Søk Asset 1 Meny Asset 1
"Forskningens Døgn" er en årlig vitenskapsfestival i Danmark. Universiteter og høyskoler har åpent hus i en uke, med over 700 events og 70.000 deltakere. Biblo står for festivalens skoleprogram i samarbeid med Københavns Universitet.
Vis bildetekst

Biblo – barnas eget bibliotekunivers

– Biblos ambisjon er å heve kvaliteten på formidlingen i samarbeid med barn og unge, bibliotekarer, lærere og eksterne partnere, sier redaktør Klaus Støvring.

Danske Biblo ble etablert i 2016 og har som visjon å gjøre bibliotekene bedre for barn og unge. Tjenesten er landsdekkende, og skal både være et supplement og en forlengelse av folkebibliotekene lokalt. Som noe helt nytt i år, har Biblo også begynt å arbeide sammen med skolebibliotekarene.

Målgruppen er foreløpig barn 7–14 år.

Biblo er på den ene siden en prosjekt-paraply for bibliotekene når det gjelder lesekampanjer og arrangement i bibliotek, blant annet turneer med forfatterbesøk.

Samtidig er tjenesten også et digitalt utviklingsprosjekt med noen tekniske løsninger som er laget spesielt til tjenesten, og som siden har blitt integrert i de nasjonale biblioteksystemene.

Klaus Støvring. Foto: Biblo

I tillegg er Biblo integrert med bibliotekenes utlånsløsning hvor barna kan bestille og låne papirbøker, e-bøker og e-lydbøker og spill.

– Vi er like glade for å gi barna en god opplevelse i bibliotekene lokalt, som vi er for at de går inn og deltar på hjemmesiden Biblo.dk. I Biblo-prosjektet er barnas fysiske og digitale bibliotektilbud likestilt, sier Støvring. Han har ledet Biblo siden oppstarten.

Styrke dialogen

Litteraturformidling til barn og unge har tradisjonelt vært bygget opp omkring institusjonene skole og bibliotek. Den digitale utviklingen åpner imidlertid opp for nye måter å jobbe med litteraturformidling i forlengelse av det fysiske biblioteket og skolens undervisning. 

Sosiale medier innebærer et paradigmeskifte i litteraturformidlingen, og brukerorienterte media stiller nye krav til de voksne. En av utfordringene er å finne nye former for litterært samvær hvor autoriteten i den tradisjonelle formidlerrollen kan bli avløst av en annen rolleforståelse.

– En av våre viktigste oppgaver er å bidra til å styrke dialogen barna imellom. Vi legger til rette for at barna kan interagere med hverandre, og det er barna selv som i stor grad avgjør hvilket innhold som skal være på nettstedet. Vi tar utgangspunkt i barnas egne interesser.

Biblo erstattet det 6 år gamle pilotprosjektet Pallesgavebod (video, 2 min.) som Støvring også var med og starte opp, sammen med 90 barnebibliotekarer fordelt på ulike fagredaksjoner, og som var det første digitale bibliotekunivers for barn 7–14 år.

– Barnas behov for dialog og interaksjon, medievaner og digitale kultur har lagt fundamentet for tjenesten slik den ser ut i dag.

– Organisasjonen og it-infrastrukturen ble bygget helt forfra, og noen ting har vært tidkrevende å utvikle. Det var en liten gruppe med ildsjeler i Kulturministeriet som var like oppsatt på å få til dette som vi var. Nå har vi vært i gang så lenge at ingen ønsker å avslutte prosjektet, selv om vi fremdeles har flere store utfordringer. Men det gjør det bare mer morsomt å jobbe med dette.

Alle barn

Mange tror at Biblos hjemmeside ble startet som en konkurrent til Facebook og Instagram.

– Biblo.dk er tenkt som et bibliotek – akkurat som det lokale biblioteket der du bor, hvor du går inn døren og deltar i aktiviteter, låner, og snakker med noen. Biblo er som et lokalbibliotek for alle barn i hele Danmark. Om barna går inn døren på et fysisk bibliotek eller digitalt på Biblo.dk, det går ut på ett.

Støvring har reist litt rundt i verden og undersøkt hvordan man driver barne- og ungdomsbibliotek for å lære og finne inspirasjon. Etter hvert har han også blitt invitert til å fortelle om hvordan Biblo jobber, blant annet på Nordisk barnebokkonferanse 2017 i Stavanger sammen med TioTretton i Stockholm og Biblo Tøyen i Oslo. 

– Jeg tror ikke det finnes noen andre som har en bibliotektjeneste som Biblo her i Danmark. Vi har ikke kunnet finne noen som driver med formidling helt på samme måten.

Heve kvaliteten

Biblo er også landsdekkende fordi prosjektet skal være i stand til å utvikle profesjonelle tiltak for å styrke formidlingen.

– Vi er avhengige av å etablere prosjektsamarbeid med andre som kan noe annet enn det vi kan, og som kan heve nivået ved å bidra med kunnskap, og gjerne også noen midler. Dette er ikke ment som noen kritikk av bibliotekenes arrangementer eller nivået lokalt. Biblo er kun et ønske om å bidra med noe mer og utvide tilbudet.

– Sluttbrukerne er barn, og de er ikke så interessert i å vite hvem Biblo samarbeider med, men akkurat det burde vi kanskje bli bedre til å få ut. Kanskje andre steder enn på hjemmesiden.

Samarbeid

– Våre samarbeidspartnere har mye kunnskap innenfor sine områder, og Biblo står for bibliotekformidlingen. Det skal være opplegg som det er gøy å være med på, hvor de unge får noen utfordringer de kan gå løs på sammen og som gir noen a-ha-opplevelser som de kan diskutere når de er tilbake i klasserommet.

I løpet av det siste året har Biblo opplevd et skift, for første gang skal de ikke selv ut og finne nye samarbeid, de blir kontaktet.

– I Danmark er det 437 folkebibliotek. Hvis vi var et firma med 400 filialer ville folk tenkt at det var en stor bedrift. Vi samarbeider med landsdekkende og internasjonale organisasjoner som Unicef og Københavns Universitet, samlet har vi 8–9 store partnersamarbeid som er det kapasiteten rekker til.

– Ulempen ved å være en liten prosjektorganisasjon, er at vi er avhengige av støtte fra andre hvis vi skal kunne drive landsdekkende prosjekter, og det insisterer vi på. Dermed må vi av og til må utsette eller gi slipp på gode ideer. Det er vilkåret, hvis vi ikke prøver, så skaper vi heller ikke noe nytt.

Driftsmodell

Biblos bemanning utgjør 2 årsverk, en fulltidsstilling og to deltidsmedarbeidere.

– Og vi har mange flinke frivillige barnebibliotekarer som hjelper oss med litt av hvert. Ellers ordner vi alt selv fra kontoret vårt i Roskilde. Når det gjelder modereringen av gruppene på Biblo.dk har centralbibliotekene en dag hver, og helgene deler vi på.

Utenfor åpningstiden kl. 09.00–21.00 kan du ikke interagere med Biblo, da er det kun mulig å lese og å se video.

– Sett utefra kan Biblo noen ganger virke som et omfattende prosjekt. Det er mange som blir overrasket når vi er i møter i forbindelse med partnersamarbeid, og folk spør hvem som sitter med de forskjellige funksjonene.

Tjenesten driftes av de 6 Centralbibliotekene i et konsortium som kan sammenliknes med Fylkesbibliotek-konsortiet i Norge. Centralbibliotekene har også en egen nettgruppe for bibliotekarene som jobber med Biblo.

Omkring halvparten av Biblo’s finansiering er prosjektmidler fra Kulturstyrelsen via Danskernes Digitale Bibliotek (DDB) og resten er kontingent fra de 98 kommunene som deltar i prosjektforeningen.

– I tillegg mottar vi prosjektpenger fra diverse fond samt eksterne partnere. De pengene vi bruker på å utvikle fysisk materiell til sluttbrukerne kommer typisk fra partnersamarbeid.

Adgang

Biblo skal være et trygt nettsted for barn. For å opprette en profil og få adgang til å interagere på forumet må du logge inn med Uni-login, noe alle danske skoleelever har. Det svarer til Feide, Kunnskapsdepartementets innloggingløsning i Norge.

Biblo har ingen data om sluttbrukerne, og lagrer heller ikke brukernes Uni-login.

– Hvis vi oppdager at noen har et brukernavn som kan identifiseres, tar vi kontakt. Det barna skriver på sine profiler kan vi naturligvis se, det kan alle. Det er til gjengjeld opplysninger som barna selv kan slette når de måtte ønske det.

– Det er også derfor vi stadig blir kontaktet av stadig flere som ønsker et samarbeid. Biblo kan håndtere den digitale delen av formidling til barn og unge, vi har en plattform til det og overholder alle retningslinjer.

Noe av det man har vært mest redd for, er at voksne kommer inn og later som om de er barn. På Biblo må du hacke deg inn hvis du skulle klart det.

– Forumet blir moderert kontinuerlig. Og Biblo har ingen en-til-en kommunikasjon, alt foregår i grupper hvor alt kan ses av alle andre. Du kan ikke gjemme deg i et hjørne.

Digitalt bibliotek

eReolen er danske folkebiblioteks utlånsløsning for e-bøker og e-lydbøker for voksne, og eReolen GO! er barnas e-bibliotek.

– Det er integrert med Biblo.dk. Barna kan låne papirbøker, lydbøker og e-bøker hvis de logger inn med Uni-login på Biblo, men de får ikke hørt lydbøkene.

– Det gir ikke helt mening med en egen barneavdeling når sluttbrukerne må klikke videre og logge inn andre steder samtidig – med lånenummer i tillegg. Men jeg er optimist. Vi har løst noen floker før, selv om dette er en av de større.

Det er ikke noen hemmelighet at Biblo ønsker å integrere samtlige digitale bibliotektjenester for barn via Uni-login, slik at den utvidete katalogen Bibliotek.dk, e-utlånsløsningen eReolen GO!, hjemmestreaming via bibliotekenes Filmstriben og skolenes strømmetjeneste Filmcentralen blir samlet i en egen Biblo-app til barn.

– Slik som voksne bibliotekbrukere har en «Biblioteket»-app. Det går Kulturstyrelsen også inn for, brukervennlige løsninger og lett tilgjengelighet gir økt utlån. Men integreringen kommer også an på rettighetsforhandlingene, og det er et spørsmål om hvordan man samler it-infrastrukturen i kulissene.

Bibliotekenes lesekampanjer koordineres med Biblo som nasjonal digital ramme.

Lesekampanjer

– Lesekampanjer for barn og unge – eller «konkurranser» – foregår ikke kun på det fysiske biblioteket. Biblo ble startet som et supplement til det som skjer ute på bibliotekene. Den utviklingskulturen gjelder fremdeles.

Biblo skal være en litteraturformidlingsarena med vekt på leseglede og fravær av prestasjonskrav. Barna velger selv hvilke bøker de vil lese.

– Biblioteket er det eneste stedet der barna selv har mulighet for å velge bøker. Gjennom konkurranser oppfordrer vi barna til å formidle leseopplevelsen, vi går ikke opp i å telle hvor mange sider man har lest.

I konkurransene kan barna velge å publisere et bilde, en tegning eller en video som kan knyttes til boken, med utgangspunkt i en bestemt scene eller du kan formidle leseopplevelsen i en videoanmeldelse eller i en skriftlig bokanmeldelse. 

Leseglede

– Det viktigste for oss er at elevene formidler en leseopplevelse, og ikke nødvendigvis en tradisjonell «bokanmeldelse», men begge deler fungerer like fint. Vi foretrekker klart at elevene leser fordi de selv vil det.

– Biblo er et uformelt og sosialt læringsrom med fokus på leseglede og sosial læring. Terskelen for å delta på digitale plattformer er blitt så lav at barna forholder seg friere til formidlingen. Det er ikke kun noe som skjer på skolen, på papir og mellom to permer.

– Det passer inn i skolenes ønske om å fokusere mer på la elevene diskutere og anmelde bøker ut fra en bibliotektilnærming, styrt av leseglede, egne valg og interesser. Noe som gir barna mulighet for å reagere mer spontant og umiddelbart på leseopplevelsen. Ikke kun ut fra en tradisjonell undervisningstankegang med mer formelle krav til hvordan du skriver en anmeldelse, og hvordan den skal disponeres.

Barna får også mulighet for å være med og utforme formidlingen.

– Biblo.dk har en egen «Juniorredaktion» med 5 medlemmer i alderen 9–14 år. Redaksjonsmedlemmene kommer fra hele Danmark, de rekrutteres av bibliotekarer og har ulik leseefaring.

Som medlem av juniorredaksjonen får barna mulighet for å anmelde helt nye bøker.

– De får også lov til å bli med på bokfestivaler, diverse arrangementer, og får blant annet også muligheten for å intervjue noen forfattere, musikere og youtubere.

 

Interesser

I grupper utformet som samtaletråder, kan alle dele sine egne anmeldelser og diskutere disse med jevnaldrende.

– Gruppene kan handle om nesten hva som helst, og noen temaer fortsetter å være populære over tid. Både barn og bibliotekarer står fritt til å opprette nye grupper.

Fokuset i gruppene er barnas interesser og hva de er opptatt av.

– Det er det de selv velger å diskutere. Personfokuset er ikke definerende som på andre sosiale medier.

I kampanjeperioder med konkurranser, kan alle som vil delta. Som en del av undervisningen, eller på fritiden. Leseinteressen stimuleres kontinuerlig, og Biblo.dk har åpent hele året.

– «Vinterbogen» er et nytt pilotprosjekt som startet rett før vinterferien i år, og oppslutningen var over all forventning. Over 8.000 elever var innom og formidlet leseopplevelser. I etterkant har flere skoleklasser fortsatt med egne grupper på Biblo i undervisningen, som de fortsetter å bruke til å øve seg.

Sommerbogen

Fordi Biblo er landsdekkende vil det ofte være forskjell på hvilke alderstrinn hvert bibliotek har med i de ulike kampanjene, og bibliotekene kan være med når det passer inn i planleggingen lokalt.

Lesekampanjer er som regel delt opp i to grupper, 8–10 åringer og 10–12-åringer. Og så har vi den eldste gruppen i alderen 10–14 år.

– Vi har vurdert å lage et tredje nivå i forbindelse med Sommerbogen som er det største kampanjen, men det blir vanskelig å kommunisere ut. Problemet som vi ser det, er egentlig at det – foreløpig – ikke finnes tilsvarende digitale muligheter for småbarn i alderen 0–6 år og unge i alderen 14–18 år.

I praksis er det vanskelig å være konsekvent når man deler inn barn og unge etter alder.

– Modenhetsgrad, interesser og leseferdighet kan variere mye. Det er lettere for oss å ta utgangspunkt i interesser, og se på om det er noen som leser mye eller ikke leser mye.

Skriveprosjektet 500 ord

«500 ord» er et skriveprosjekt for alle barn i alderen 9–14 år som ble startet etter at Aarhus Bibliotekene tok kontakt. Prosjektet er et samarbeid mellom Gyldendal Forlag og Brønderslev forfatterskole og Biblo. Premien er at forlaget gir ut vinnerhistorien i bokform, og vinneren i den eldre målgruppen får et opphold på forfatterskolen i sommerferien.

– Vi ble faktisk overrasket over hvor mange der ute som ikke bare vil bidra med en historie, men også vil legge den ut på en åpen nettside hvor den kan leses av alle. Dette er et eksperiment som vi vil fortsette og utvikle videre.

I år handler maks «500 ord» om overraskelser.

– Du kan skrive en fantasifull eller en realistisk historie ut fra temaet. Hva historien skal handle om og hvor den foregår, er helt opp til forfatteren selv. Vi ser ikke på skrivefeil når vinnerne skal kåres, vi er mest opptatt av den gode historien.

Konkurransen er inspirert av skrivekonkurransen «500 words» som kjører hvert år på BBC Radio. Ideen stammer opprinnelig fra Hay Festival, som har spredt den til flere land.

Vitenskapsfestival

I en tid med fake news og pseudo-vitenskap, kan det være en fordel å ha kjennskap til grunnleggende vitenskapelige metoder.

«Forskningens Døgn» er årlig vitenskapsfestival i Danmark. Festivalen er landsdekkende, og universiteter og høyskoler har åpent hus i 7 dager, med over 700 events og foredrag og 70.000 deltakere i alle aldre, fra småbarn til pensjonister. 

«Lyd» er temaet for skoleprogrammet (video, 40 sek.) på årets vitenskapsfestival.

I 2018 begynte Københavns Universitet å samarbeide med Biblo i forbindelse med Forskningens Døgn. I år er festivalens skoleprogram eller «LæringsUnivers» for første gang basert på et konkret forskningsprosjekt. Aldersrelaterte undervisningsprogram er tilpasset barnehager og skoleklasser

Skoleprogrammet «Tæt på lyd»

Hele forløpet er beregnet til å ta 2 timer. Når klassen kommer inn på biblioteket, får de se en kort film som forklarer forløpet i skoleprogrammet «Tæt på lyd». 

– Det handler om hvordan hjernen oppfatter og kan adskille lyder. I mindre grupper får elevene undersøke hvordan lyd beveger seg, hva lyd gjør med oss, og hvordan lyd kan bli til noe du kan se. De får noen metoder til å beskrive lydene de finner med ord, og noen visuelle kort som de også kan bruke.

Skoleprogrammets faglige utgangspunkt er det danskene kaller «natur- og teknologifag».

– Vi har samarbeidet med 3 forskningsformidlere fra Københavns Universitet og Statens Naturhistoriske Museum. Lydforskerne på Center for Makroøkologi, Evolusjon og Klima (CMEK) har også vært involvert, og skoleelever og lærere har vært med og testet alle oppgavene underveis.

Materialet er produsert slik at det kan brukes flere ganger. Det kan også oversettes til norsk, og hvis noen bibliotekarer der ute skulle få lyst til å prøve, oppfordrer Støvring til at man tar kontakt.

– Det fysiske oppgavematerialet er pakket i kasser som blir sendt ut gratis til bibliotekene som har meldt seg på. Hver kasse inneholder 9 oppgaver og 3 stasjoner som stilles opp inne på biblioteket. Alt er i kofferten, slik at du kan gå i gang uten noen forberedelser.

– I fjor sendte vi ut 150 kasser, det blir 1,5 i snitt til hver kommune i Danmark. Da deltok omkring 11.000 elever på bibliotek rundt i hele landet. I år satser vi på at mange flere vil delta.

Etterpå kan klassene velge å være med i en klassekonkurranse som går ut på å samle inn og registrere data til et omfattende lydforskningsprosjekt ved Københavns Universitet.

«Lyden af Danmark»

Københavns Universitet har utviklet en egen web-app til forskningsprosjektet «Lyden af Danmark», og oppfordrer befolkningen til å være med og kartlegge lydnivåer og registrere ulike lyder i minst 2 år framover. Det er første gang noen sinne at man registrerer lyder fra et helt land. Dr.dk har laget en egen temaside om lydprosjektet.

– Appen ble lansert under åpningen av Forskningens Døgn den 24. april, og har en egen inngang til barn som vi i Biblo vært med og utviklet. 

«Lyden af Danmark» er forankret i den avdelingen av Københavns Universitet – Statens Naturhistoriske Museums hvor Skoletjenesten hører til og som Biblo samarbeider med.

Citizen Science

Citizen Science eller «CS» er blitt et samlebegrep for forskningsprosjekt som baserer seg på store datamengder som samles inn av frivillige. Det forutsetter at deltakerne får en viss innføring i vitenskapelig arbeid.

– Citizen Science som metode kommer til å øke eksplosivt i omfang. Det er bevilget en adskillige millioner til å støtte denne formen for databasert forskning flere steder i Danmark og internasjonalt.  Universitetene vil gjerne samarbeide med skoler, bibliotek og foreninger for å få inn så mange data som mulig, og det er en god mulighet for barna å lære nye ting.

– Det at befolkingen får mulighet for å delta i store forskningsprosjekt er interessant også for Biblo, det kan gi ny kunnskap om mange spennende ting.

– Hvis du kan gjenkjenne et vellaget vitenskapelig forsøk, kan det også være lettere å sortere i andre inntrykk, og du får brukt din kritiske sans.

Læringsmål

Samarbeidet med Forskningens Døgn er en av flere nye måter å bruke bibliotekrommet på. Lydprosjektet har ikke noe definert læringsmål som passer direkte inn i læreplanen.

– Biblo bidrar til aktiviteter på bibliotekene og bistår skolene med å gi barna kunnskap om kultur, vitenskap og samfunn. Når elevene har vært på biblioteket og kommer tilbake på skolen, har de med seg noen a-ha-opplevelser, og de får erfaring med vitenskapelig forskning.

– Vi ønsker å få fram at bibliotekformidling også kan romme mer enn et tradisjonelt besøk hvor elevene kommer innom og får presentert noen bøker.

Oppslutning

Støvring har lest om den norske Sommerles-kampanjen, og er imponert over oppslutningen.

–Vi har hatt mange tusen deltakere hver gang, men antallet kunne vært minst det dobbelte.

–Selv om alle kommunene er med i Biblo og betaler kontingent, er det flere kommuner som mister informasjon og formidling på veien. Til hvert arrangement er det mange som melder på skoleklasser og sier at det vil de være med på. Og så vil bibliotekene ikke gjenta prosjektet neste år fordi påmeldingen ikke blir fulgt opp og deltakerne uteblir. Dette er en stor utfordring som vi ennå ikke har fått løst.

Lokalt samarbeid

I Danmark er det tradisjon for at mange folkebibliotek og skoler samarbeider lokalt. Med «Folkeskolereformen» i 2013 fikk de fleste danske skoleelever en lengre skoledag. Samtidig innførte man begrepet «Åben skole». Det ble lovfestet at skolen skulle åpne seg mot lokalsamfunnet gjennom samarbeide med lokale aktører. Folkebiblioteket skal være en del av elevenes hverdag. 

– Tidligere har ikke Biblo hatt noen direkte kontakt med skolene. Det har vært opp til engasjerte ildsjeler å ta kontakt til oss, det har nærmest vært en forutsetning.

Biblo har et nyhetsbrev, og et ambassadørnettverk med en barnebibliotekar i hver kommune som samles to ganger om året.

– Det er det nettverket som har avgjort i hvilken grad tilbudet kommer ut til barn og unge lokalt. Det lokale biblioteket har hatt hovedansvaret for å formidle våre tilbud til sluttbrukerne. Ikke alle ambassadører har vært like aktive, det handler mye om den enkeltes personlige engasjement, og ikke alle bibliotekarer har kapasitet til å ta på seg ekstra oppgaver.

Skolebibliotekarer

– Det helt nye for oss i år er at vi nå begynner å samarbeide med skolebibliotekarene. Fra og med Forskningens Døgn 2019 er det åpnet opp for at vi kan kontakte skolebibliotekene direkte, og det er noe vi ser fram til.

– Vi har mange ideer, visjoner og ønsker som vi gjerne vil teste ut framover. Det er fremdeles noe politisk motstand blant kommunene mot at vi kontakter skolebibliotekene, fordi det pågår arbeid i hver enkelt kommune som går ut på at de oppretter egne kommunikasjonskanaler lokalt. Derfor går vi varsomt fram foreløpig.

– Vårt arbeid skal være en støtte for folkebibliotekene, ikke noen kilde til irritasjon eller motstand for den saks skyld. Noen ganger tester vi stemningen og sier unnskyld hvis vi går for langt. Gode ideer er ofte lettere å vise i praksis enn å forklare på forhånd.

Undersøkelse

Nå avventer Biblo resultatene fra en bred undersøkelse av hele den digitale bibliotekformidlingen til barn. Danskernes Digitale Bibliotek (DDB) regner med å ha resultatet klart innen sommerferien. Biblo har på sitt årsmøte oppfordret til at undersøkelsen ikke kun begrenses til etablerte kategorier og eksisterende formidlingsformer. 

Undersøkelsen skal resultere i konkrete forslag om visjon, målrettet aldersgruppering, kanaler og innhold for barn i alderen 0–16 år.

– Vi regner med at det blir flere endringer framover med utgangspunkt i denne undersøkelsen.

Det er en evig utfordring at teknologien fort blir utdatert.

– Det er bra at vi med Biblo kan tilby flere ulike kampanjer, slik at bibliotekene kan bidra til å gjøre mange ting mer spennende for forskjellige barn med mange ulike interesser. Mitt største ønske akkurat nå en stor pose penger til å utvikle hele den gammeldagse teknologiske løsningen vår. Slik at barna alltid skal kunne velge mellom å lese bøker, høre bøker, se filmer, spille spill, snakke med hverandre på nettet, og delta i felles aktiviteter både i fysiske og digitale rammer.

– Vi har kun en gammel hjemmeside som utgjør rammen om hele Biblos tilbud. Det er nesten som å sende barna på en moderne jordomreise i Hogwartsekspressen. Det kan virke spennende, men er temmelig utfordrende å gjennomføre i praksis.