I dag er det vanskelig å finne fram i de ulike tilbudene og samlingene på biblioteket, som formidles til innbyggerne på ulike apper og nettsider. Ofte med helt andre navn enn bibliotekets eget og med veldig ulik kvalitet.
Denne artikkelen er leder i Biblioteksentralens årsrapport for 2023 og skrevet til årsmøtet i 2024.
Innbyggerne i kommunen din fortjener at det er enkelt å oppdage biblioteket. For det rommer mange fantastiske tjenester. Et sted å være og skape sammen. Arrangementer og debatter. Hjelp til å finne kunnskap og motivasjon til å lese. Gratis tilgang til bøker, filmer, aviser og tidsskrift.
Det ligger i navnet. Folkebiblioteket.
Felles formidling
Det er liten tvil om at vi i dag oppdager nye tjenester og opplevelser, også de som skjer fysisk, på digitale kanaler. Derfor må bibliotekene være sterke digitalt. Og det er bibliotekeiernes ansvar å sørge for at det skjer – i hele landet, ikke bare i de store byene.
Det er bakgrunnen for at Biblioteksentralen de siste årene har bygd opp en ny organisasjon for digital formidling og infrastruktur. Ikke på noe annet område kan vi være like nyttige for eierne våre enn ved å utvikle et felles formidlingssystem for folkebibliotek i Norge.
Fra fragmentert til helhetlig digital formidling
I dag er det vanskelig å finne fram i bibliotekenes ulike tilbud og samlinger, som formidles til innbyggerne på ulike apper og nettsider. Ofte med helt andre navn enn bibliotekets eget og med veldig ulik kvalitet.
Det gjør tilgangen til kunnskap, læring og opplevelser fragmenterte og mindre tilgjengelige for folk flest.
Med bibliotekenes felles digitale formidlingssystem, utformet av Biblioteksentralen i tett samspill med ansatte i bibliotek, er målet at innbyggerne i kommunen din skal møte ett nettsted og én tilhørende app av høy kvalitet. Her vil biblioteket ditt være den tydelige avsenderen.
Foreløpig brukes dette systemet av 29 kommuner, og Biblioteksentralen har tatt investeringskostnadene. Skal systemet videreutvikles og bli landsdekkende, trenger vi en mer forutsigbar finansiering.
«225 millioner til kultur, 230 millioner til taxi»
I februar i år arrangerte KS og Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) «Kulturpolitisk toppmøte». Møtet samlet kultursjefer og ordførere fra kommuner og fylker for å gi innspill til politisk ledelse i KUD.
Et slående perspektiv på norsk kulturpolitikk kom fra Tom Svellet (Ap), leder for hovedutvalget for kultur i Innlandet, da han sammenlignet kulturbudsjettet i fylkeskommunen med pengene de bruker på å kjøre barn til skolen i taxi. Kulturen får 225 og taxiene 230 millioner.
Det sier lite om taxikostander. Å frakte barn til skolen er nødvendig, og noen ganger er taxi svaret. Derimot sier det mye om underfinansieringen av den lokale og regionale kulturen, som folke- og skolebibliotek.
Forutsigbar finansiering
Mange tar derfor til orde for at kommune, fylke og stat i større grad må finansiere kulturtilbud sammen. For den digitale formidlingen i bibliotek bør en slik tredelt fordeling av kostnader være mulig å få til, for å sikre en god kvalitet på formidlingen uansett hvor du bor i landet.
Det vil være å bygge bibliotek på innbyggernes premisser.
