Søk Asset 1 Meny Asset 1
Illustrasjonsbilde: copyright, Shutterstock
Illustrasjonsbilde: copyright, Shutterstock
Vis bildetekst

Norsk Bibliotekforening på flyttefot

Snart flytter Norsk Bibliotekforening til Oslo sentrum. Målet er å få mer tid til samarbeid og bibliotekpolitisk arbeid. En liten revansj for nynorsken blir det også.

Når vi besøker generalsekretær Ann Berit Hulthin og leder Mariann Schjeide en av de siste dagene på gammel adresse, kan ingen av dem på stående fot stadfeste når Norsk Bibliotekforening flyttet inn i Biblioteksentralens lokaler i Malerhaugveien på Ensjø, nordøst i Oslo, men det må være en mannsalder siden, eller som Hulthin skyter inn, «ingen ser ut til å huske at vi har holdt til noe annet sted».* Lenge har de på grunn av omfattende møtevirksomhet med representanter fra lokallagene, spesialgrupper, media og politikere snakket om at foreningen bør ligge mer sentralt, og den 1. februar blir det en realitet. Da flytter de til Universitetsgaten 14 i Oslo sentrum.

Fakta om Norsk BibliotekforeningAsset 1

• Norsk Bibliotekforening er en interesseorganisasjon for alle som bryr seg om utviklingen i norske bibliotek, og har 3100 medlemmer (1000 av dem er institusjoner).

• Foreningens formålsparagraf er «å styrke og utvikle bibliotekenes posisjon i samfunnet, og fremme bibliotekenes interesser overfor offentlige myndigheter og samfunnet generelt».

• De holder nå til på Ensjø i Gamle Oslo bydel. Den 1. februar 2017 flytter de til Universitetsgaten i Oslo sentrum.

Kilde: nbf.no

Generalsekretær Ann Berit Hulthin og leder Mariann Schjeide i Norsk Bibliotekforening er godt i gang med nedpakkingen av kontoret og gleder seg til å ønske velkommen i Universitetsgaten 14 i februar.

– Det blir enklere å møtes

– Vi har folk som kommer fra hele landet, og det har vært litt krøkkete å komme opp hit. I sentrum kan vi å bruke mindre tid på å forlytte oss, og det blir enklere å møtes, forklarer Hulthin.

– Men vi har trivdes her på Malerhaugen, så at det skjer akkurat nå, skyldes at vi må ut siden huset er solgt og Biblioteksentralen og de andre selskapene i Bibliotekenes Hus flytter. Det har vært et spark bak til oss, legger Schjeide til.

En annen fordel, slik Hulthin og Schjeide ser det, er at de flytter inn i et bygg som huser andre interesseorganisasjoner og fagtidsskriftet Bok og Bibliotek. De blir med andre ord del av et kontorfellesskap der de kan dra nytte av hverandres erfaringer med å jobbe overfor politikere og media.

En aktør som blir lyttet til

Norsk Bibliotekforening er en forening for alle som mener bibliotek er viktig. Først og fremst jobber de politisk mot nasjonale og lokale politikere – og overfor media – for å øke interessen for bibliotek.

– Vi skal være vaktbikkje på bibliotekenes vegne, særlig når det gjelder budsjettnedskjæringer. Vi skal også være med å legge politiske føringer, for eksempel jobbe overfor stortingspolitikere når det gjelder statsbudsjettet. Og vi er en viktig høringsinstans når det blir lagt fram nye forslag om hva bibliotek skal drive med framover. Vi er en aktør som blir lytta til, understreker Schjeide.

Hulthin legger til at de i fjor kontaktet alle de politiske partiene som skulle lage nye partiprogram, og sendte dem et skriv om hva de syns er viktig i bibliotek. De fleste partiene har nå lagt ut en første versjon, og da følger Schjeide og hennes mannskap opp.

– En ting er å pushe bibliotek, men vi sier også fra hvis det er noe vi mener er feil. Venstre har for eksempel planer om å foreslå en ny skolebiblioteklov i sitt nye partiprogram, og at ansvaret for å følge den opp skal ligge under Kulturdepartementet. Vi er ikke imot en lov, men vi mener den bør ligge hos Kunnskapsdepartementet. Da forklarer vi hvorfor, sier Hulthin.

I alle krinker og kroker av landet

Selv om hovedkontoret snart kommer til å ligge midt i sentrum av hovedstaden, har foreningen femten adresser over hele landet. Det er antall lokallag, og Hulthin understreker betydningen av det lokalpolitiske arbeidet:

– Det bunner i det vi alltid kommer tilbake til, nemlig rammevilkårene. Og siden de bestemmes kommunalt, er det lett for stortingspolitikere å skyve det fra seg og over på kommunepolitikerne. Da blir det veldig mange vi skal prate med og overbevise. Lokallagene våre kan ta fatt i det når kommuner eller fylkeskommuner lager bibliotekplaner. De kjenner nærmiljøet og fylket sitt best.

Lokallagene ledes ikke nødvendigvis av biblioteksjefer, og det mener Hulthin og Schjeide kan være en fordel når det gjelder budsjettbehandlingsaker. Som biblioteksjef kan det være vanskelig å gå ut mot egne sjefer offentlig.

– Vi ser at lojaliteten til arbeidsgiver er noe som omdefineres stadig, og mange synes rett og slett det er ubehagelig å stå opp mot sin egen arbeidsgiver. Da er vi avhengig av å høre om det fra lokallagene våre, sier Schjeide, men legger til at hun ofte bistår biblioteksjefer direkte.

Still krav til bibliotekene

Schjeide tror kommunereformen, integrering og digitalt medborgerskap blir store biblioteksaker lokalt framover ved siden av utfordringer med gode rammevilkår. Hun har et stort ønske til lokalpolitikerne, og det er å stille ambisiøse krav til sitt bibliotek. Hun bruker mye tid på å fortelle kommunepolitikerne hva bibliotekene kan brukes til:

 – Det sitter så mange dyktige biblioteksjefer rundt om, og det er så mye kjekkere å jobbe for noen som forventer mer av deg enn det opplagte. I stedet for å elske oss til døde, så still noen krav til oss.

 – Ta flyktningsituasjonen som var i fjor, med bibliotekene har du allerede på plass en lokal institusjon som kan gjøre veldig mye for en liten del av integreringspengene som kommunen mottar. Men vi ser gang på gang at dette er noe vi må fortelle lokalpolitikerne, de tenker ikke på det av seg selv og kjenner ikke biblioteket sitt godt nok.

Revansj for nynorsken

Tilbake til den nært forestående flyttingen: Det er nemlig en kuriøs, liten sak som får nynorskbrukeren Schjeide til å glede seg litt ekstra.

– Det er faktisk en ombygd stall i Universitetsgaten 14 vi skal flytte til, et bygg inni bakgården der vi får vår egen etasje. Utenfor henger det en sånn blå plakett om at her ble det samla inn over 400 000 underskrifter under Foreldreaksjonen mot samnorskreformen i 1951, og nå flytter jeg inn med nynorsken min. Det er så kult at jeg skal være i den gården der, ler Schjeide.

 

* Et par dager etter intervjuet fikk vi en epost fra Hulthin der hun har sporet opp svaret: Norsk Bibliotekforening flyttet til Malerhaugen i januar 1973.