Søk Asset 1 Meny Asset 1
Tall fra 2016 viser at hver femte lånte bok på Stavanger bibliotek er en e-bok.
Tall fra 2016 viser at hver femte lånte bok på Stavanger bibliotek er en e-bok.
Foto: copyright, Stavanger bibliotek
Vis bildetekst

– Vi må ta sjanser med den elektroniske boksamlingen

I Stavanger er de ikke i tvil om at bibliotek bør satse på e-bøker. De kan vise til imponerende utlånstall.

Stavanger bibliotek har på kort tid skapt et publikum til e-boksamlingen sin. Biblioteket startet med e-lån påsken 2013, og snaue to år etter, i 2015, var utlånet kommet opp i 29 790 e-bøker på årlig basis. Det er best i landet, ifølge bibliotekets egne hjemmesider, og tallene øker. Så langt i 2016 er hver femte lånte skjønnlitterære bok på biblioteket en e-bok. Hvilke erfaringer og grep er det som ligger bak en slik suksess?

Ildsjelene

På spørsmål om hvorfor biblioteket har lykkes så godt med e-bøker, trekker Mette Langeland, koordinator for samlingsutvikling ved Stavanger bibliotek, fram den sterke viljen til å satse som det aller viktigste:

– Vi ville det så veldig, og lot ikke all uroen rundt e-bøkene stoppe oss. Flere av oss brente for e-bøkene lenge før det ble mulig å låne dem ut, og snakket dem opp blant kollegaene våre. Da muligheten så kom, var vi raske til å hoppe på. Det var ikke noe som ble tvunget på oss. Det var mer: yes, endelig får vi lov.

Mette Langeland, samlingskoordinator ved Stavanger bibliotek

En forutsetning for å sette i gang, utover den teknologiske utviklingen, var Forleggerforeningens anbefalte lisensmodell for e-utlån som muliggjorde avtaler med forlag og opphavspersoner, i første omgang i en prøveperiode. Denne modellen er nå under avvikling, og nye forslag til anbefalte modeller debatteres på diskusjonslisten Biblioteknorge og andre steder. For flere bibliotek kan det virke usikkert å bruke tid og penger på e-bøker akkurat nå, men Langeland mener vegring ikke er veien å gå:

– Vi vet ikke hva vi har å gjøre med om fem–ti år, og derfor mener jeg vi må prøve oss fram. Og det er det viktigste, vi må ikke stå stille og vente og se hva som kommer, hvilke avtaler som blir laget. Vi må satse i de mulighetene vi har, og finne ut på veien hva en elektronisk boksamling er. For hva en fysisk boksamling er vet vi godt, den må vi bare tilpasse hele tiden, mens den elektroniske må vi ta mange sjanser med.

Alle ansatte må lese e-bøker

En annen grunn til at biblioteket har klart å fenge publikum med e-bok-tilbudet sitt, mener Langeland er at alle ansatte, ikke bare ildsjelene, måtte involvere seg og at ledelsen fremmer en kultur der nettopp eksperimentering står i sentrum.

– Ledelsen vil at vi skal teste ut ting, og gjør det også mulig for oss. Alle ansatte på biblioteket har i dag sitt eget nettbrett. Det brukes til å lese e-bøker, men er også ledd i ledelsens ønske om at vi som jobber her skal være aktive formidlere i sosiale medier, forteller Langeland og legger til:

– Alt blir mye bedre hvis du kan det selv. Da vi skulle begynne med utlån av e-bøker, holdt vi kurs og alle ansatte måtte begynne å lese bøker på mobilene sine eller på nettbrettet. Det er viktig i møte med publikum at vi er trygge på det tekniske og at vi selv syns det er gøy å lese e-bøker. Det smitter.

Når kjernebrukerne

Biblioteket har så langt ikke hatt kampanjer rettet mot bestemte målgrupper, kanskje med et lite unntak av elever på videregående skole. Før tilbudet var en realitet, trodde Langeland med flere at e-bøkene ville appellere spesielt til ungdommer. Det viste seg å være feil.

– Det er først og fremst de som låner papirbøker som også låner e-bøker. Det vil i stor grad si voksne kvinner. Men det har også kommet godt voksne, eldre menn for å låne. Flere av dem hadde aldri hatt lånekort, eller ikke brukt det på mange år. Sånt er selvsagt morsomt, ler Langeland, som understreker at du finner e-boklånere innenfor alle målgrupper på biblioteket.

Mobile lesere

For Langeland er det heller ikke et argument mot e-bøkene at de i særlig grad når bibliotekets kjernebrukere. Fordelen med e-bøker er at leserne kan utvikle nye lesevaner og få flere anledninger til å lese, noe som opplagt er en oppgave for bibliotekene, hevder Langeland. Den påstanden bygger hun også på egne erfaringer:

– Jeg leser mer enn jeg gjorde før og på andre tidspunkt. Sitter jeg og venter på bussen tar jeg opp mobilen og leser en bok. Det viser seg også at det er overraskende mange av lånerne våre som leser de lånte bøkene på mobilen sin, nærmere en tredjedel. Med e-bøker har du alltid en bok, og vi ser også at mange låner e-bøker til ferier og reiser.

Lignende erfaringer bekreftes i en undersøkelse om lesevaner utført av det amerikanske forskningsinstituttet Pew Research Center og publisert i artikkelen The rise of e-reading. Der svarer hele 73 prosent av de som leser både papir- og e-bøker at de foretrekker e-bøker framfor papirbøker til reiser, mens 81 prosent av de samme leserne velger papirbøker til høytlesing med barn. Leserne pendler med andre ord mellom ulike format avhengig av situasjon og formål med lesingen. Det er en virkelighetsoppfatning Stavanger bibliotek er godt i gang med å implementere i samlingsutviklingen sin.

Formidling i forlengelse av lesernes egeninnsats

Når planene legges videre på Stavanger bibliotek, betraktes ikke lenger e-bøkene som et særskilt tilbud utenom resten av samlingen. Nå er det muligheten til formidling og til å utvide publikums lesevaner også innholdsmessig som står for tur.

– Vi opplever at e-bøkene har blitt en naturlig del av samlingen. Stavanger bibliotek har en relativt stor samling av e-bøker, og lånerne finner i stor grad fram til dem uten hjelp fra oss. Men framover ønsker vi å arbeide i forlengelse av denne «egeninnsatsen» til lånerne og finne metoder for formidle klassikere og bøker vi syns er ekstra gode, avslutter Langeland.

Norske e-bøker til utlån i bibliotek kan bestilles i nettbutikken til Biblioteksentralen.

Kommentar til tallene i artikkelen: Når det refereres til at hver femte utlånte skjønnlitterære bok er en e-bok , er dette tall som gjelder for skjønnlitteratur for voksne.