Søk Asset 1 Meny Asset 1
AHA-OPPLEVELSEN: Balasuthas Sundararajah (t.h.) ønsker ikke å låse seg til endelige svar for tidlig i designprosessen: – Vi har et drømmeprosjekt når vi går sammen med brukerne for å lage noe, og så ender vi et helt annet sted. En aha-opplevelse for begge parter av at her flyttet vi noe.
AHA-OPPLEVELSEN: Balasuthas Sundararajah (t.h.) ønsker ikke å låse seg til endelige svar for tidlig i designprosessen: – Vi har et drømmeprosjekt når vi går sammen med brukerne for å lage noe, og så ender vi et helt annet sted. En aha-opplevelse for begge parter av at her flyttet vi noe.
Foto: Redia
Vis bildetekst

Digitale opplevelser med høy wow-faktor

Det danske selskapet Redia bruker design og interaksjon for å løfte læring og formidling i skole, bibliotek og museum, og kan vise til en rekke fine prosjekt. Den viktigste komponenten for å lykkes, er å involvere brukerne fra start, mener daglig leder, Balasuthas Sundararajah.

Redia har spesialisert seg på teknologiske løsninger, apper og digital kommunikasjon i det offentlige rom. I Danmark har de jobbet med blant annet Dokk1 (prisvinnende bibliotek) og Naturhistorisk Museum i Århus. I Norge har de samarbeidet med Narvik Krigsmuseum, Porselensmuseet i Telemark og Kongsberg bibliotek. Den 1. januar 2017 kjøpte Biblioteksentralen seg inn i selskapet med 29,7 prosent. Redia er med andre ord også litt norsk.

Brukerinvolverte designprosesser

Selskapet springer ut av universitetet i Århus og et tverrfaglig teknologisenter bestående av arkitekter, programutviklere, ingeniører og humanister. Senteret har arbeidet mye med å forstå hva som skjer i møtet eller interaksjonen mellom bruker og teknologi i det offentlige rom.

– Mye av det vi gjør i dag, er fortsatt inspirert derfra, og da særlig hvordan man arbeider med design- eller utviklingsprosesser, sier Balasuthas Sundararajah, og fortsetter:

– I dag snakker man om design thinking, altså designprosesser der du raskt får noe konkret ut til brukerne og innhenter responsen deres umiddelbart. Deretter gjør man om på produktet eller tjenesten og snakker med brukerne igjen, gjør om på det og snakker med brukerne, helt til man sitter med den riktige løsningen. Dette er en arbeidsmåte vi har tatt med oss inn i Redia.

DIGITAL LESEGLEDE: Redias datterselskap BookBites jobber med digital- og motivasjonbasert lesing og læring. Med støtte fra blant annet Undervisningsministeriet og Finansministeriet har de utviklet et digitalt skolebibliotek og leseredskap med mål om å få danske barn til å lese mer. Foto: Redia

Se også: Les om hvordan teknologi kan utvide leseopplevelsen, og styrke og utfordre elevenes leselyst på BookBites’ hjemmesider

Taktil og interaktiv læring

Et eksempel på et Redia-produkt er den interaktive sandkassa som er del av utstillingen «Tilbage til istiden» på Naturhistorisk Museum i Århus. Utstillingen er rettet spesielt mot barnefamilier, og sandkassa skal hjelpe barn og andre med å forstå hvordan enorme isbreer har formet landskapet til slik det er i dag. Et bilde av et landskap projiseres på overflaten av sanda. Ved å grave hendene i sanda, kan du lage fjell eller daler – det projiserte bildet svarer så på handlingene dine: fjell får is på toppen og daler eller kanaler blir fylt med vann.

– Interaksjon åpner for refleksjon, understreker Sundararajah, og legger til:

– Når du putter teknologi inn, får du gjerne dialog. Fordi teknologien reagerer på henvendelsen din.

TA I BRUK SANSENE: Sandkassa på Naturhistorisk Museum i Århus er del av en større utstilling om istiden og evolusjon, der den digitale formidlingen er en integrert del av den fysiske utstillingen. Foto: Redia

Les også: Se film og les om «Tilbage til istiden» på Redias hjemmesider

Kravspesifikasjonen er bare halve sannheten

Mange av prosjektene til Redia forener fysiske rom eller gjenstander, teknologi og folk. Målet er å lage gode opplevelser eller stimulere til læring i bruken av teknologi. Sundararajah mener det krever en ny måte å tenke prosjekt på.

– Vi er ikke tilhengere av å lage en stor kravspesifikasjon først og deretter få noen til å produsere akkurat det som står i kravspesifikasjonen. Vi mener kravspesifikasjonen er noe som bør komme til slutt. Det er vanskelig å beskrive svært komplekse situasjoner på forhånd, og det begrenser ofte den senere utførelsen. Kravspesifikasjonen blir sannheten. I Redia tror vi det er viktig å starte i det små. Så kan man bygge ut prosjektet med evaluering fra brukerne underveis, sier Sundararajah, og legger til:

– Det handler om å ta seg tid. Vi synes også ofte at vi har det for travelt til å snakke med brukerne, men da risikerer vi at den teknologiske løsningen fjerner seg fra dem. Det blir lett til at man utvikler for mye, man «overdesigner» løsningen. Den blir for komplisert og for distansert for dem som skal bruke den.

LITTERATURFORMIDLING: Mange av løsningene Redia har utviklet sammen med bibliotek, har handlet om å gjøre bibliotekbrukerne selvhjulpne, for eksempel Innhold+. Her kan brukerne la seg inspirere og søke seg gjennom bibliotekets materialer. Ved å legge en bok, dvd eller annet fysisk materialet på skjermen, vil den lyse opp med for eksempel anmeldelser, fakta, lignende bøker eller filmer. – Bibliotekene har endret seg til å skulle bli opplevelsesrom. Vi håper framover å arbeide mer med bibliotek slik vi jobber med museer om utstillinger, sier Sundararajah.

Se også: Les om digitale og interaktive løsninger hos BS Eurobib