Søk Asset 1 Meny Asset 1
Shared Reading  er en form for lesing basert på høytlesning og refleksjon. Å dele leseopplevelsen kan gi et sterkt fellesskap.
Shared Reading er en form for lesing basert på høytlesning og refleksjon. Å dele leseopplevelsen kan gi et sterkt fellesskap.
Foto: Illustrasjonsbilde©Shutterstock.com
Vis bildetekst

Høytlesning for alle

Nå kan du ta leselederkurset i Shared Reading i Norge. Hva kjennetegner metoden? Vi har snakket med 3 av pådriverne.

– Shared Reading regnes som en form for biblioterapi, men når jeg leder en lesegruppe, er ikke målet å «fikse» noe. Det er ingen terapeutisk intensjon i Shared Reading. Det viktigste er å dele gleden over god litteratur, sier Linda Schade Andersen.

Andersen skrev bacheloroppgave om Shared Reading. Nå jobber hun som spesialbibliotekar på pasientbiblioteket ved Ullevål sykehus, der hun også har lesegrupper.

– Det er utrolig givende å være leseleder. Litteraturen åpner for mange fine samtaler om tema man vanligvis ikke snakker om, med folk man egentlig ikke kjenner. Du kan ha gode samtaler med veldig forskjellige mennesker. Det utvider horisonten og skaper empati, sier Andersen.

Shared Reading som leseformAsset 1

• Shared Reading er en form for lesing basert på høytlesning og refleksjon. Som leseform er den utviklet av en gruppe litteraturundervisere ved universitetet i Liverpool, ut fra tanken om at litteraturen kan være din beste venn i en vanskelig livssituasjon. Og at det å dele leseopplevelser kan gi et sterkt fellesskap.

I Storbritannia og Danmark er det forsket mye på at Shared Reading-lesegrupper  kan ha en positiv effekt på psykisk helse, og pasienter med kroniske smerter har opplevd bedre livskvalitet ved å være med i en lesegruppe.

Leseleder

Vil man lede en lesegruppe i Shared Reading, må man først ta et leselederkurs. I Norge blir Shared Reading forankret i folkebiblioteket. Linda Schade Andersen, Thor Magnus Tangerås og Mari Vannes er de første som holder leselederkurs på norsk.

– Vi har akkurat fått sertifisering til å kurse leseledere i Norge og starter nå i høst. Det er bibliotekarer vi vil kurse først. Den utvidete formålparagrafen i folkebibliotekloven beskriver biblioteket som et møtested, og lesegrupper er møter mellom mennesker og mellom mennesker og litteratur. Biblioteket er et perfekt sted for Shared Reading, sier Andersen.

På leselederkurset lærer man om bakgrunnen for Shared Reading, om forskningen som finnes, om metoden og verdiene den bygger på. Andersen tok kurset hos den danske Læseforeningen i Aarhus, og en gang til hos The Reader Organisation i Liverpool.

– Vi øver oss på å lese høyt. Vi snakker blant annet om hvordan vi velger tekster, hvordan vi forbereder teksten og hvordan vi jobber med pauser og spørsmål. Vi har en rekke verktøy når det gjelder å lede selve samtalen, hvordan man er med på å åpne opp teksten for gruppen og hvordan man møter hvert individ, sier Andersen.

– Det blir et helt unikt møte mellom hvert individ og teksten. Og mellom gruppa, teksten og deltakerne seg imellom. Lesingen utvider seg etter hvert som deltakerne bidrar med sine synsvinkler.

Leselederkurset er på 18 timer fordelt på 3 dager.

Linda Schade Andersen og Thor Magnus Tangerås har blitt sertifisert til å kurse leseledere i Shared Reading i Norge. Foto: Linda Schade Andersen

Nye samarbeidsmuligheter

Andersen vil i høst også holde et leselederkurs som er åpent for alle.

– Du må ikke å være bibliotekar for å bli leseleder, du kan bli med som frivillig hvis du har en konkret avtale med en institusjon om å holde lesegrupper.

Leselederens rolle er først og fremst å være litteraturformidler, understreker Andersen.

– Jeg vet at en del litteraturinteressert helsepersonell ønsker å ta leselederkurset. Shared Reading er for alle mennesker som har stor kjærlighet til litteratur og er opptatt av menneskers vekst. Du må være interessert i litteratur, det skal leses en del for å finne tekstene man vil bruke.

Dette åpner også for nye samarbeidsmuligheter for bibliotekene. Andersen forteller at mange psykologer og andre behandlere som jobber i Distriktpsykiatrien (DPS) er interessert i å tipse pasienter om lokale lesegrupper som er åpne for alle.

– Det kan gi en positiv effekt for deltakere som er psykiatriske pasienter hvis leselederen ikke er behandler. Gruppen kan åpne seg på en ny måte når alle deltakerne i utgangspunktet er anonyme. Ingen føler at man skal legge fram sykehistorien eller at dette skal være terapi.

Positiv effekt

– En psykiatrisk sykepleier kom til min gruppe på Ullevål sammen med en pasient fordi pasienten var glad i å lese. De kom til gruppen sammen og deltok på like fot – noe som kan åpne nye rom i samspillet mellom behandler og pasient – og pasienten fortsatte å komme til gruppen fast.

– Etter å ha vært med en del ganger, fortalte hun at «her i gruppen kan jeg snakke om barndommen min helt uten å bli sint. Når jeg snakker om barndommen min i terapi, da blir jeg så sint». Hun hadde fortalt om ting fra oppveksten, ikke om traumer, men om ting de gjorde og hendelser da hun vokste opp, slik mange av oss kan sitte og assosiere til barndomsminner. For henne var det helt nytt at hun kunne snakke om barndommen uten masse sinne. Nye relasjoner kan gi nye tanker, sier Andersen.

Det er 10 lesegrupper i Norge så langt. Tid og sted finner du nederst i artikkelen. Illustrasjonsfoto©Shutterstock.com

Mestring

Mestring er noe av det som går igjen i forskningen på effekten av Shared Reading.

– Du kan komme til en gruppe med den oppfatningen at du egentlig ikke skjønner noe av litteratur. Og så kan du sitte i gruppen og si noe av verdi som blir tatt imot av hele gruppen. Det kan gi deg et annet bilde av deg selv. Spesielt i England, der man har lengre erfaring med Shared Reading, har man mange historier om folk som virkelig har vokst ved å oppleve mestring i en lesegruppe.

– Litteraturen kan gi oss et språk for det som er vanskelig å snakke om. Du kan snakke ut fra deg selv uten å vrenge deg selv, ved å snakke om det gjennom litteraturen som blir lest høyt i gruppen.

– Du kan bare sitte og være helt stille, det er ingen som kommer til å stille deg noen spørsmål, med mindre du har lyst til å si noe. Lesegruppen krever ikke noen forberedelse, det er bare å møte opp.

Gode verktøy

Som leseleder har Andersen konkrete verktøy som hun bruker i utvelging av tekster, og hvordan hun legger til rette for samtalen.

– Noe av det helt grunnleggende, er at det skal være en vennlig atmosfære i lesegruppen. Alle utsagn skal tas imot. Den tryggheten er forutsetningen for at man skal kunne åpne opp og gå inn i litteraturen.

– Lesegruppen er ikke et forum hvor man diskuterer for å vinne en diskusjon. Det er lov å si nær sagt hva som helst, og det er lov å ikke være enig.

Deltakerne får utlevert en kopi av teksten når gruppen har satt seg, og du velger selv om du vil følge med på teksten mens leselederen leser høyt, eller om du kun vil sitte og høre på.

– Det er ypperlig for de som er svake lesere, folk med dysleksi eller som har problemer med synet. Jeg gjør det som regel slik at jeg leser en novelle først og et dikt etterpå. Vi leser langsomt og det er lagt inn pauser underveis og når vi har lest ferdig.

Dette er verken norskundervisning eller litteraturstudier.

– Gruppen skal ikke komme fram til noen tolkning eller bli enige om noen ting. Vi skal bare oppdage litteraturen sammen. Uten noen fasit, og uten noe bestemt mål, annet enn å være nysgjerrige og undre oss, og prøve å forstå ut fram hvem vi er – hver og en av oss.

Umiddelbar respons

Shared Reading er en måte å lese på som gjør litteratur tilgjengelig for alle, uansett om du har lest mye eller ingenting.

– Noe av det som er litt magisk, er at alle opplever teksten samtidig der og da. Alle responser er umiddelbare. Der tenker jeg det er en stor forskjell fra tradisjonelle lesegrupper hvor man blir enige om at man skal lese en bok eller en tekst til neste gang, og så møtes gruppen og diskuterer. Da har man tenkt, man har kanskje googlet og man føler at man skal være flink, smart og kunne mest. Her er man fri for alle de forventningene.

– Vi skal ikke være «flinke», vi skal bare undre oss, sier Andersen.

Deltakerne er i alle aldersgrupper og fra alle samfunnslag. Det er te og kaffe og litt lett servering. Et møte varer i halvannen til to timer. Det er som regel maks 10 deltakere.

– Da er det rom for at alle kan ta plass og bli sett. Vi sitter rundt et felles bord. Lokalene varierer fra bibliotek til bibliotek, noen steder sitter man i det åpne rommet, kanskje ved et bord i et hjørne. Det er både fordeler og ulemper. Noen ganger gir det litt forstyrrende støy, men en fordel er at man kan rekruttere nye deltakere, forbipasserende som synes at det ser interessant ut og tar kontakt.

– Det må være opp til hvert enkelt bibliotek å vurdere hvordan man vil legge til rette for gruppen. Jeg ser for meg mange muligheter og samarbeidsmodeller, veien må bli til mens vi går.

Shared Reading er en måte å lese på som gjør litteratur tilgjengelig for alle, uansett om du har lest mye eller ingenting. Illustrasjonsfoto©Shutterstock.com

Nettverk

– På de fleste bibliotek er det noen ensomme eldre som er innom hver dag for å lese avisen. Jeg har snakket med flere bibliotekarer som har en gjeng med lånere som de vet ikke har noe stort nettverk. Noen snakker med bibliotekarene daglig, andre holder seg mer for seg selv. Det skal de ha lov til. Men tenk om de kan være med i en lesegruppe og at de kan få seg en kopp kaffe og kanskje le litt og undre seg sammen med resten av gruppen, sier Andersen.

Leselederne får også et eget nettverk. Når man har tatt leselederkurset, blir man lagt til i en lukket gruppe på Facebook.

– Et stort spørsmål blant leselederne er: Hvordan velger jeg tekster? Man må lese mye for å finne tekster som passer. I denne Facebook-gruppen deler vi tekster som vi har gjort oss gode erfaringer med. Som leseleder blir man satt i kontakt med andre leseledere som leser for lignende grupper. Det er viktig for oss å ha dette nettverket, slik at det alltid er noen man kan spørre, sier Andersen.

Lesegruppe på hvert eneste bibliotek

– En av leselederne på forumet delte et sitat fra en deltaker: «Det er en glimrende idé å utfordre oss på denne måten. Man synes selv at man vet hva som menes med teksten. Jeg må innrømme at jeg var på grensen til å bli irritert over noen av kommentarene i begynnelsen, men så slo det meg: Det er jo ikke sikkert at min tolkning er den eneste rette. Etter at jeg kom hjem begynte jeg å tenke over dette i andre situasjoner hvor det sikkert var lurt å ikke være skråsikker.»

– Det er noe av det vi vil med Shared Reading-metoden, hvis vi skal snakke om en terapeutisk effekt. At man kan få en plutselig innsikt, eller en ny forståelse av seg selv.

– Det å få folk litt ut av det man på engelsk kaller for «stuckness», at man sitter fast i noe. Det kan være en oppfatning av seg selv, sitt eget liv, eller man sitter fast i en livssituasjon, en relasjon eller en jobbsituasjon. Man kan sitte fast i hva som helst. En lesegruppe der du blir eksponert for litteratur og utveksler synspunkter kan være med på å få deg ut av det du sitter fast i.

– Vårt mål er at det skal være en lesegruppe på hvert eneste bibliotek i Norge, sier Andersen.

Leserne i NorgeAsset 1

Facebookgruppen «Leserne Shared Reading Norge er en åpen gruppe for alle som er interessert i Shared Reading. Leseledere har også en lukket gruppe på Facebook.

• Linda Schade Andersen holdt et foredrag og en lesegruppe i Trondheim som ble dekket med en reportasje i studentavisen Dusken.

• Kritiker Anne Cathrine Straume har deltatt på en lesegruppe på Deichman Nydalen i Oslo som hun forteller om i en episode av litteraturpodden NRK Bok.

 

Forskning

Thor Magnus Tangerås, førsteamanuensis ved Westerdals institutt for kommunikasjon, har skrevet en doktoravhandling om hvordan skjønnlitteratur kan forandre livet til leseren.

– Utgangspunktet for avhandlingen var at jeg leste bloggen til sci-fi forfatteren Nicola Griffith. Flere av leserne kontaktet henne og fortalte at romanene hennes hadde reddet livet deres. En leser skrev for eksempel at boken hadde stoppen ham fra å ta selvmord, og en annen leser at en av romanene til Griffith hadde hjulpet henne til å akseptere sin legning. Dette gjorde inntrykk, og jeg bestemte meg for å forske på livsforandrende effekt av lesing.

Tangerås flyttet til England og ble gjesteforsker ved Universitetet i Liverpool der de forsker på Shared Reading (pdf). Samtidig jobbet han som frivillig for The Reader Organisation og hadde lesegrupper på sykehjem og blant unge. I store deler av Storbritannia er Shared Reading utbredt i helsevesenet som betaler for at det skal finnes lesegrupper på deres enheter for å skape positiv helse.

– Selvfølgelig er kvalitet noe som finnes i verket, men det er først i møtet med en bestemt leser på et bestemt tidspunkt at det kan realiseres. Det som er bra på et tidspunkt og i en situasjon for én person, trenger ikke å være det samme en annen gang. Eller for en annen person, sier Tangerås.

Han fokuserte på individuell lesing og intervjuet 20 personer i alt, halvparten i Norge og halvparten i England. Alle hadde opplevd at et skjønnlitterært verk hadde forandret livet deres. Og han fant ut at all slags skjønnlitteratur kan føre til skjellsettende leseopplevelser.

Livsforandrende leseopplevelser

– En annen interessant erfaring var at disse leseopplevelsene ikke sluttet da deltakerne la fra seg boken. De fortsetter å trekke veksler på disse erfaringene. Noen fortsetter å lese den samme boka gjennom hele livet.

En livsforandrende leseopplevelse kan knyttes opp mot det vi kaller livskriser.

– Livskriser i den forstand at du står overfor vanskelige situasjoner som krever alle tilgjengelige psykiske ressurser, og det er ikke sikkert at du kommer deg igjennom på en god måte. Da valgte jeg å kalle den måten de velger å lese på for «reading by heart» fordi lesingen er veldig knyttet til metaforer som går på det å fordøye opplevelsen, metaforer knyttet til kropp, og til musikk, som fintoning og resonans.

Det var ikke vanskelig å finne deltakere.

– Det var en intensiv metode fordi jeg måtte lese bøkene før jeg intervjuet deltakerne. Det var relativt lange intervjuer, opp til 3 timer som skulle transkriberes og analyseres. Dermed hadde jeg ikke kapasitet til å intervjue flere, men det var ikke vanskelig å finne deltakere.

Affektive lesemåter

Noe av formålet med avhandlingen var å finne presise begreper for affektive lesemåter, følelsesmessige aspekter ved lesing.

– Jeg utviklet en metode som jeg kaller «intimate reading». Det å dele livshistorien sin, med spesielle opplevelser som man kan ha med seg, det kan være en ganske intim greie. Man må gi mye av seg selv, og man må også kunne ta imot på en god måte. Rent praktisk hadde jeg ikke noen liste med spørsmål, kun en oppfordring: Fortell meg om leseopplevelsen din.

Tangerås søkte ikke generaliseringer, men ville finne fram til de mest talende eksemplene på livsforandrende leseopplevelser, for å undersøke hva vi kan lære om lesing og litteratur, psykisk vekst og forandring.

Hver deltaker ble invitert til å lese høyt fra sentrale passasjer fra boka de hadde valgt.

– Da ble det på en måte Shared Reading i intervjuet for å komme rett inn i leseopplevelsen. Selv om jeg møtte en deltaker om gangen. Deltakerne skulle ikke bare snakke om en leseopplevelse, men tale ut fra opplevelsen.

– Samtidig er det viktig å få fram at her er det intet nytt under solen. I Norge finnes det mange «leseombud» som blant annet drar rundt på sykehjem og leser for folk. Hva som er forskjellen i forhold til Shared Reading, har vi tenkt å invitere dem til å være med å finne ut av.

The Reader Organisation Asset 1

 The Reader Organisation er en nonprofit forening som ble startet av Jane Davis 2008 i Liverpool i England, og har spredt seg til store deler av Storbritannia, og i Danmark, Nederland, Tyskland, Belgia, Canada, Sverige og nå Norge.

• Jane Davis jobbet som lærer da hun for 20 år siden startet The Reader Organisation. Davis’ oppvekst var preget av alkoholisme og litteraturen ble hennes tilfluktssted.

• I dag driver hun organisasjonen sammen med mannen Philip. 150 ansatte leser for over 2000 briter i uka.

• The Reader Organisation arrangerer lesegrupper i bibliotek over hele Storbritannia (video 4 min.).

• I 2016 ble Jane Davis invitert til et symposium på OsloMet og i den anledning arrangerte Deichman et debattmøte.

Et norsk ord

Tangerås tok leselederkurset i Liverpool i 2015.

– Det er viktig å ha leselederkurset i Norge. Slik at vi kan ha tekster på norsk, og snakke om litteraturen på norsk. Nettopp fordi det gjelder personlige og følelsesmessige responser på litteraturen, er det viktig at man kan bruke sitt eget språk.

Han har vært opptatt av å etablere «Shared Reading» som et kjent begrep, og ser at det begynner å bli innarbeidet. Men pådriverne har snakket mye om å finne et norsk ord.

– Det trenger ikke å hete Shared Reading på norsk, det er ingen god grunn til det. Det engelske uttrykket dekker heller ikke alle aspektene ved denne formen for lesing. Og «deling» er i dag noe de fleste forbinder med å sende noe videre på nettet. Mitt personlige forslag er «nærlesing». Det er det flere grunner til. Lesingen foregå nær deg, og nær der du befinner deg. Dette bringer folk nær litteraturen og nær hverandre. Det er en nærende form for lesing.

– «Nærlesing» har vært et innarbeidet begrep i litteraturen der man går tett på tekster, og det gjør vi her. Men nå handler det ikke om å sette følelsene til side og gå analytisk til verks, denne lesingen handler om det motsatte. Om å være personlig og følelsesmessig orientert, sier Tangerås.

Også for erfarne lesere

Han understreker at det å lese sammen med andre i Shared Reading-sammenheng, åpner opp litteraturen på en ny måte også for erfarne og profesjonelle lesere.

– Shared Reading passer for alle, enten du har lest mye eller lite. Det er noe ved tidsånden nå, som gjør at dette vinner fram.

Tangerås jobber også med å etablere et skandinavisk forskningsnettverk.

– Vi har startet et uformelt samarbeid i Skandinavia knyttet til forskning på Shared Reading. Utstrakt forskning fra England og min egen doktorgrad viser at Shared Reading har en positiv effekt på psykisk helse. Nå blir det viktig å forske på dette i vår kontekst. Det er en viss kulturell og politisk forskjell her i forhold til Storbritannia. Dette er noe av det vi går i gang med nå.

Shared Reading har også funnet veien til OsloMet.

Kjell Ivar Skjerdingstad er professor på Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag ved OsloMet. Han ser et stort potensiale i Shared Reading-metoden. Foto: Privat

En del av utdanningen

Ifølge Professor Kjell Ivar Skjerdingstad er man i en fase hvor studentene involveres i hvordan metoden kan tenkes inn som et pedagogisk verktøy.

– Shared Reading er en metode som har overføringsverdi til flere områder, og gir øvelse i å lese, å lede, å lytte og å være til stede. Det er også viktig å lage et forskningsfelleskap i Norden med Shared Reading som utgangspunkt. Det skjer masse på feltet nå, og det er nok også fordi det svarer til noen basale behov i samtiden.

– Vi har hatt gjesteforelesninger om Shared Reading. I den forbindelse gjorde vi et interessant eksperiment nå i høst. Linda Schade Andersen holdt en enkelt lesegruppe for å demonstrere metoden. Det var tenkt som en smakebit, og det ble veldig godt mottatt.

– Flere av studentene ga uttrykk for at lesegruppen ga dem en fornyet opplevelse av hva litteratur kan være, sier Skjerdingstad.

Positiv respons

En rekke studenter henvendte seg også i etterkant og ville gjerne ta et leselederkurs.

– Det er foreløpig et ekstra tilbud til de som ønsker det. Hvis det viser seg å bli vellykket, er det noe vi vil ta videre. Da med en teoretisk overbygning hvor vi diskuterer styrker og svakheter ved Shared Reading i en norsk kontekst.

Den positive responsen er kanskje et uttrykk for at studentene har savnet et fokus på hva høytlesning kan være, både som formidlingsmetode og som en måte å bli kjent med seg selv på.

– Mange sider ved høytlesning er underkjent og har vært borte fra utdanningen. Dette er en måte å ta høytlesningen tilbake på, som åpenbart også resonnerer med leseombudsordningen. Som en av studentene sa, «det å bli lest høyt for, er ikke noe du slutter å sette pris på som 4-åring», sier Skjerdingstad.

Nærlesing

Han er klar for å finne et norsk ord for «Shared Reading».

– Thor Magnus Tangerås har mange gode argumenter for at «nærlesing» er et godt ord. I litteraturforskningen har det vært forbundet med en ensidig abstrahering fra litteraturen som fører vekk. Det har vel aldri vært meningen. Jeg tenker at dette er en god anledning til å ta vare på det gode i ordet «nærlesing».

Felles høytlesning kan sammenliknes med såkalt «mindfullness», å være til stede og finne en konsentrert ro.

Tilstedeværelse

– Kort fortalt kan man kanskje si at mindfullness handler om å gå inn og kjenne på tilstedeværelsen i egen kropp. I Shared Reading går man litt omvendt til verks. Gruppens oppmerksomhet forankres i noe utenfor kroppen, i litteraturen.

– En forankring som blir innmari sterk fordi du har høytlesningen og deltakerne som sitter konsentrert rundt bordet og følger med på teksten sammen. Deltakerne har en åpen og fordringsløs mulighet for å peke på ting i teksten; «dette minner meg om, det der det forstår jeg ikke, eller den setningen var utrolig fin», noe som også gir et rom for gjenkjennelse.

– Erfaring viser at det å møtes over en tekst som leses høyt der og da – med ydmykhet og lydhørhet i forhold til teksten og deltakerne – mens alle sitter samlet med teksten foran seg, det gir en unik konsentrasjon. Det gjør noe med folk.

– Når jeg har vært med i en lesegruppe, har det vært en form for skjellsettende opplevelse. Man kan si at det er estetisk opplevelse i praksis på linje med å gå i teateret, men du er mye mer deltakende i en lesegruppe, sier Skjerdingstad.

Han er tydelig på at dette er ikke løsningen på alle verdens problemer, eller svaret på alle menneskers personlige behov.

– Lesegruppene kan gjøre noe med deltakernes liv, noe som igjen gjør noe med måten du håndterer ditt eget liv på. Dette finnes det mye forskning på fra Storbritannia og Danmark.

Oversikt over lesegrupperAsset 1

Foreningen Leserne har ikke hatt tid til å lage en egen hjemmeside, men her er en oversikt over aktive lesegrupper. Kontakt gjerne leselederen hvis du ønsker nærmere informasjon.

Oslo: Deichman Hovedbiblioteket og Torshov.

Deichman Hovedbiblioteket har «drop-in-lesesirkel» annenhver tirsdag kl 17.30–19.00 i partall-uker. (Leseleder: bibliotekar Goro Aarseth)

Deichman Torshov har «drop-in-lesesirkel» annenhver tirsdag kl. 17.30–19.00 i oddetallsuker. (Leseleder: Mari Vannes)

Steinkjer bibliotek: Starter opp i oktober. (Leseleder: Kari Hortman)

Horten bibliotek: Starter en gruppe for fremmedspråklige kvinner 17. oktober og seks onsdager framover, kl. 13:00–14:30. (Leseleder: Heidi Kjuus)

Trondheim Folkebibliotek: Starter 4. oktober kl. 17:30–19:00, en gang i måneden fram til jul. (Leseleder: Stine Elise Solberg)

Tromsø bibliotek: Har planer om å forsøke shared reading i fengselet sammen med fengselsbibliotekaren. Er også i dialog med SMI-skolen på sykehuset. (Leseleder: Ellen Berg Larsen)

Et eget rom/Kirsten Muhle Litteratur, Kongensgate 37 i Sandefjord (ikke bibliotek) har grupper jevnlig, åpent for alle. (Leseleder: Kirsten Muhle)

Kvæfjord: Hver mandag på Kvæfjord frivillighetssentral, i samarbeid med Kvæfjord bibliotek. (Leseleder: Ellen Sletten)

Greveskogen videregående skole har shared reading ukentlig som prosjekt for innføringsklassene. (Leseleder: Kjersti Egge)

Sarpsborg Seniorskole, har «Lesefellesskap» hver onsdag. (Leseleder: Torill Stokkan)

Ullevål Sykehus: Lesegruppe for pasienter og pårørende i pasientbiblioteket hver tirsdag 13:30–15:00. (Leseleder: Linda Schade Andersen)