Biblioteksentralen har siden 2020 arbeidet med å lage et vokabular for appellfaktorer og utvikle Forrigebok, et digitalt verktøy for å jobbe med lesersørvis og registrering av appellfaktorer knyttet til bøker i norske folke- og skolebibliotek.
Er boka for eksempel mørk og brutal, eller ettertenksom og morsom?
Det er data som kan brukes på nytt og på nytt en rekke steder der bøkene formidles.
Et viktig fagfellesskap i bibliotek
Forrigebok har raskt blitt et viktig fagfelleskap, der hundrevis av bibliotekansatte sammen skaper en stadig voksende database med leseopplevelser og «readalikes» (leseforslag). Verktøyet ble lansert forsommeren 2022 og har i skrivende stund over 4000 registreringer.
Mange bibliotekarer bruker verktøyet til å lage fysiske utstillinger og brosjyrer, og til å gi leseforslag i formidlingssamtaler og bokprater.
Nå ønsker Biblioteksentralen å ta dette et steg videre og lanserer et nytt API der Forrigebok-dataene kan hentes ut maskinelt.
Hva kan du bruke åpne data fra Forrigebok til?
Mulighetene er mange. Vi henter for eksempel data fra Forrigebok inn i nettsider som bygges i Libry Content. Dette er en formidlings- og nettsideplattform til bibliotek som utvikles av Biblioteksentralen. Sist ut på plattformen er Voss bibliotek.
Sjekk hvordan Forrigebok-data blir brukt i leseforslag på hjemmesiden til Voss
Andre enn oss vil se nye muligheter med dataene. I Trondheim planlegger biblioteket å bruke dataene i innleverings- og sorteringsanlegg. På OsloMet er Forrigebok-data brukt i forbindelse med studentoppgaver i faget «Metadata og interoperabilitet».
Hvorfor er det viktig å dele data?
Det har vært viktig for Biblioteksentralen at dataene som bibliotekansatte legger inn skal kunne hentes ut av bibliotekene (og andre). Det er flere grunner til at åpne data er et viktig premiss.
For det første er dette et dugnadsprosjekt. Biblioteksentralen tar kostnadene knyttet til utvikling og design, men innholdet – dataene – skaper vi sammen. Dugnader skal alle tjene på.
Biblioteksentralen er dessuten eid av nesten alle norske kommuner og grunnlagt for å støtte bibliotekenes samfunnsoppdrag og oppgaveløsing. Vi skal forenkle interne arbeidsoppgaver, hjelpe bibliotekene med å dele på arbeidet sitt og inspirere folk til å oppdage bøker og fremme lesing.
For det tredje er åpne data lite tilgjengelige for gjenbruk i folkebibliotek. Vi tror dette først og fremst skyldes de tekniske løsningene miljøet har hatt. Delekulturen i bibliotek er grunnleggende sterk. Vi har stor tro på at åpne data vil føre til mer kreativitet og flere nyvinninger i bibliotek.
Men hva betyr åpne data, egentlig?
Åpne data betyr at de er enkle å få tak i maskinelt for alle. Dataene er ikke låst inne i et lukket system. Du trenger ingen nøkkel. Huset står åpnet, som en selvbetjent DNT-hytte til fjells. Men det betyr ikke at dataene alltid er gratis.
Utviklingen av Forrigebok har vært og er en stor kostnad for Biblioteksentralen, som involverer mange ansatte.
Likevel er Forrigebok-API-et lisensiert under en ikke-kommersiell lisens. Det vil si at ikke-kommersielle institusjoner som bibliotek, universiteter og ideelle organisasjoner kan hente og bruke data helt gratis. Kommersielle aktører må betale.
Også for disse kommersielle aktørene er det en stor fordel at dataene er åpne. De må ikke kontakte oss for å utforske API-et. De kan teste dataene i sine systemer og få ideer helt uavhengig av oss. Også for dem er hytta åpen, men de må legge igjen en slant i koppen når de går.
Bokmål og nynorsk
Fra april 2023 fins vokabularet fra Forrigebok både på bokmål og nynorsk. Det gjelder også for dataene i API-et.
Er du klar?
Har du eller organisasjonen din en idé til hvordan dataene kan brukes, er det med andre ord bare å sette i gang.