert. Se på taxinæringen. De er i ferd med å bli utkonkurrert av en app, av Uber. De personaliserer sine tjenester og gir målrettede tjenester til hver enkelt bruker. Det vil ikke gi mening å nå bredt ut lenger. Folk forventer målrettede tjenester, tror Nes.

Folkebiblioteket er det mest brukte og populære servicetilbudet i Norge. I 2015 ble det lånt ut 16,8 millioner bøker ifølge årets bibliotekstatistikk, og det kom i overkant av 20 millioner besøkende. Mye informasjon og data ligger i disse utlånene. Har man data, kan man analysere interessante sammenhenger. Her kan lesevaner og interesser kartlegges. Bibliotekene vil bli bedre kjent med sine brukere og dermed kunne tilby mer målrettede tjenester. Hver enkelt bruker vil kunne få skreddersydde og personlige tjenester.

Dette trenger ikke i seg selv være utfordrende for personvernet. All personalisering er ikke skummelt og negativt. Nes påpeker at konsumenter og brukere ønsker mye av dette.

Individets stemme

– For å personalisere tjenester, trenger man utrolig mye data. De trenger å vite mye om oss, og mye av innsamlingen foregår i det skjulte. Det foregår på måter vi ikke har kontroll over. Etter hvert som personopplysninger får større og større verdi på markedet, vil flere og flere aktører ha interesse av å samle mest mulig data om oss. Da er det viktig at Datatilsynet er individets stemme. Individet skal ikke bare være en vare som selges på markedet til store globale konsern. Personvern er kjerneverdi og en menneskerettighet. Det er viktig for demokratiet at alle har kontroll og vet hvordan data dannes og brukes, sier fagdirektøren.

Individet skal ikke bare være en vare som selges på markedet til store globale konsern. Personvern er kjerneverdi og en menneskerettighet.

– Personvern handler om selvbestemmelse, at vi selv har kontroll over dataene våre. Det handler om forutsigbarhet. Om jeg for eksempel gir mine data til mitt lokale bibliotek, skal jeg vite hvordan biblioteket bruker disse dataene. Vi har rett til informasjon og innsyn i dataene om oss, og vite at de er korrekte. Nå kan ikke et bibliotek fatte så mange viktige avgjørelser om meg som kan få dramatiske konsekvenser, men om et kredittvurderingsselskap sitter på gale data om meg, kan det bidra til at jeg ikke får leie leilighet eller kjøpe bil, forklarer hun videre.

Du bør kunne velge

Når du går inn på en nettavis er det mange selskaper som følger deg og ditt lesemønster. Datatilsynet mener vi aktivt burde kunne si nei til målrettet reklame på nett. I dag er ikke dette mulig. Det er annonsebørser som får signaler i det samme en leser klikker seg inn på en nettside. Annonsebørsen vet alt om deg, og har du nylig vært inne og sett etter sko, vil du være attraktiv for skoannonsører. Denne vil da gjerne vinne budrunden på deg, og i løpet av en brøkdel av et sekund, vil skoreklame dukke opp på skjermen din.

Livshendelser, som en graviditet for eksempel, har en ekstremt høy verdi hos annonsebørsene.

For å treffe best mulig har aktører stor interesse av å hente mest mulig informasjon om oss. Jo mer de vet, jo mer tilpasset reklame kan de vise oss. En typisk profil inneholder blant annet demografiske data, lokasjonsdata, adferd og livshendelser. Livshendelser, som en graviditet for eksempel, har en ekstremt høy verdi hos annonsebørsene. De ser at du blant annet vil komme til å trenge barnevogn, bleier og barneklær.

Ny personopplysningslov

– Datatilsynet synes dette er urovekkende. At helseinformasjon genererer høyere pris. Det er ekstra attraktivt å samle inn denne type informasjon, og helseinformasjon er sensitive opplysninger som krever ekstra vern. I Norge er det ikke lov å profilere på helsedata, men mange av disse selskapene holder til i USA, og de forholder seg ikke til europeiske lovgivninger. Dette vil det nå bli en forandring på. Om to år kommer det en ny lov for personvern i EU. Da må alle selskaper som retter seg mot europeiske borgere følge den nye personopplysningsloven.

Det var 16 prosent som hadde unnlatt å foreta søk på nett, og 26 prosent hadde unnlatt å undertegne på en underskriftskampanje.

– Om folk blir bekymret av at data om dem blir brukt på nettet, kan det hindre folk i å delta aktivt på internett. At man kanskje ikke tør å søke i bibliotekenes systemer etter visse bøker, i frykt for at det kan snappes opp av myndighetene. Vi hadde en undersøkelse i fjor hvor vi spurte om det var ting folk hadde unnlatt å gjøre fordi de var usikre på hva opplysningene kunne bli brukt til senere. Det var 16 prosent som hadde unnlatt å foreta søk på nett, og 26 prosent hadde unnlatt å undertegne på en underskriftskampanje. Det sier jo at det begrenser vår frimodighet at vi deltar på en demokratisk arena. Nettet mister på en måte sin funksjon som et sted for å debattere og diskutere. Sånn sett kan vi si at personvern og ytringsfrihet henger sammen, mener Catharina Nes.