Søk
Close this search box.

7 eksempler på innholdsdeling mellom bibliotek i Libry Content

Det tar tid å formidle bøker og «reklamere» for arrangement og andre bibliotektjenester. Hvordan kan vi gjøre det enklere å dele formidlingsinnhold og dermed lette arbeidsmengden på det enkelte bibliotek?
Illustrasjonsbilde: Unsplash+/Getty Images

Først en oppklaring rundt begrepet innholdsdeling: Innhold kan brukes synonymt med medier. For eksempel er innhold på strømmetjenesten Netflix hovedsakelig filmer og tv-serier. Og når bibliotek snakker om innhold, er det gjerne innholdet i samlingene det refereres til: bøkene, filmene, tidsskriftene osv.

Men det er ikke dette vi mener med deling av innhold i denne artikkelen.

Her snakker vi om det innholdet bibliotekene skaper når dere formidler eller forbereder formidling. Det kan være (digitale) bokanbefalinger, metadata, videoer, etc.

Libry Content legger til rette for innholdsdeling

I Libry Content, som er et CMS og en nettsideløsning for bibliotek fra Biblioteksentralen, er innholdsdeling et satsingsområde.

Biblioteket ditt kan med løsningen lage nettsider med visuelt og verbalt formidlingsinnhold produsert av flere aktører:

  • innhold laget av ansatte på eget bibliotek
  • innhold laget av bibliotekarer og bibliotek i hele landet
  • innhold laget av Biblioteksentralen og andre sentrale aktører

Selv med få ressurser kan det lokale biblioteket på denne måten få nettsider som er oppdaterte, aktuelle og inspirerende.

Sjekk for eksempel Tysnes bibliotek eller Sandnes bibliotek. Dette er eksempler på bibliotek av veldig ulike størrelse, et lite og et stort, som bruker Libry Content. Begge er smashing, spør du oss.

Her er 7 eksempler på hvordan formidlingsinnhold gjenbrukes og deles i Libry Content.

1. Gjenbruk av lokalt innhold – lag det én gang, publiser det mange steder

Innhold som kontaktinformasjon, åpningstider og lokale arrangement må det lokale biblioteket skape selv. Det er informasjon som varierer fra bibliotek til bibliotek.

I Libry Content er det enkelt å legge inn dette innholdet, slik at det går raskt og biblioteket vet at tekniske krav til universell utforming er godt ivaretatt.

Les også: Tilgjengelighetserklæring for bibliotek

En annen fordel med CMS-et er at bibliotekets andre kommunikasjonskanaler, både digitale og fysiske, kan hente dette lokale innholdet «automatisk».

Bibliotekets nettsted er bare en av kanalene. Appen Biblioteket er en annen. Bokmerker med leseanbefalinger en tredje. Vi jobber med løsninger slik at det samme innholdet enkelt kan hentes og gjenbrukes på bibliotekets infoskjermer, nyhetsbrev og sosiale medier.

Det letter ikke bare arbeidsmengden. Biblioteket framstår også mer konsekvent og helhetlig på tvers av alle kommunikasjonsflater.

2. Deling av leseforslag som lages i Libry Content

Når et bibliotek har lyst til å trekke fram en tittel fra samlingen sin og anbefale den spesielt, kan dere lage et leseforslag og skrive en fristende «teaser» til bibliotekets nettsider i Libry Content.

Dermed har vi fått en «base» med korte og gode anbefalinger skrevet av bibliotekarer.

Dette innholdet gjenbruker vi under informasjonen om den anbefalte tittelen på alle Libry Content-bibliotek. På denne måten berikes formidlingen også på nettsidene til bibliotek som ikke har mulighet til å skrive anbefalinger. Og alle får langt flere anbefalinger enn de ville klart å lage alene.

Se eksempel på anbefaling skrevet av og publisert på Haugesund bibliotek

Se anbefalingen gjenbrukt på bokas side hos Holmestrandbibliotekene

3. Videoer fra kulturfondstafetten

Kulturfondstafetten er del av prosjektet «Formidlingskompetanse i folkebibliotek» (FiF). Bibliotekarer i hele landet har laget nær hundre videoboktips der de formidler bøker fra innkjøpsordningene. 

Libry Content har nylig fått en løsning på plass, der videotipsene automatisk hentes inn på bibliotekenes nettsider for bøkene det gjelder.

Se gjenbruk av en kulturfondvideo på Hå biblioteks nettsider

4. Inspirerende bruk av data fra Forrigebok

Forrigebok er et digitalt verktøy og en felles digital dugnad for å samle formidlingsdata til bøker.

Verktøyet bygger på lesersørvis. Dette er en metodikk der bibliotekansatte blant annet bruker kunnskap om det som har appellert ekstra til leseren ved bøkene hen har lest, til å finne nye bøker som kan friste til mer lesing.

Hvis leseren fristes av raskt tempo, karakterdrevet handling, hyggelig stemning, poetiske formuleringer eller andre appellfaktorer, trenger vi beskrivelser av bøkene (data) som sier noe om disse egenskapene. Det registrerer bibliotekarer i hele Norge i Forrigebok.

Libry Content henter dataene fra Forrigebok inn på bibliotekenes nettsider der det er aktuelt. Dette skjer selv om de ansatte på biblioteket ditt verken har hatt tid eller mulighet til å legge inn noe i Forrigebok selv. Igjen: innsatsen til én bibliotekar på ett bibliotek kan hjelpe lesere, lånere og formidlere på alle bibliotek gitt gode løsninger for innholdsdeling.

Se eksempel på bruk av Forrigebok-data for å beskrive bokas leseopplevelse og gi forslag til bøker som kan ligne på nettsidene til Meieriet bibliotek

5. Standardbeskrivelser av digitale tjenester

BookBites, Filmoteket, Verdensbiblioteket og PressReader er eksempler på digitale tjenester som mange av bibliotekene i Norge tilbyr.

For denne typen tjenester lager vi i Biblioteksentralen oppdaterte beskrivelser som bibliotekene i Libry Content kan gjenbruke, enten helt og fullt eller som utgangspunkt for egen beskrivelse. Det sparer mye tid, kanskje spesielt i overgangen til nye nettsider.

Se hvordan på Tønsberg og Færder bibliotek

6. Felles kampanjeinformasjon som innholdsdeling

Libry Content har egen kampanjemodul. Mange kampanjer er lokale, men for kampanjer som går på mange bibliotek, lager vi innhold som alle kan gjenbruke, slik at det er enklere å «reklamere» for kampanjen.

Dette gjelder for eksempel et eget Sommerles-banner og årlig julekalender.

7. Metadata og metadatabrønn

Alle biblioteknettsider trenger beskrivelser av mediene de har i samlingen sin. Tradisjonelt er dette omtalt som katalogdata eller metadata. Og her har Biblioteksentralen siden slutten av 1950-tallet vært en svært viktig aktør for å finne fellesløsninger for bibliotekene.

De siste årene har vi utvidet rollen vår, mye på grunn av mulighetene som ligger i den digitale utviklingen. I tillegg til å produsere data utvikler vi nå en verkbasert databrønn til alle typer medier i bibliotekenes samlinger – bøker, filmer og musikk, norske og utenlandske, digitale og fysiske.

Mange ulike aktører kan produsere dataene, for eksempel norske og utenlandske utgivere og distribusjonstjenester, bibliotek, filmtjenester, sentrale aktører som oss med flere.

Arbeidet vårt er å lage god infrastruktur for å samle, kvalitetssikre og verkifisere dataene, slik at det er enkelt å gjenbruke dem i bibliotekenes ulike formidlingstjenester, som for eksempel nettsider.

Bibliotekene trenger da i liten grad å bruke ressurser på å vedlikeholde katalogdata lokalt i sine systemer.

Det betyr også at vi endelig kan få til gode søk på tvers av fysiske og digitale samlinger ett sted på bibliotekets egen nettside, noe som har vært en drøm i bibliotekmiljøet like lenge som internett (nesten i alle fall;)

Ta kontakt med oss for en digital presentasjon

Det er veldig enkelt for biblioteket ditt å komme i gang med nye nettsider i Libry Content. Ta gjerne kontakt med oss for en demo. Det er helt uforpliktende, og presentasjonen tar under én time:)

Klikk her for å bestille tid i kalenderen til en presentasjon

Les også

Et døgn på biblioteket

Den 27. februar besøkte vi hovedbiblioteket i Tønsberg og Færder for å ta pulsen på de store ordene om livslang læring, kulturutvikling, tilhørighet og demokrati.

Et formidlingssystem vokser fram

Ambisjonene for hva bibliotekene og Biblioteksentralen kan få til sammen av formidling til innbyggerne i Norge er høye. Arbeidet med et felles system for digital infrastruktur i folkebibliotek startet forsiktig før 2020 og skøyt fart i 2023.