Søk Asset 1 Meny Asset 1
Andrespråkleserne trenger tilgang til mange engasjerende bøker for å bli erfarne lesere.
Andrespråkleserne trenger tilgang til mange engasjerende bøker for å bli erfarne lesere.
Foto: Shutterstock.com/Rawpixel
Vis bildetekst

– Andrespråkleserne trenger mengdetrening

– Andrespråkleserne er i gang med å lære seg et nytt språk, norsk. Det er ikke det samme som å ha lesevansker. Disse leserne trenger først og fremst mengdetrening og bøker etter språknivå, sier Olaug Strand ved Lesesenteret.

Norske klasserom er preget av et større kulturelt og språklig mangfold enn for et par tiår siden. Målgruppen har mange merkelapper; «minoritetsspråklige», «flerspråklige», «tospråklige», «fremmedspråklige», «andrespråkinnlærere», «andrespråklesere».

«Minoritetsspråklige» brukes som regel i juridiske sammenhenger, når det gjelder retter og plikter, og når morsmålet er et annet enn norsk og samisk. «Flerspråklige» er en utvidelse av «tospråklighet» og favner bredere enn minoritetsspråklige begreper. Både i forskningen og juridisk og i offentlige dokumenter leter man etter de begrepene som passer best.

Olaug Strand Foto: Lesesenteret

Olaug Strand
Foto: Lesesenteret (UiS)

– Det er ikke så rart at vi bruker alle disse merkelappene, vi har egentlig ingen etablerte definisjoner, sier Olaug Strand under et fagseminar om lettlest litteratur arrangert av Leser søker bokCappelen DammSamlaget og Norsk barnebokinstitutt.

Strand har mange års erfaring med å undervise flerspråklige elever, og har skrevet lærebøker til målgruppen. Til daglig er hun stipendiat ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger. Doktorgradsarbeidet er knyttet til leserundersøkelsen PIRLS, utgangspunktet er å undersøke leseferdighetene til andrespråkelever på grunnskolenivå.

Om LesesenteretAsset 1

• Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (Lesesenteret) er både en del av Universitetet i Stavanger og et nasjonalt senter under Utdanningsdirektoratet.

• Som del av Universitetet i Stavanger har Lesesenteret oppgaver knyttet til utdanning og forskning innen spesialpedagogikk (lese- og skrivevansker) og lesevitenskap (leseutvikling og opplæring).

• Lesesenteret har også ansvar for leseopplæring og leseutvikling på nasjonalt plan, og hovedmålgruppen er pedagoger i barnehager, lærere i grunnskolen og i videregående opplæring, ansatte i PP-tjenesten, skoleledere, skoleeiere og ansatte ved lærerutdanningene.

Innvandring

Norge er ett av landene i Europa med raskest befolkningsvekst, og arbeidsinnvandring utgjør en stor del. Dermed har vi opplevd en relativt stor økning i andelen barn og unge med annet språk og kulturbakgrunn enn norsk.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er hver tredje innbygger i Oslo enten innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre. En fjerdedel av alle innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge, bor i Oslo. Inkluderes Akershus, bor nesten 40 prosent i området.

I hele landet i 2016 utgjorde elever med innvandrerbakgrunn – norskfødte og utlandsfødte – 16 prosent i aldersgruppen 6–15 år, mot 5,5 prosent i 1999. Mest av alt er dette helt vanlige barn og unge, med samme variasjon i leseinteresser, motivasjon og individuelle forutsetninger som i aldersgruppen generelt.

Lesekode og forståelse

Det å lære å lese består i å utvikle ferdigheter på to områder, avkoding av bokstaver og enkeltlyder og selve leseforståelsen.

Lesetrening handler om å få tilgang til teksten, på flere nivåer. Når leseren har knekt lesekoden og funnet veien inn i teksten, handler leseutviklingen om å innta en selvstendig holdning til teksten, å skape sin egen mening og forståelse. Leseinteresse er en av de viktigste faktorene for å utvikle gode lesere.

– Når det gjelder andrespråkleserne, er fokus ofte på nybegynnerne, de som lærer seg å lese på det nye språket, norsk, og ikke har automatisert lesekoden. Det er viktig å få fram at andrespråkleserne befinner seg på alle nivåer aldersmessig og utviklingsmessig. De er barn, ungdommer og voksne, sier Strand.

– Jeg har flere ganger anbefalt bøker som disse leserne ikke vil ha, de tenker at de er for gamle.

Rett nivå

Det kan være en utfordring for andrespråklesere å finne gode bøker med et interessant innhold og tematikk som treffer. Bøker som de ikke opplever som barnslig.

– Jeg har flere ganger anbefalt bøker som disse leserne ikke vil ha, de tenker at de er for gamle. Selv om bøkene hadde vært på rett nivå rent språkmessig, vil de ikke ha dem på grunn av tematikken, og noen ganger også på grunn av omslaget. Det blir feil aldersmessig.

Om Olaug StrandAsset 1

• Olaug Strand er cand.philol med hovedfag i historie, og har undervist flerspråklige ungdommer og voksne i norsk, samfunnsfag og historie gjennom flere år, og har skrevet lærebøker til målgruppen.

• Hun jobber nå som stipendiat i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.

•  Foreløpig tittel på doktorgradsarbeidet er Flerspråklige elevers leseferdigheter på grunnskolenivå.

Sammenblanding

Å være andrespråkleser er ikke det samme som å ha lesevansker. Selv om det kan være en ekstra utfordring for noen, er det ikke et typisk kjennetegn.

– Det kan være vanskelig å identifisere om en andrespråkleser i tillegg har lesevansker, men i utgangspunktet er det i hvert fall ikke det samme. Dette er det viktig å skille på, fordi det skjer ofte en sammenblanding av ulike grupper som bruker lettleste tekster.

Strand viser til en beskrivelse av en målgruppe for lettleste bøker: «Bøkene passer for folk med dysleksi, konsentrasjonsvansker eller et annet morsmål enn norsk».

– Jeg forstår at man ønsker å treffe bredt, faren er at det blir vanskeligere å treffe noen. Det kan se ut som om man ikke alltid skiller mellom avkoding og leseforståelse.

– Utfordringen med å lese for de gruppene som er nevnt her, krever ganske ulik tilpasning. Ofte har dyslektikere ingen problemer med å forstå innholdet, det er avkodningen som er krevende, det kan være vanskelig å sette sammen lydene i ett ord. En som leser på et nytt språk vil ofte kunne lese ordene, men ikke forstå innholdet. Og hverken dysleksi eller vansker med å lese på et nytt språk kan forklares med konsentrasjonsvansker.

Andrespråklesere – 4 eksemplerAsset 1

Olaug Strand bruker 4 eksempler som representerer hovedgruppene og illustrerer noe av mangfoldet blant andrespråkleserne: Språknivået er ulikt, og leseforståelsen varierer.

Colette er født i Frankrike og kom til Norge i fjor. Førstespråket er fransk, og faren er norsk. Hun forstår litt norsk, men leser på begge språk.

Rashid er fra Afghanistan, har bodd i Norge i tre år og snakker persisk og pashto. Han lærte aldri å lese i hjemlandet, men har lært å forstå og lese på norsk.

Lina har litauisk mor og polsk far, er født i Norge og snakker litauisk og polsk hjemme. Hun kan lese på litauisk, polsk og norsk.

James er fra England og har bodd i Norge i fem år. Han går på britisk skole og snakker kun engelsk med familie og venner. Han kan lese på engelsk og litt norsk.

Colette leser godt på fransk, hun har automatisert avkodingen av det latinske alfabetet. Hun er vant til å høre litt norsk, fordi faren er norsk. Med denne bakgrunnen lærte hun ganske fort å lese på norsk. Hennes utfordring er spesielt knyttet til leseforståelsen.

Rashid har vokst opp med to muntlige språk parallelt (persisk og pashto), og lærte å lese for aller første gang på det nye språket, norsk. Han lærer leseforståelsen samtidig med avkodingen.

Lina kan lese på 3 språk (litauisk, polsk og norsk). Det gjør at hun av og til blander innhold og forståelse knyttet til ord og begrep.

James har kanskje den lengste veien å gå. Han har ingen naturlige arenaer der han deltar for å lære seg norsk. I tillegg er det lett å komme unna med engelsk, det er et språk de fleste kan.

Leserundersøkelser

Voksenundersøkelser viser tydelig at gode leseferdigheter gir uttelling på viktige livsområder som helse, utdanning og samfunnsdeltakelse.

PIRLS er en internasjonal leserundersøkelse av leseferdigheter hos elever i 10-års alderen. Den gjennomføres hvert 5. år i over 50 land, og Lesesenteret står for den norske delen. Undersøkelsen viser at elevene i 4. og 5. klasse har en positiv utvikling og jevnt over er gode lesere, over OECD-gjennomsnittet.

Forskjell

Men undersøkelsen viser også at minoritetsspråklige elever ligger etter i leseutviklingen.

– Minoritetselevene henger et halvt år etter. Undersøkelsen fra 2016 viser at det er forskjeller mellom minoritets- og majoritetselever på 4. og 5. trinn, som undersøkelsen henvender seg til.

Den systematiske forskjellen blir ikke utjevnet på grunnskolenivå.

– Det som vekker bekymring er at forskjellen vedvarer, og jeg vil prøve å finne årsaken. Andrespråkleserne trenger et løft som kan bidra til å utvikle lesingen. Det er nyttig å få fram denne informasjonen allerede i 10-års alderen, fordi da er det fremdeles gode muligheter for å følge opp elever som henger etter. Prestasjonsforskjellene bør i seg selv være et argument for å skape god litteratur til denne målgruppen.

– Det er så stor variasjon blant barn og unge som kommer til Norge med et annet morsmål enn norsk, at det er nesten problematisk å snakke om andrespråkleserne som en samlet gruppe og hva de trenger.

Variasjon

Det å lære seg et nytt språk er noe som vanligvis tar mange år, og opplæringstilbudet må tilpasses hele elevmangfoldet. Ulik språkbakgrunn gjør at andrespråklesere er på forskjellige stadier i læringsprosessen, og bruker norsken i varierende grad

– Det er så stor variasjon blant barn og unge som kommer til Norge med et annet morsmål enn norsk, at det er nesten problematisk å snakke om andrespråkleserne som en samlet gruppe og hva de trenger.

– Ulik sosiokulturell bakgrunn og forskjeller i kulturell kapital er med på å forme og tolke tekstene de leser. I tillegg til at motivasjonen og interessen varierer. Bøker i hjemmet og foreldrenes utdanningsnivå er avgjørende, uansett språkbakgrunn.

Andrespråkleserne har også ulik gruppetilhørighet.

– De har forskjellig erfaring, alder, språkbakgrunn og livssituasjon. Alt dette er faktorer som påvirker språklæringen og leseutviklingen.

Internasjonale leseundersøkelserAsset 1

IALS-Prosjektet. Hvor godt leser voksne i Norge?

ALL-Prosjektet (Audult Literacy and Life Skills) En kartlegging av leseferdighet i aldersgruppen 16-65 år. Undersøkelsen er gjennomført i ca 20 land.

PIRLS – en internasjonal undersøkelse av leseferdigheter hos elever i 10-års alderen. Undersøkelsen gjennomføres hvert 5. år, neste undersøkelse er i 2021.

Bakgrunnskunnskap

Mange andrespråklesere knekker lesekoden ganske raskt. Norsk er et transparent språk for lesere fra lignende språkfamilier, da kan du lett lese norske setninger uten å forstå innholdet. Leseforståelsen blir en større utfordring.

– Bakgrunnskunnskap styrer evnen til å trekke slutninger og gjøre selvstendige tolkninger, og har stor betydning for leseforståelsen, og for hva du husker av det du har lest.

– Det å lære hva ordene betyr, ikke kun leksikalsk eller som oversettelse, men å virkelig forstå ord, meninger og hele tekster, er til en viss grad kulturbetinget.

Etter hvert blir det nå utgitt flere bøker med et mer flerkulturelt utgangspunkt, av forfattere som skriver ut fra og til et bredere mangfold.

– Jeg håper vi har flere av disse bøkene i vente, fordi de også er med på å øke leseinteressen og motivasjonen hos andrespråkelever.

– Dialekter har mange andre ord og en annen språkstruktur enn syntaksen og grammatikken du skal mestre på bokmål. Jeg håper det kommer langt flere nynorsk-tekster, det trenger denne målgruppen.

Sakprosa og nynorsk

Sakprosa kan være lettere å mestre for andrespråkleseren, enn skjønnlitterære tekster. Det henger sammen med vokabularet.

– «Fotosyntesen» vil alltid være «fotosyntesen», for å si det slik. Samtidig har spesielt de norske fagtekstene som har blitt brukt i undervisningen, vært preget av et monokulturelt utgangspunkt. Da kan holdninger som «oss» vs. «de» skinne igjennom.

En annen utfordring er at bokmål-tekster ofte er svært forskjellige fra dialekten mange andrespråklesere hører og snakker til daglig.

– Dialekter har mange andre ord og en annen språkstruktur enn syntaksen og grammatikken du skal mestre på bokmål. Jeg håper det kommer langt flere nynorsk-tekster, det trenger denne målgruppen.

På tvers av kulturer

Det stilles strenge krav til tekster som brukes i internasjonale leserundersøkelser. Disse tekstene skal kunne brukes i over 50 land, på veldig mange språk.

– Det er kanskje ikke det vi kaller lettlest tekst, men språket i leserundersøkelser er relativt enkelt. Det at det er mulig å oversette tekstene til så mange språk, og det at de kan leses i flere kulturer, gjør disse tekstene lette å forstå for andrespråkleserne.

Når 10-åringer i over 50 land har gitt tilbakemeldinger på at de liker en tekst, gir det god empiri.

– Et av kriteriene for at tekstene slipper gjennom nåløyet og kan brukes i leserundersøkelser over hele verden, er nettopp engasjement og interesse.

Norsk som andrespråk – forskningAsset 1

Utdanningsforskning.no er fritt tilgjengelig og samler og presenterer aktuell forskning på utanningsfeltet i Norge. Her finner du aktuell forskning om norsk som andrespråk.

Ekstra forklaring

Strand har skrevet lærebøker til målgruppen, og redaktører har oppfordret henne til å forenkle tekst fordi den skal leses av andrespråkelever. Selv er hun tydelig på hvilken tilpasning som kreves.

– Man må tenke på tvers av kulturer, som når man lager tekster til store leserundersøkelser, uten for mange spesifikke kulturreferanser. I hvert fall ikke uten at disse illustreres eller forklares.

Vi hører gjerne at det å forenkle teksten og gjøre den kortere, med korte setninger og korte ord, gjør teksten lettere.

– Disse språkvalgene kan virke mot sin hensikt for andrespråkleserne. Språket kan bli for oppstykket slik at meningen forsvinner. Og når tekstene blir for enkle og korte med sidestilte setninger, går det ofte på bekostning av ord som konjunksjoner eller pronomen som angir forhold mellom ideer og hendelser.

– Hvis du må kjempe deg igjennom teksten og jobbe hardt, og kanskje også trenger hjelp, blir mestringsfølelsen desto større.

Leseforståelse

– Hvis utfordringen er leseforståelsen, vil en litt krevende tekst være mer motiverende å lese, med litt mer jobbing. Hvis du må kjempe deg igjennom teksten og jobbe hardt, og kanskje også trenger hjelp, blir mestringsfølelsen desto større. Mye leseforskning viser at når teksten blir for lett, blir det kjedelig.

– Gode tekster for andrespråkleseren gir en ekstra forklaring, og har kanskje også noen flere ord og bruker litt mer tid på å etablere fortellingen.

Det viktigste for alle lesere uansett språkbakgrunn, er å gi leseglede og å stimulere interessen.

– Vi vil gjerne at andrespråkleserne skal lese mye. Det er mengdetrening som gjelder, og da er det viktig at bøkene har et tema som ikke undervurderer leserne. Det øker sannsynligheten for at leseren fullfører boken. Og lærer seg mer norsk.