2018 har gitt oss bøker med flere interessante jentekarakterer.
2018 har gitt oss bøker med flere interessante jentekarakterer. Foto: Bibliotekenes Hus

Årets ungdomsbøker 2018

I år har det kommet flere bøker om steintøffe jenter som tar et oppgjør med patriarkat og seksuell trakassering. Det gnistrer av disse bøkene, de er gode, de er sinte og de er viktige. Aud Kristin Johnsen i Biblioteksentralen har valgt ut ni bøker skrevet for ungdom i 2018.

Det har handlet om jenter i 2018 – sterke jenter, sårbare jenter, realistiske jenter og fantastiske jenter. En av tendensene i årets ungdomslitteratur er likevel at det kommer færre ungdomsbøker. Det er for få som kjøper dem, ifølge forlagene, som har utgitt flere bøker i høst enn på vårparten, så kanskje er det håp? Da ønsker jeg meg flere og mer varierte bøker om og til gutta, og gjerne bøker uten vold som sentral driver i tematikken. Mer om det etter hvert, la oss først ta for oss jentene – og de forferdelige mødrene deres.

Sterkt og provoserende

1. «Hun ba om det» – Louise O’Neill

«Hun ba om det» Forlag: KAGGE

Emma O’Donovan er 18 år gammel, bor i en irsk by hvor alle kjenner alle og er berømt for sin skjønnhet. Emma har to – tilsynelatende – stødige foreldre og en eldre bror på college. Nabogutten og barndomsvennen Conor er forelsket i henne, men for Emma er han en venn. Hun er dessuten vant til at gutter blir forelsket og vil ha henne, og har gjort erobringer til en sport. Blant venninnene vil hun helst regjere. Alt snur på en fest hjemme hos en kompis. Emma har overhørt noen gutter snakke om at hun er pen, men kjedelig. Det vil ikke Emma ha på seg, så hun flipper fullstendig ut denne kvelden med alkohol, piller og sex. Men det blir for mye rus, og det ender med at Emma blir voldtatt av flere gutter. De filmer det, og legger ut alt på sosiale medier. Tragedien og skandalen er et faktum. Emmas liv er ødelagt, familiens liv er ødelagt (det sørger foreldrene stadig for å minne henne om), og livet til de stakkars guttene (de er jo gode gutter av god familie) er ødelagt.  Emma forsøker å ta livet av seg to ganger, eneste grunn til at hun ikke gjennomfører det er at hun lovet broren Bryan å la være.  Hun er traumatisert, men omgivelsene hennes skjønner det ikke. Emma bestemmer seg først for ikke å gå til sak mot guttene – til stor glede for foreldrene og til Bryans fortvilelse. Så kommer en mail fra Conor. Etter den kommer en slutt jeg velger å tolke som om Emma ombestemmer seg med hensyn til rettssak og å vitne – men helt sikker er jeg ikke.

Seksuelle overgrep er et viktig og dessverre superaktuelt tema. Overgrep har alltid skjedd, men nå gjøres det enda verre når gjerningsmennene legger ut bilder i sosiale media. At skylden legges på offeret er heller ikke noe nytt, særlig ikke når offeret har et rykte for å være «løs på tråden». Hun har jo bedt om det!

Emma er ikke særlig sympatisk, hun bruker folk rundt seg, stjeler fra venninnene osv. Men den som leser om Emmas mor forstår henne. Jeg får inntrykk av at selv om hun til å begynne med er stolt av Emma, er hun også misunnelig på hennes ungdom og skjønnhet. Det er bare fasaden som er viktig, og når Emma såkalt ødelegger familiens liv, slår hun seg på flaska og drukner seg i vin og selvmedlidenhet. Hun er den første av mødrene jeg har hatt lyst til å hoppe inn i boka og filleriste dette bokåret. Faren, som tidligere forgudet datteren og kalte henne «min lille prinsesse» orker knapt synet av henne.  Bryan blir sympatisk skildret, men ikke helgenaktig, det samme med Conor.

Emmas venninner prøver å få kontakt og hjelpe etter at de skjønte at det Emma gjorde ikke var frivillig. Men Emma holder alle på avstand. Forfatteren går ikke rundt grøten, det er eksplisitte skildringer av alt som skjer bortsett fra selvmordsforsøkene – her er forfatteren forsiktig med detaljene.

Det er sterkt, vondt og provoserende å lese. En bok for unge voksne, fra øverst på ungdomstrinnet og opp til voksne.

Fæle mødre nummer 2

2. «Det jenter er lagd av» – Elana K. Arnold

«Det jenter er lagd av» Forlag: KAGGE

Da Nina er 14 år gammel, forteller moren henne at det ikke finnes noe som heter ubetinget kjærlighet. At moren når som helst kan slutte å elske henne. På romanens nåtidsplan er Nina 17 år og kjæreste med fine, kjekke Seth – eller er han egentlig så fin?

Det virker som Nina definerer seg selv ut fra hvordan andre liker henne. Vi følger henne gjennom bruddet med Seth, en uønsket graviditet med påfølgende medisinsk abort og en absurd tur til Italia med moren. Nina blir med som vikar for faren – det skulle egentlig vært en redde-ekteskapet-tur.  Heldigvis finner Nina mer ut av seg selv, og våger å stå opp for seg selv, i løpet av historien. En ny venninne hjelper, og faktisk det å ta aborten ved hjelp av en dyktig kvinnelig lege og en sykepleier.

Hvordan kan denne flotte jenta ha blitt en sånn dørmatte som hun er i første del av boka? Det skjønner alle som leser om moren hennes, hun er ustabil og ganske alkoholisert – noe som heller ikke går opp for Nina før godt ut i historien. Denne moren er andre kandidat for filleristing … og denne gangen holder det ikke med littegrann!

Godt språk, men vær oppmerksom på mange eksplisitte skildringer av alt fra onani til gynekologisk undersøkelse og døende dyr – Nina jobber frivillig på et senter for omplassering av hunder. Innimellom dukker opp noen groteske fortellinger om jomfruhelgener og deres makabre død, og andre underlige historier. De viser seg å være deler av et skoleprosjekt Nina jobber med.

Hviskninger og rop

3. «Elven» – Anna Fiske

«Elven» Foto: CAPPELEN DAMM

Fiske vant Brageprisen for denne boka – vel fortjent. Fiske er en svært produktiv og prisbelønt forfatter og illustratør, og Elven er hennes første ungdomsroman. Helena er yngst av tre søstre. Hun går på ungdomsskolen, er venninne med Turid og forelsket i Andreas. Helenas pappa lider av depresjon, det står ikke direkte, men leseren forstår det. Helena har stor medfølelse med ham – hun er i det hele tatt en veldig empatisk jente, på grensen til selvutslettende. Omgivelsene hennes er ikke like gode på det: Helena må alltid hente krakken og sitte ved enden av middagsbordet. «Vi har bare fire stoler rundt kjøkkenbordet, fem er ikke pent, den femte står i veien». Helena setter seg inntil moren når de skal kose seg med pizza og kunstløp på tv. «Kan du ikke være liten og søt igjen, som den gang du pleide å sitte på fanget mitt? sier hun og ser på meg.» Aaargh! Mer filleristing ønskes!

Venninnen Turid herser med Helena hele tiden. Skal absolutt sykle sammen til skolen, men somler så de kommer for sent, og Helena får skylden. Synes det er kjempegøy når hunden hennes rir på benet til Helena. Er misunnelig fordi Helena er bedre enn henne i forming. Noen av oss husker godt hvordan det var å ha sånne «venninner». Så en vårvinterdag skjer det noe dramatisk. En mann går gjennom isen. Helena er kjappest til å reagere, men klarer ikke å få ut redningsbøyen alene. Et voksent par har ikke tid til å hjelpe fordi de skal i selskap. To litt yngre gutter hjelper – og tar eller får hele æren for det som skjedde. Helena aksepterer det også, men det skjer noe. Hun tør å ta en av søstrenes plass ved middagsbordet, hun lar være å vente på Turid. Og det går faktisk bra! Boka slutter med at hun begynner å gå mot Andreas på skolediskoteket. Helena er ikke usynlig lenger.

Dette er en roman, ikke oppdelt i kapitler egentlig, men den består av mange enkeltepisoder som er sydd sammen. Illustrasjonene som pryder alle oppslag både støtter opp under og utvider teksten. Helheten blir en sterk leseropplevelse selv om både språk og illustrasjoner er dempede og rolige. Det står minst like mye mellom linjene som på dem. Denne boka klarer å hviske og rope på en gang.

Vær bare klar over at den krever et visst modenhetsnivå hos leseren – jeg leste noen anmeldelser skrevet av tiendeklassinger i forbindelse med u-prisen. Den fikk terningkast fra 1 til 5, det var ikke nok action og for mye mellom linjene for de mest utålmodige leserne.

Favoritten

4. Moxie – Jennifer Mathieu

«Moxie» Forlag: KAGGE

Denne altsåHandlingen i romanen er lagt til en mellomstor by i Texas, med 16 år gamle Vivian som forteller. Hun er en pliktoppfyllende og ordentlig jente som er drittlei av at skolens fotballag blir prioritert økonomisk over jenteidretten og til og med over nødvendig utstyr til kjemisalen. Hun er lei av kjønnsdiskriminerende kleskoder som bare går utover jentene, over klåing og trakassering, til og med voldtektsforsøk viser det seg går upåaktet hen hos skolens ledelse. Kanskje ikke så rart siden det er rektors sønn som står bak … Inspirert av moren som var pønker og feminist på nittennittitallet lager Vivian et fanzin som hun kaller Moxie, som hun distribuerer anonymt på skolen. Ingen andre enn kjæresten Seth vet at hun står bak. Men bevegelsen vokser. Vivien er ikke den eneste som har fått nok.

Wow, for en bok! Flotte karakterer, handling og språk med snert og driv, og en herlig optimisme til tross for at noen av temaene er ganske så dystre. En bok til å både le av og få klump i halsen av, og den bare spruter av engasjement. Dessuten var det så deilig å lese om en positiv og tilstedeværende mor som støtter datteren sin når hun endelig får vite hva hennes prektige datter har satt i gang. Jeg liker også det at Vivian får sin første kjæreste samtidig som hun er opptatt av Moxie. Det viser på en fin måte at feminisme ikke er det samme som mannshat. Gjennomtenkt og bra! Løp og les, og gi den til alle jenter dere kommer over – og gjerne til guttene også. Jeg hørte en ung gutt – ungdomsskoleelev – presentere den på Ungdomsbokgildet. Han var kjempeengasjert, syntes boka var helt topp, og fikk lyst til å hoppe inn i den og ordne opp. En leser etter mitt hjerte! Min favorittbok!

Actionfylt og lettlest, men …

5. Il Biondo – Mariangela Di Fiore

«Il Biondo Foto: GYLDENDAL

Hovedperson i boka er 16 år gamle Andreas, som skal bo ett år i Napoli med faren som er arkeolog. Andreas treffer smellvakre Elisa og blir hodestups forelsket. Han skjønner ikke hvorfor kompisen Paolo prøver å få ham fra å vanke med Elisa og familien i DET strøket. Selv ikke når Elisas bror Antonio gir ham en jobb med å levere pakker forstår han det – men etter hvert går sannheten inn. Familien er Camorra-mafia. Men når Andreas endelig forstår hva som er i ferd med å skje er det altfor sent til å hindre katastrofen.

En kort og intens historie om hvor galt det kan gå når kjærlighet gjør både døv og blind. Ikke en favoritt hos meg dette. OK, det er spennende, men jeg synes ikke det blir helt troverdig. Kjærlighetshistorien blir beskrevet i en rekke klisjeer. Voldsnivået i beskrivelsen av mafiaen tviler jeg ikke på, det tror jeg er helt realistisk. Men ville en norsk guttunge kunne bli dratt inn i det på denne måten, og kunne det gått SÅ galt? Og den slutten? Dette blir litt for enkelt!

Jeg tror likevel boka vil fenge mange lesere, mest på ungdomstrinnet. På plussiden så er den actionfylt og lettlest, språket er enkelt med korte setninger. Den kan garantert fenge utålmodige lesere – de vil neppe la seg plage av at plottet er litt for lettvint. På Ungdomsbokgildet fikk den massiv skryt – bortsett fra for klisjeene i kjærlighetshistorien. Jeg forsto alle argumentene, men jeg blir ikke helt klok på disse korte bøkene med vold og action. Er det virkelig oppskriften for å få unge gutter til å lese? Jeg bruker dem selv når noen skal ha «guttebøker», men det føles ikke alltid bra. Undervurderer vi leserne her? Er vi for pessimistiske?

Litterær fantasy

6. Hazel Wood – Melissa Albert

«Hazel Wood» Foto: GYLDENDAL

Jentene gjør seg gjeldene også i årets fantasy. «Hazel Wood» er herlig fengende og litterær bok med parallell verden-tematikk. Jeg-fortelleren er 17 år gamle Alice. Hun og moren har alltid vært ulykkesfugler på flukt. Det har hatt sammenheng med Alices mormor Althea, kultforfatter av en bok fra fantasiverdenen Hinterland, og eneboer, som Alice aldri har møtt. Så får de beskjed om at Althea er død, og moren sier at nå kan de slappe av. De slår seg ned i New York, moren gifter seg med velstående Harold og Alice får seg jobb i en kafé. Når så en mystisk mann dukker opp i kaffebaren, er dramaet er i gang.

Personene i Hinterland er eventyrfigurer – både snille og slemme. Verdenen er absurd på en kul måte. Språket er moderne og fullt av eventyrreferanser. Når Ella tenker på at det kan finnes flere verdener ser hun dem for seg som linser i aske, og sånn er det hele veien. På mange måter er «The Hazel Wood» en metaroman om fantasy og eventyr, selv om jeg kanskje ikke ville brukt det ordet i formidlingen sånn til daglig.

Boka vil falle mest i smak hos modne lesere som har lest mye eventyr og fantasy fra før, tror jeg, på grunn av alle henvisningene, og det at Alice veldig ofte refererer til bøker og forfattere mens hun forteller. Jeg får assosiasjoner til tegneserien «Fabler» og til yndlingsforfatterne Charles de Lint og Neil Gaiman og andre som bruker eventyrstoff og gjør det til sitt.

Drømmende juniorbibliotekar

7. Den ukjente drømmeren – Laini Taylor

Foto: Gyldendal

Lazlo Ukjent er et hittebarn, oppdratt i kloster blant gamle menn. Han blir juniorbibliotekar, og i klosterets bibliotek finner han informasjon og myter om sin største fascinasjon: den glemte byen Jammer. Hvorfor sluttet den å blomstre? Hvorfor har den ikke lenger noe navn? Så får han anledning til å være med på en ekspedisjon til byen. Det er en farlig reise, men for Lazlo er det sjansen til å få sin store drøm oppfylt. Den første natten i Jammer drømmer Lazlo om en vakker, blå jente. Så ser han malerier av folkeslaget som var skyld i det som skjedde i Jammer – og på bildet ser han jenta han drømte om. Hvordan kan det skje, når han aldri har møtt henne? Slik slutter første del av boka. Jeg kan røpe såpass som at leseren på dette tidspunktet vet løsningen!

Laini Taylor er god på å lage univers, virkelig veldig god. Men hun er enda bedre på fengende hovedpersoner, kule bifigurer som gjerne fungerer som «comic reliefs», spennende plot og for ikke å snakke om dialogen i bøkene. Her vises intense følelser, kjærlighet og hat – og dessuten mye humor. Lazlo er en helt, men han blir også fremstilt som en levende, intelligent og artig type som jeg godt skjønner at vår ukjente blå skjønnhet forelsker seg i. Men hvem er hun? Løp og les, så finner dere det ut – og hvis dere ikke fikk med dere Taylors forrige trilogi, «Ønskemesterens datter», løp og les den også – nå i pocket! Supert fra ungdomstrinnet og oppover – også for voksne som liker en god fantasy, for eksempel fans av Siri Pettersen.

Vakre og creepy dikt

8. Drømmesvart – Lise Myhre

Foto: Gyldendal

Jeg har vært Nemi-fan siden starten, og Lise Myhres tolkninger av dikt i tegneserieform, med eller uten hovedfiguren Nemi, har alltid vært mine favorittsider. I Drømmesvart finner vi dikt av blant andre André Bjerke og Inger Hagerup. Andre helsider og noen mer tenksomme striper er også med. Det har blitt en flott antologi, og mange av diktene er klassikere. «Jeg vet en skog med drømmesvarte trær. Den som kommer dit må alltid være der.» Illustrasjonene er vakre, mørke, elegante og i mange tilfeller ganske så creepy. Dessuten mistenker jeg dem for å være magiske, for jeg er nesten villig til å vedde på at den fantastiske tegningen til diktet «Okkult intermesso» endrer seg hver gang jeg slår det opp i boka. Hvor mange ansikter har treet, og hvor mange små gresskar finner du? Hvor kom heksa på kosten fra sånn helt plutselig?

Dette er en bok jeg håper lærere blir oppmerksomme på. Diktene blir også mer lettleste og håndterbare for unge lesere på denne måten. Jeg tror mange kan få nysgjerrigheten sin vekket, kanskje særlig på André Bjerkes forfatterskap. På Ungdomsbokgildet i Drammen var det en ung, kvinnelig bibliotekar som presenterte denne boka. Hun mente akkurat det samme som meg, og kunne legge til at diktsidene i Nemi-bladet fikk henne til å gå til innkjøp av André Bjerkes samlede verker som fjortenåring. Og til våren kommer oppfølgeren «Nattlys». Jeg gleder meg allerede.

Morsomme og sårbare monologer

9. Til ungdommen – Linn Skåber

Foto: Pitch forlag

Linn Skåber har snakket med ungdom om mange aktuelle tema under arbeidet med «Til ungdommen». Det handler om kule og/eller bekymrede mødre, ufyselige onkler, psykisk og fysisk sykdom, kjærlighet, rettferdighet, skole, planer for nær og fjern fremtid og mye annet. Det er ikke en roman, heller ikke noveller, men en rekke monologer, tenkt for fremføring i diverse sammenhenger. Den kan også brukes til høytlesning i skolen – både av lærere og elever. Jeg har prøvd å finne en favoritt blant monologene, men det er vanskelig. Noen er morsomme, noen er tenksomme, noen er såre eller triste eller aggressive – og noen er det meste på en gang. Vanskelig å velge – men nummer 3, «Hva jeg ønsker meg til komfen», om den ufyselige onkelen kommer høyt på lista. Den kan sikkert også trekkes fram i et juleselskap.

Del dette innlegget

Share on facebook
Share on google
Share on twitter
Share on linkedin

Les også

Digitale læremidler – hva er hva?

Bruken av digitale læremidler i undervisningen øker stadig, og med det dukker det også opp nye ord vi må forholde oss til. Noen har stålkontroll, mens andre kan oppleve det som vanskelig å få oversikt over mangfoldet av produkttyper og uttrykk. For hva er egentlig forskjellen på en Smartbok og en Unibok? Og hvordan var dette med Brettbok igjen?

DDB digitaliserer danske bibliotek

– De største kommunene kunne helt sikkert gjennomført digitaliseringen selv, men de mindre ville fått problemer med å holde følge, sier Glenn Leervad Bjørnhart, sekretariatsleder for Danskernes Digitale Bibliotek (DDB).

Har du husket å fornye de digitale lisensene?

Mange av de digitale lisensene som skolene bruker, må fornyes før hvert skoleår. Dette betyr at dersom skolen din benytter lisenser i dag som dere ønsker å beholde også neste skoleår, er det på tide at disse fornyes.