Søk
Close this search box.

Slik setter vi alderskoder på bøkene

Biblioteksentralen får med jevne mellomrom spørsmål om hvordan vi bestemmer alderskoder til barnebøker. Vi deler gjerne praksisen vår.
Shutterstock.com

Denne artikkelen er tidligere publisert på bibbinytt.no.

Barneleserne er som folk flest unike individer. Det er aldri alderen alene som bestemmer om en bok passer for den enkelte. Modenhet, leseferdigheter, erfaringer, preferanser og interesser vil spille inn og være avgjørende for om en bok som for eksempel «Harry Potter» passer best når du er 7 eller 14 år, eller om den passer i det hele tatt.

De fleste er likevel enige om at det er nyttig for lånerne å få en pekepinn om alder. Derfor har Biblioteksentralen i en årrekke satt alderskoder eller aldersmerking på barne- og ungdomsbøkene.

Biblioteksentralens praksis er innarbeidet gjennom mange års formidling av barne- og ungdomslitteratur gjennom salg og katalogisering av bøker til bibliotekene. Biblioteksentralen har alltid måttet holde seg orientert om nye utgivelser og det som rører seg på litteraturfeltet. Når folke- og skolebibliotek bruker metadataene våre enten i søk eller som del av en bokpresentasjon eller annen formidling, er det selvsagt svært viktig for bibliotekene at den målgruppa vi har satt, oppleves som relevant.

Dette er kodene vi bruker

I Biblioteksentralen følger vi kodene som er angitt i utvekslingsformatet Normarc:

aa: Barn 0–3 år
a: Barn 3–6 år
b: Elever på 1. til 3. klassetrinn (6–9 år)
bu: Elever på 4. til 5. klassetrinn (9–11 år)
u: Elever på 6. til 7. klassetrinn (11–13 år)
mu: Elever på ungdomstrinnet (13–16 år)

Disse kodene har vært brukt i flere tiår og gjør at alderskodene er konsekvente og konsistente over lang tid. Et slikt system gjør selvsagt også at alderskodingen av og til kan oppleves lite fleksibel og ikke passe hundre prosent med den boka en sitter og vurderer.

Lagt til 16. mars 2023: Fra og med mars 2023 katalogiserer vi også med denne koden:
vu: Eldre ungdom i videregående skolealder og unge voksne

Les også: Unge voksne – ny målgruppe hos Biblioteksentralen

Alderspenn

Alderskoder som brukes angir aldersspennet, altså ikke en konkret alder, men at målgruppa for boka er mellom for eksempel 3-6 år. Barne- og ungdomsbøker vil i mange tilfelle kunne leses i ulik alder, og mange bøker får derfor flere alderskoder («a,b» eller «b,bu» for eksempel), slik at aldersspennet blir bredere enn det man har innenfor én av kodene.

Vi setter generelt målgruppa for alder heller litt for vid enn for snever. Hvis vi tenker at mange 7–8-åringer kan ha glede av en bok, setter vi «a,b», selv om «kjernemålgruppa» er 3–6 år. Å ha litt videre aldersspenn på bøkene har også vært et ønske fra bibliotekene.

Det vil dermed alltid være en del lesere (de sterkeste leserne/lesere som er moden for sin alder) som vil få treff på bøker som føles for barnslige for dem. Men vi tenker at gode/modne lesere ofte vil klare å finne bøker de interesserer seg for ved å gå litt opp i alder. Vi tror det er lettere enn at mange lesere får treff på bøker som språklig og innholdsmessig føles alt for avanserte og krevende for dem.

Hvem vurderer?

Det er aldri bare én person som bestemmer alderskoden vi setter på. Bøkene blir først lagt inn i vår nettbutikk og en markedskonsulent med barne- og ungdomsbøker som spesialfelt legger på alderskoder basert på opplysninger fra forlaget og egne vurderinger. Ofte (særlig på norske utgivelser) har forfatter og forlag en klar formening om målgruppe på bøkene. Dette forholder vi oss selvsagt til.

Når utgivelsen foreligger, kommer bøkene til katalogisering. Da vurderer en bibliotekar boka på nytt, før katalogposten til slutt blir korrekturlest av en annen bibliotekar og opplysningene gjennomgått en siste gang. Til sammen har vi stor bok- og målgruppekompetanse. Ikke dermed sagt at det ikke kan glippe, men alderskodingen (særlig på norske bøker) baserer seg på en grundig vurdering.

Hva ser vi på?

De som jobber med dette i Biblioteksentralen har alle bibliotekarutdanning og/eller utdanning fra litteratur eller markedsføring. I tillegg til erfaring fra bibliotek, forlag, bokhandel e.l. som gjør at en sitter på mye kunnskaper og erfaring.

Typiske kjennetegn og trekk ved bøkene som ligger til grunn for aldersmerkingen på bøkene, kan være

  • omtale, baksidetekst, konkret aldersmerking som står trykt på
  • utseendet på boka (omslag, illustrasjoner, skriftstørrelse etc.)
  • tekstmengde på hver side
  • antall sider
  • språklige kjennetegn (har boka enkle eller lange setninger, enkelt eller komplekst språk?)
  • handling/tema for boka (henvender boka seg gjennom handling og tema til en bestemt aldersgruppe?)
  • alder på hovedpersonen(e) kan være en grei pekepinn
  • er boka tenkt som egenlesing eller høytlesing?
  • hva sier omtaler, anmeldelser etc?

3 eksempler på hvordan vi setter alderskoder

Eksempel 1: Bøker for barn 0–3 år

Bøker for denne målgruppa kjennetegnes ofte av kartonerte, solide bøker med få sider, sterke klare farger, lite tekst (bare enkelt ord eller korte enkle setninger). Bøkene har ofte til hensikt å bidra til språkopplæring og begrepsforståelse. Ofte får disse bøkene sjanger P (pekebok). Bøkene er beregnet på samspill mellom en voksen og barnet, der den voksne peker eller sier ord og setninger høyt, og barnet peker og gjentar. Ideelt sett skulle denne typen bøker hatt alderskode 0–2 år, for en 3-åring har som regel allerede blitt for gammel til disse bøkene.

De enkleste billedbøkene med korte setninger og litt mer enn bare ett ord på hver side, eller som er helt enkle fortellinger får gjerne kode «aa,a» (0–6 år). Disse bøkene passer aller best for barn fra 2 til 4 år. De enkle fortellingene tar som regel utgangspunkt i det nære og kjente. De handler om hendelser knyttet til erfaringer barna kan relatere seg til og som de møter i hverdagen, ofte knyttet til familieliv, barnehage og lignende. Eksempler er bøkene om Thomas og Emma, Brillebjørn og Karsten og Petra.

Eksempel 2: Bøker for barn 3–6 år

Billedbøker med en litt lengre, sammenhengende fortelling får oftest enten «a» (3–6 år) eller «a, b» (3–9 år). Det som skiller disse to vil være mengden tekst og kompleksiteten i språk og tema, alderen på hovedpersonene, samt tematikken. Bøker for førskolebarn vil alltid være billedbøker/gjennomillustrerte bøker. Det samme vil gjelde for mange i de første skoleårene når illustrasjoner og bilder er viktig støtte og motivasjon når en er i lesestartfasen. Bøker med mange illustrasjoner vil prege en god del av bøkene for barn på hele småskoletrinnet og delvis også på mellomtrinnet.

Eksempel 3: Høytlesingsbøker vs. egenlesingsbøker

Høytlesingsbøker skiller seg litt ut i forhold til en del av kriteriene ovenfor. Bøker som er gitt ut med tanke på høytlesing (ev. gode lesere) kan skille seg ut på den måten at hovedpersonen kan være liten, fortellingene og tematikken er gjerne mer kompleks, det kan være mye tekst, og boka trenger ikke å være illustrert. Slike høytlesingsbøker passer ofte for barn i mange aldre og får ofte et bredere aldersspenn. Eksempler på slike bøker innbefatter mange av våre gamle barnebokklassikere som for eksempel Roald Dahl og Astrid Lindgren, samt nyere barnebokklassikere som Harry Potter og Tonje Glimmerdal.

Les også

Simon Stranger på scenen på høstens bokdager i Biblioteksentralen.

Inntrykk fra høstens bokdager i Bibliotekenes Hus

– Det har vært utrolig fint å møte alle de som jobber med litteratur og formidling hver dag og som gjør en så viktig jobb med å fange unge lesere, sier Simon Stranger. Han var en av forfatterne som deltok på bokdagene høsten 2024.

Brukerinnsikt gjennom dialog

Det nye brukerpanelet og tiltaket «Ukas bibliotek» gir oss bedre innsikt i hva bibliotekene trenger i utviklingen av nettsider og digital formidling, forteller Ane Drabløs Pettersen i Biblioteksentralen.