Søk Asset 1 Meny Asset 1
Foto: illustrasjonsbilde, copyright, Shutterstock
Foto: illustrasjonsbilde, copyright, Shutterstock
Vis bildetekst

Slik formidler du lettleste bøker

– Du kan fort føle deg sykemeldt når andre sier at du trenger en bok som er enkel å lese, og jeg har sjelden hørt barn eller ungdom spørre etter lettleste bøker. Det er gjerne voksne som spør; foreldre, lærere eller tanter som er urolige for barnets leseutvikling, sier Anne-Stefi Teigland, som er førstelektor ved lærerutdanningen på Høgskolen i Bergen.

I tillegg til å undervise kommende lærere i barnelitteratur, har Teigland arbeidet lenge med formidling i skole-, bibliotek- og forlagssammenheng. Hun ser klart behovet for lettleste bøker til lesesvake eller uerfarne lesere, men mener man bør være forsiktig med å bruke begrepet i selve formidlingssituasjonen.

Markedskonsulent Nina Therese Kvil er redaktør for Biblioteksentralens lettlestkatalog over utenlandske bøker og har tidligere jobbet i bokhandel i flere år. Hun deler langt på vei Teiglands historie:

– Vi fikk nesten ingen spørsmål om lettlest. Derimot var korte bøker en gjenganger.

Teigland og Kvil understreker at det ikke finnes noen endelig fasit når det gjelder å formidle lettleste bøker, som er like sammensatt som all formidling. De har likevel noen enkle råd å dele med andre formidlere, basert på egne erfaringer med denne typen litteratur.

FaktaboksAsset 1

  • Lettlestboka har ifølge nettleksikonet Wikipedia eksistert siden 1950-årene.
  • Samlaget begynte å gi ut lettlestserien Sirius på 1970-tallet.
  • De første utgivelsene hadde lesesvake barn som målgruppe og skulle gi disse et kvalitetstilbud.
  • I dag florerer det av lettlestserier. Bøkene retter seg ofte til barn og ungdom som har knekt lesekoden, men som trenger lesetrening for å bli erfarne lesere, enten på sitt eget morsmål eller som del av språkopplæring.
  • Bøkene kjennetegnes ofte av kort lengde, lite tekst per side og en oversiktlig fortellerstruktur, men er ikke nødvendigvis tilrettelagt for målgrupper med særskilte lesevansker.

Kilde: Wikipedia og artikkelen «Lettlestbøker – for hvem?» av Anne-Stefi Teigland i antologien «Skapt for å deles. Om tilrettelagt litteratur».

1. Fortell om bokas lesetempo

– I stedet for å si at boka er enkel eller lettlest, kan du formidle noe om hvordan det oppleves å lese boka, råder Teigland, og legger til:

– Jeg kan for eksempel si om en bok som er ganske lang, 2–300 sider, at denne boka kan du lese på full speed, den er konsentrert rundt handlingen, «så skjedde det, så skjedde det». Om andre bøker kan jeg si at det er få sider i boka og at setningene er korte, men at innholdet krever at du leser boka sakte for å få det med deg. Begge disse bøkene kan passe for lesere som trenger et språk som ikke er tungt eller fullt av vanskelige begreper, men jeg gir dem et valg mellom ulike lesealternativer. Det tror jeg er viktig.

Anne-Stefi Teigland, førstelektor ved lærerutdanningen i Bergen

2. Gi alternativer

Dette er et råd Kvil stiller seg bak:

– Gi alltid den som er på utkikk etter en bok alternativer. Det gir initiativet tilbake til den som spør, det blir i større grad deres eget valg, ikke noe som er påtvunget dem fra andre.

3. Bruk lesernes interesser og preferanser

Hvis formidlingen skjer ansikt til ansikt med eleven, kunden eller låneren, mener Kvil en samtale om interesser er et godt utgangspunkt:

– Når du syns lesing egentlig er skummelt, kan det å finne noe som oppleves som kjent og kjært fra andre livsområder være viktig. Spiller du fotball, går du på ballett, har du vært i Paris, liker du action eller elsker du gåter?

Ifølge Kvil er det heldigvis langt flere bøker og emner å velge mellom for alle aldersgrupper blant de seriene som gis ut som lettlest i dag enn for bare noen år siden. Hun råder deg også til å se på bøker til yngre målgrupper, men advarer:

– Her må du passe på: Innholdet må stemme og ikke oppleves som for barnslig. Mange faktabøker om bestemte emner vil kunne fungere på tvers av aldersgrupper og gi gode leseropplevelser.

4. Tips om billedbøker

– De siste årene har det blitt mer vanlig å forme lettlestbøkene som billedbøker, enten det er snakk om nyskapte lettlestbøker eller om billedbøker som utgis på nytt i et lettlestkonsept som leseløver eller lesehesten. En fortelling kan også formidles visuelt, sier Teigland, som knytter denne trenden til det utvidede tekstbegrepet:

– Vi bruker bildene til å etablere fortellingens mening. Det kan være en stor fordel når den verbale teksten er en utfordring.

5. Engasjer med godt innhold

– Den lettleste boka må, som alle bøker, være godt fortalt. Den må skape interesse og motivere leseren, sier Teigland. Hun bruker bokas layout som eksempel. Layout er et virkemiddel som kan lette leseprosessen, og et kjennetegn ved mange lettlestbøker er mye luft på sidene og korte avsnitt. Men dette er ikke nok i seg selv, understreker Teigland, den luftig layouten og pausene i teksten må være motivert av handlingen eller innholdet for å fungere. Pausene må gi mening, og boka må oppleves som god:

– Da blir det viktigere å formidle at boka engasjerer enn at den er lettlest.

Også Kvil trekker fram den gode fortellingen som viktig når lettlestbøkene skal formidles, men legger til:

– Utfordringen er å finne bøker som er korte og enkle og samtidig virkelig gode på innhold, slik at de holder på interessen gjennom hele boka.

Hun trekker fram utgivelsene til det britiske forlaget Barrington Stoke som et positivt eksempel:

– Forlaget gir oppdrag til kjente og populære forfattere som skriver i ulike sjangre, og har spesialisert seg på lettlest og bøker til dyslektikere. Du behøver ikke å være så god i engelsk for å lese bøkene, samtidig er fortellingene fengende og har godt fortellerteknisk håndverk.

nina-therese-kvil

Ta kontakt

Nina Therese Kvil
markedskonsulent
nina.therese.kvil@bibsent.no
22 08 34 32