2020 har vært spesielt med vårens koronastengte bibliotek, der utlånet av digitale bøker en kort stund var det bibliotekene kunne tilby. Det kan ha ført til varige endringer i lesevanene våre.
BookBites brukes av innbyggerne i 9 av 11 fylker samt Bergen som er eget konsortium. Fylkene som benytter appen til å låne ut e-bøker og e-lydbøker er Agder, Vestland, Vestfold og Telemark, Viken, Innlandet, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark. I tillegg bruker Sjøfartsdirektoratet (e-bibliotek for sjøfolk) appen. Det leses og lyttes til bøker i BookBites fra Lindesnes til Nordkapp, og på de syv hav!
Folk låner der de er
Vi kan slå fast at BookBites brukes til å lese over alt. I 2020 har appen for eksempel blitt brukt i Angola, Brasil, Hellas, Malaysia og New Zealand. Det skyldes nok i stor grad sjøfolkene som benytter appen. Vi har sett bruk i alle verdensdeler med unntak av Antarktis.
Den verdensomspennende bruken kan også forklares med norske ferievaner. Selv i koronaåret 2020 skjer 0,5 prosent av bruken fra Spania og 0,7 prosent fra Sverige, som er to av de mest populære landene for nordmenn å eie leilighet eller hytte. I Nasjonal Bibliotekstrategi 2020‒2023 er det et viktig mål å nå lesere utenfor bibliotekrommet, og BookBites kan være et effektivt virkemiddel til å formidle bøker der folk er.
Én million utlån
I 2020 runder vi trolig 1 million utlån i BookBites. Det er en real lesefest!
Fylkene har startet med BookBites på ulike tidspunkt og flere kom først på i år. Nordland i mars, Trøndelag og Agder i løpet av april, Møre og Romsdal i mai og Bergen 1. juli. For å finne ut hvor i landet det leses aller mest i BookBites, har vi derfor tatt utgangspunkt i tallene for juli‒desember.
I denne perioden ligger Trøndelag på utlånstoppen, men Innlandet puster dem i nakken. Med henholdsvis 0,17 og 0,15 utlån per innbygger har om lag hver sjette trønder og innlending lånt ei digital bok i BookBites det siste halvåret i gjennomsnitt. (Helårstallet vil da bli enda bedre!)
Det er rimelig å anta at for en god del lesere har e-bøker og e-lydbøker blitt deres primære kilde til litteratur. Da mener vi det er en selvfølge at alle digitale bøker på norsk må være tilgjengelige for kjøp og utlån i biblioteksammenheng. Likevel er det forlag som bare gjør deler av samlingen sin av digitale bøker tilgjengelig som utlånslisenser. Litteraturpolitisk er dette viktig å rydde opp i.
Det leses mer enn det lyttes
Lesingen holder stand i BookBites versus det å lytte til bøker. Av utlånene fordeler 70 prosent seg på e-bøker og 30 prosent på lydbøker i 2020.
Vi har ikke tall for de kommersielle strømmetjenestene Storytel, Fabel og E-bok.no Pluss. Ved å skjele til markedsføringen av tjenestene kan det se ut som lyttingen tar størst plass. E-bøkene og lesingens høye tilstedeværelse i BookBites kan delvis forklares med at lydbøkene kom sent til bibliotekene. En modell for utlån ble først lansert i fjor. Fortsatt er det mange forlag som ikke åpner hele e-lydbokkatalogen sin for biblioteklånerne, slik at utvalget er dårligere enn i de kommersielle strømmetjenestene.
Vi tror likevel ikke dette forklarer alt. Hvis leseapp-utviklerne jobber med e-leserne sine og skaper noe unikt her, vil man kunne ivareta lesingen, ikke bare lyttingen, på digitale plattformer.
Bruken er størst i aldersgruppen 35 til 44 år
Det er i aldersgruppen 35‒44 vi finner den største brukergruppen, tett fulgt av gruppen med 45‒54-åringer. Det kan se ut som alderen på lånerne av digitale bøker er på vei nedover. Det mener vi er gledelig og bidrar til å forankre bibliotektilbudet hos nye målgrupper.
Antagelsen om at den typiske låner er en kvinne, stemmer imidlertid fortsatt. Kvinnene står for 64,6 prosent av all bruk i 2020. Bibliotekene kan ha mye å hente ved å gjøre tilbudet enda bedre kjent blant menn. Det er også en jobb å gjøre i forhold til barn og unge.
Barneboklesingen varierer mye
Vi har ikke statistikk for aldersgruppen 0‒18 år, men utlånet av barne- og ungdomsbøker gir en pekepinn på bruken i denne aldersgruppen. Det lånes fortsatt mye mindre barnelitteratur enn bøker for voksne. Barnebøkene står så langt i 2020 for 8,5 prosent av det totale utlånet.
Det er imidlertid svært store lokale variasjoner og mange kommuner kan vise til langt bedre utlån av barnebøker. I Malvik kommune i Trøndelag er for eksempel fordelingen om lag femti-femti mellom barn og voksne. Et fellestrekk for mange av kommunene er at utlånet av barnebøker gjorde et hopp da Feide-innlogging ble mulig for barn i grunnskolen. Biblioteksjefen i Malvik bekrefter også at det er gjort en særlig innsats med formidling i skolen etter at Feide ble en del av appen for kommunen.
Vi opplevde en markant økning av nedlastinger av appen etter 12. mars og bibliotekenes nedstenging. Det er likevel interessant å se at bruken ikke har gått ned etter at bibliotekene åpnet opp igjen. Sammenligner vi utlånstallene i april, da nedstengingen var mest dominerende, med utlånet i november i de fylkene som brukte BookBites i begge måneder, ser vi en samlet økning på 30 prosent, fra om lag 75.500 utlån i måneden til 98.000 utlån. Korona kan med andre ord ha endret lesevanene våre, selv om det er for tidlig å slå dette fast.
En annen forklaring på at tallene ikke går ned, er den allerede nevnte Feide-innloggingen som er innført i en del av kommunene. Enklere og mer tilgjengelig innlogging og aktiv formidling til de yngre målgruppene kan ha hatt like mye å si som covid 19-viruset. Heldigvis.
Vi kan jobbe med formidlingen
Ser vi på hva som lånes ut, kjenner vi at vi må skjerpe oss. Skjønnlitteraturen dominerer. 85 prosent av alt som lånes ut, er skjønnlitteratur. 15 prosent er fag og sakprosa. Igjen kan noe forklares med tilgjengelig utvalg. Av alle bøkene som er tilgjengelig for salg i BS e-bok, er 74 prosent skjønnlitteratur.
Ser vi nærmere på tallene for skjønnlitteraturen, er det enkelte gjengangere blant forfatterne. Bare så det er sagt: Vi setter stor pris på Jørn Lier Horst. Detektivbyrå nr. 2 holder boka levende som medium blant en god del småtasser. Det er likevel et tankekors at Horsts barne- og ungdomsbokforfatterskap står for om lag 10 prosent av utlånene av barnelitteratur i appen (både e-bøker og e-lydbøker).
Ansvaret for å formidle litteraturens mangfold ligger hos bibliotekene og hos oss som utvikler leseapper. En av oppgavene våre er å utvikle løsninger som frister lesere til å prøve noe nytt. En økt satsing på den digitale formidlingen til barn er et mål for oss i 2021.
Jul er lik lesing
Folk har mer ro til å lese i høytider og ferier. Tall fra i fjor viser for eksempel at jul er en lesehøytid. I julen 2019 varte en leseøkt i gjennomsnitt nesten 41 minutter (mot normalen på 37 minutter). Siden alle tall peker oppover i år, forventer vi ny leseøkt-rekord den siste uka i desember.
På tampen av det spesielle året 2020, sier vi derfor bare: Hold ut, hold fast, ring en venn og les ei bok!
