Den nye utviklingsavdelingen vår vokser raskt og teller nå over tjue hoder. Gjengen av designere, utviklere, bibliotekarer og produkteiere skal bygge tjenester som støtter bibliotekenes samfunnsoppdrag, og bidra til at flere bruker biblioteket sitt. Avdelingen ledes av Jonas Svartberg Arntzen, som kom til Biblioteksentralen fra Deichman for to år siden.
Dette jobber avdelingen mest med nå:
- å bygge infrastruktur for å samle inn, kvalitetssikre og dele data om bøker fra ulike kilder, for eksempel data som er skapt hos bibliotekene, forlagene eller hos oss
Her kan du bli litt bedre kjent med folka våre og hvorfor de jobber med bibliotek.
For bibliotek er alle i samfunnet målgruppe. Det er et enormt mangfold som du ikke finner i så mange andre institusjoner. Og selv om det kan være morsomt for en designer å dykke ned i én målgruppe, er det å lage noe for alle en av de største utfordringene vi kan få. Det tror jeg er en drivkraft for oss som jobber i Biblioteksentralen.
– An-Tim, designer
Designerne våre
Hele avdelingen jobber designdrevet og bruker metoder fra designfaget – ikke bare designerne. Det vil si at tjenesteutviklingen vår skal basere seg på dyp innsikt i brukerens behov, at tjenestene forbedres kontinuerlig gjennom brukertesting og at løsningene arbeides fram gjennom tverrfaglig samarbeid.
Les intervju med Katrine: Tjenestedesign skal gi folk en enda bedre opplevelse av biblioteket
Ane, An-Tim, Emilie og Katrine har likevel et spesielt ansvar for å se på tjenestene med brukernes «øyne». De skaffer oss innsikt, lager prototyper og brukertester. De har erfaring fra tjenestedesign, digitalt design, innholdsdesign og kommunikasjon.
Les mer på UXnorge.no om innholdsdesign og ux-skriving
Som designer jobber du tett med andre fagfolk og med de som skal bruke tjenestene, for å omsette behov, ønsker og tanker til noe som er brukandes. Alt som utformes, bør ha en funksjon, og den funksjonen må være så transparent og tydelig at alle kan forstå den.
– Emilie, designer
Bibliotekarene og metadataekspertene våre
Jo tidligere bibliotekarene er med i tjenesteutviklingen vår, jo bedre. Det skyldes rett og slett at formidling er en så viktig del av mange av bibliotekenes tjenester.
Hva folk trenger av informasjon for å ta i bruk kunnskap, oppdage bøker og få lyst til å lese dem, står ikke på stedet hvil, og vi trenger innovasjon også på dette området. Bibliotekene har behov for kreative, effektive og konsistente løsninger for å lage, samle, bevare og dele data som tar utgangspunkt i deres samfunnsoppdrag.
Derfor er metadatagjengen vår nå en del av utviklingsavdelingen: Aleksander, Charlotte, Christina, Claus, Elin, Hege, Ida, Kaare og Liv. I tillegg kommer Elise, som jobber som produkteier.
Metadata er en måte å legge til rette for kunnskap på, og formidle den. Brukt i bibliotekenes tjenester bidrar dataene til at større deler av samfunnet vårt kan få tilgang til kunnskap.
– Hege, metadatakonsulent
Bibliotek skal få det til å skje noe rundt litteraturen, for alle. Hvis jeg skulle jobbet med metadata uten å ha formidling og folk i tankene, hadde jeg ikke holdt ut én eneste dag. Uten å muliggjøre gode møter med litteraturen, blir arbeidet med data meningsløst. Derfor er det så godt å jobbe tett med designerne og utviklerne våre.
– Elin, teamleder metadataproduksjon
Utviklerne våre
Utviklerne våre «oversetter» det som er planlagt for produktet eller tjenesten, men foreløpig kun er uttrykt i ord, tegninger og prototyper, til en logisk rekke av operasjoner som kan kodes inn i en datamaskin.
Til sammen har vi syv utviklere i avdelingen vår: Daniel, Dan Michael, Jørgen, Hans-Jeiger, Kimia, Svein og Trung.
De kan jobbe mest i bakrommet («backend») med systemer og infrastruktur for å håndtere og utveksle data, eller med å programmere og kode alle de funksjonene du og jeg bruker i tjenestene («frontend»). De jobber alltid tett sammen med designerne og bibliotekarene i team.
Digital produktutvikling handler ofte om å holde på brukerne og skaffe klikk. Det gir oss ikke nødvendigvis bedre liv. Det å jobbe med bibliotek gir meg som utvikler en unik posisjon. Insentivene er så rene. Utviklingen skal gi folk tilgang til kultur, interessante ting å holde på med, skape menneskemøter og bringe folk sammen.
– Daniel, utvikler
Produkteierne våre
Det som går mest igjen hos de ulike faggruppene, er nettopp gleden over ikke å jobbe isolert. I stedet settes bibliotekfaget sammen med designere og utviklere i konkret tjenesteutvikling. Om det er snakk om verktøy for bibliotekarer, som Forrigebok, eller nettsider og app til bibliotekbrukerne.
Det er ingen tette skott mellom fagområdene. Alle har ideer til hvordan tjenestene kan designes og utvikles, slik at de blir best mulig for alle som skal bruke dem. Og alle får eierskap til den samme brukerinnsikten og de samme målene.
Produkteierne har likevel hovedansvaret for at målene for produktene eller tjenestene realiseres. Vi har to av dem: Inger og Elise. De er limet mellom den overordnede produktstrategien, bibliotekene og brukerne – og det daglige arbeidet til de tverrfaglige teamene.
De har også en avgjørende rolle i å tenke strategisk: Hvordan kan vi enklest mulig beskrive bibliotekenes utfordringer og muligheter og oversette det til tjenester som løser virkelige behov?
Bibliotek har ingen skyggesider i mitt hode. Det lurer ingen. Det er inkluderende, likt for alle, åpent for alle. Det å være en sentral tjenesteutvikler som jobber med andre tjenesteutviklere, det vil si bibliotek i hele landet, gir en mulighet til å skape store og fine ringvirkninger sammen. Man kan starte en liten bølge som så sprer seg enormt langt. Det er fint å få være med på.
– Inger, produkteier
Bibliotekene er så umistelige og viktige. Jeg tror det er svaret på hvorfor kollegaene mine og jeg jobber med bibliotek. For over 150 år siden fikk noen smarte mennesker ideen om å institusjonalisere en arena der folk får gratis tilgang til kunnskap og kultur, til et åpent sted uten skjulte interesser, der vi kan samles på tvers av meninger og bakgrunn og utveksler ideer. Folkebiblioteket. Men for det digitale folkebiblioteket har vi gjort en dårligere jobb med å tenke like stort og grunnleggende. Den digitale kulturen som folk beveger seg i og er sosiale i, kan være en utfordring for demokratiet. Spesielt når disse arenaene er så polariserte at det blir vanskelig for oss å sortere og forstå fakta. Bibliotekene har et stort ansvar i å være en motvekt.
– Elise, produkteier
