Søk Asset 1 Meny Asset 1
Illustrasjonsfoto: copyright, Shutterstock
Illustrasjonsfoto: copyright, Shutterstock
Vis bildetekst

Formidling i meråpne bibliotek

7 tips til hvordan du kan inspirere og veilede i selvbetjente bibliotek.

Hvordan kan du som bibliotekar hjelpe brukere som er innom biblioteket når du selv ikke er der? Det er en utfordring som øker i aktualitet i takt med at stadig flere bibliotek lanserer meråpne tilbud, altså åpner biblioteket for besøk utenom bemannet åpningstid.

I Norge har vi hatt meråpne bibliotek siden 2013, da tilbudet ble lansert i Stavern som første bibliotek ut. Danskene derimot, fikk sitt første åbne bibliotek allerede i 2004. Vi har derfor spurt fire danske bibliotekledere om de kan dele tips og råd med sine norske kollegaer om formidling i meråpne bibliotek: Jon Madsen, biblioteksjef for de sju bibliotekene på Bornholm, en øy med om lag 40.000 innbyggere, Kirsten Boelt, sjef for bibliotekene i Aalborg, som huser over 200.000 innbyggere, Finn Petersen, leder for avdelingen for bibliotekutvikling i byen København, med rundt 600.000 innbyggere, og Carsten Nicolaisen, biblioteksjef for åtte bibliotek i Sønderborg, en kommune med om lag 76.000 innbyggere.

1. Gjør brukerne selvhjulpne i forkant

Én ting er sikkert med meråpne bibliotek, og det er at publikum skal klare seg på egen hånd og kunne bruke biblioteks innhold og tjenester uten veiledning fra ansatte. Det er derfor viktig å jobbe strategisk med å gjøre brukerne selvhjulpne allerede før biblioteket blir meråpent, mener de danske biblioteklederne:

– Når noe skal fungere uten bemanning, gir det god mening å jobbe med det også når det er bemanning. Løsningene våre skal fungere uten at du trenger å få hjelp, sier Finn Petersen i København. Den samme gjelder for bibliotekene i Bornholm:

– Vi forberedte folk grundig, sier Jon Madsen, og legger til: – De lokale brukerne var allerede vant til å klare seg godt selv, svært mange oppgaver trengte de ingen hjelp til.

Kirsten Boelt i Aalborg legger til at dette uansett er et kjærkomment grep for publikum:

– Brukerundersøkelser viser at mange brukere gjerne vil klare seg selv. Å innrette biblioteket slik at de kan klare det, var en del av arbeidet med å bli meråpent. Vi ryddet i samlingene, gjorde lokalene mer innbydende og installerte selbetjeningsløsninger før vi utvidet med ubemannet åpningstid.

Aalborg startet med meråpne bibliotek i 2008. Det var mange bekymringer i forkant, sier Kirsten Boelt. Nå er det stort sett ingen uro lenger: – Det fungerer veldig fint med det meråpne tilbudet. Foto: Aalborg Bibliotekerne

2. Digital veiledning

For Boelt er digital, interaktiv formidling også blitt en viktig del av veiledningen overfor publikum:

– Vi ønsker å aktivere brukerne utover det å hente reserverte bøker i den ubemannede åpningstiden. Formidling via skjermer er et tiltak. Alle bibliotekene i Aalborg har i dag digitale skilt.

Boelt legger til at dette fordrer at meråpne bibliotek er selvbetjente bare en del av tiden (i Aalborg er fordelingen slik at bibliotekene er ubemannet 2/3 av tiden, 1/3 av åpningstiden er bemannet). Det er viktig at innbyggerne i kommunen kan få profesjonell hjelp fra personalet på biblioteket, den selvbetjente tiden er et supplement til den betjente åpningstiden – og dessuten må ansatte forberede formidlingen i rommet:

– Hvis ikke, er biblioteket bare et lokale, et åpent rom med noen ting i.

3. Hold utstillingene aktuelle

Attraktive, fysiske utstillinger er også et sentralt ledd i formidlingen i meråpne bibliotek. Carsten Nicolaisen utdyper:

– For bibliotekene i Sønderborg har det vært avgjørende å gi utstillingene en framtredende plass. Utstillingene må være aktuelle og velholdte også i den selvbetjente tiden. Vi har derfor rutiner for påfyll av medier og jevnlige utkjøringsordninger som sikrer at utstillingene er klare til å inspirere også i den ubetjente tiden.

– Vi mente selvbetjente bibliotek kunne revitalisere folkebibliotekene etter kommunereformen i 2007. Sønderborg Kommune kjennetegnes av en svært desentralisert bibliotekstruktur. Den har vi klart å beholde sammen med et høyt antall av faglig ansatte, understreker Carsten Nicolaisen. Sønderborg etablerte sitt første selvbetjente bibliotek i 2009. I dag er 6 av de 8 bibliotekene i kommunen meråpne. Foto: Privat

4. Involver lokalsamfunnet og få lokale foreninger med på laget

En hovedårsak til at meråpne bibliotek har blitt en suksess i Danmark og Norge, mener Jon Madsen skyldes at de skandinaviske landene kjennetegnes av en stor grad av sosial tillitt og samhørighet. Han og kollegaene arbeidet derfor  sammen med lokalsamfunnene for å gjøre det meråpne tilbudet synlig og få folk til å bruke det:

– Bornholm har en bibliotekstruktur med tre små, to mellomstore og to store bibliotek. Vi valgte bevisst å starte med de tre minste bibliotekene. Her er lokalsamfunnet oversiktlig og lett å involvere, gode rykter spredte seg, innbyggerne som tilhørte de andre bibliotekene begynte å etterspørre tilbudet, og den politiske viljen ble forsterket, forteller Madsen.

Nicolaisen understreker også viktigheten av å samarbeide med lokale foreninger:

– De nesten hundre lesesirklene i Sønderborg har stor innflytelse på de selvbetjente bibliotekene. De bruker gjerne biblioteket som samlingssted.

– Det går knapt en dag uten at bibliotekene får høre «å, så bra at vi fikk dette tilbudet», sier Jon Madsen. Bornholm fikk sitt første selvbetjente bibliotek i 2010, og innen utgangen av 2012 var alle de åtte bibliotekene i kommunen meråpne. Det har ført til en tidobling av åpningstiden på de minste bibliotekene, tjue prosents økning i utlånet og svært fornøyde innbyggere. Foto: Privat

5. Hjelp folk til å hjelpe hverandre

Bornholm deltok også i prosjektet Nudging i åbne bibliotek med tanke på å få brukerne til å veilede og formidle til hverandre. Biblioteket fikk hjelp av en adferdspsykolog til å sette seg i brukernes sted: Hva er det som gjør at vi ikke bruker et tilbud som vi egentlig ønsker å bruke? Hvordan kan vi dytte hverandre i riktig retning?

– Ett av de mest vellykka tiltakene tok utgangspunkt i at mange brukere opplevde feilmeldinger på alarmen når de skulle forlate biblioteket. Det gjorde brukerne utrygge, de syntes det var ubehagelig. Ingen liker å oppføre seg «feil» eller tape ansikt, og det gjorde tilbudet med selvbetjente bibliotek mindre attraktivt, forklarer Madsen, og fortsetter:

– Løsningen var å oppmuntre folk til å spørre andre brukere.  Vi satte opp små skilt ved alle utganger og alle utlånsmaskiner med beskjeden: «Våre brukere er flinke til å hjelpe hverandre.» Det virker ikke som så mye, men vi fikk umiddelbart et merkbart fall i feilalarmer på alle bibliotekene som var med.

I et annet tiltak ble brukerne oppmuntret til å tipse hverandre om bøker de hadde likt og bøker de ikke hadde likt. Selv om dette var mer «klassisk litteraturformidling», kunne ikke bibliotekene se en målbar virkning. Madsen understreker at det ikke nødvendigvis betyr at slike tiltak ikke virker, bare at de ikke klarte å måle effekten av det.

6. Flytt på de ansattes arbeidstid om nødvendig

Alle biblioteklederne er åpne om at det har vært noen episoder med uønsket adferd. De fleste er likevel av ganske uskyldig art.

– Noen barn har for eksempel spilt fotball på biblioteket, slik at andre ikke har hatt lyst til å være der, sier Kirsten Boelt, og legger til:

– Vi har valgt å flytte på arbeidstiden vår og endret på når vi er bemannet og ubemannet i tråd med disse og andre erfaringer om når det er mest hensiktsmessig at det er ansatte til stede.

Københavnbibliotekene startet med meråpne tilbud rundt 2011. I dag er hovedbiblioteket og alle nitten filialer meråpne. – Det var ingen sparekrav knyttet til den opprinnelige omleggingen, presiserer Finn Petersen: – Det var ikke av nød. Tilbudet blir særlig brukt tidlig om morgenen, av studenter og av barnefamiliene i helgene. Foto: Privat

7. Opprett hjelpetjenester

Det siste rådet går mest til storbybibliotek, men innebærer også å flytte på arbeidskraft. I København har de nemlig opprettet et hjelpesenter som publikum kan ringe eller maile til.

– Hjelpesenteret har blitt en stor suksess, sier Finn Petersen, og utdyper:

– Senteret er felles for alle filialene og publikum kan bruke det både i den bemannede og den ubemannede tiden, eller hjemmefra om de ønsker. Her løses utfordringer av enhver art, fra glemte passord og problemer med å komme seg inn, til litteraturspørsmål og henvisninger.

Les  om løsninger for selvbetjening og meråpne bibliotek på Biblioteksentralens hjemmesider

Les om digitale skilt på BS Eurobibs hjemmesider.