Sommeren 2018 ble appen «Biblioteket» tatt i bruk i danske folkebibliotek. I DDBs årlige tilfredshetsundersøkelse blant biblioteksjefene kom appen veldig godt ut. Hele 94 prosent er «tilfreds» eller «meget tilfreds» med appen.
Sommeren 2018 ble appen «Biblioteket» tatt i bruk i danske folkebibliotek. I DDBs årlige tilfredshetsundersøkelse blant biblioteksjefer kom appen veldig godt ut. Hele 94 prosent er «tilfreds» eller «meget tilfreds» med appen.

DDB digitaliserer danske bibliotek

– De største kommunene kunne helt sikkert gjennomført digitaliseringen selv, men de mindre ville fått problemer med å holde følge, sier Glenn Leervad Bjørnhart, sekretariatsleder for Danskernes Digitale Bibliotek (DDB).

Danskernes Digitale Bibliotek (DDB) jobber for å optimalisere bibliotekenes digitale ressurser lokalt og for at større digitale oppgaver kan utvikles og løses nasjonalt. Arbeidet bygger på en lang tradisjon med en sterk samarbeidskultur.

– Bibliotekene hadde et godt utgangspunkt, blant annet med en felles database med alle metadata, nasjonalbibliografien, flere felles nasjonale hjemmesider og lokalt biblioteksamarbeid. Denne delingskulturen har vi jobbet videre med å sikre i det digitale utviklingsarbeidet i DDB.

DDB ble etablert i 2012 (pdf) som et samarbeid mellom Kulturministeriet og Kommunenes Landsforening (KL), for å unngå at enkelte kommuner eller enkelte bibliotek skulle stå alene med digitaliseringsarbeidet.

Glenn Leervad-Bjørn

– Det var viktig for oss å få alle med.

– Det unike med den danske modellen er at samtlige folkebibliotek er sikret innflytelse, sier Leervad Bjørnhart på telefonen fra København. Han holdt en engasjert orientering om DDBs varierte ansvarsområder på Biblioteksentralens årsmøte i Oslo i april.

DDBs arbeid går blant annet ut på å samarbeide med Dansk Bibliotekcentral AS (DBC) om drift og utvikling av bibliotekenes digitale nasjonale infrastruktur og tjenester. Samarbeidet er basert på årlige utviklingsplaner som først er ute til høring i bibliotekene lokalt.

I utviklingsplanen for 2019 er de sentrale innsatsområdene: «adgang», «søk» og «samarbeid om it-infrastrukturen».

Nå skal de digitale tjenestene samles visuelt og knyttes sammen med en enkelt innlogging. Det skal bli lettere for sluttbrukerne å danne seg et overblikk over bibliotekenes digitale tilbud.

Sammenhengende tjenester

DDBs visjon for bedre synlighet og brukervennlighet kalles det «Det sammenhængende bibliotek» og har 4 fokusområder: «Biblioteket som inspirator», «Tværgående søgning», «Bruger og indhold» og «Troværdig personalisering». Sentralt i dette arbeidet er appen «Biblioteket».

Det er et mål at brukerne skal ha «single sign-on», tilgang til alle nettressursene ved å logge på kun én gang via det lokale bibliotekets hjemmeside. Der vil alt det digitale innholdet bli lagt fram i en sammenheng slik at det blir lettere å finne fram.

Samtidig prioriterer KLs felleskommunale digitaliseringsstrategi og handlingsplan 2016–2020 for bibliotek også «Det sammenhængende digitale bibliotek».

Danskernes Digitale Bibliotek

Danskernes Digitale Bibliotek (DDB) er en it-prosjektorganisasjon som er et samarbeid mellom Kommunernes Landsforening (KL) og Kulturministeriet, og representerer alle kommuner (98) i Danmark.

DDB ble etablert i 2012 – for å utvikle et sterkt felles folkebibliotek, nasjonalt og lokalt. Grunntanken er at koordinert deling av tekniske løsninger, innhold og data nasjonalt, også styrker det bibliotekene lokalt.

Finansieringen er likt fordelt mellom Kommunenes Landsforbund (KL) og staten i Danmark. Samlet budsjettet for 2018 er 34 mill. danske kroner.

Bidraget til DDB Basispakken er 2,24 danske kroner per innbygger.

Bidraget til DDB Hjemmesidepakken er 0,75 kroner per innbygger.

Når du går inn på et lokalt biblioteks hjemmeside, skal alle tjenester være tilgjengelige, og du får opplysningene dine med over til samtlige. Det er visjonen i «Det sammenhængende bibliotek».

– Samtlige tjenester blir synlige i samme kontekst, om ikke i samme brukergrensesnitt, og løsningen kan inneholde en grad av personalisering.

Felles widget

Et viktig skritt på denne veien er en widget, «Det Digitale Bibliotek», som nå blir lagt ut på forsiden av de ulike tjenestene for å øke synligheten og forbedre navigasjonen på tvers. 

– I søk via en lokal bibliotekside legger visjonen opp til at alt fysisk utlånsmateriale skal vises samlet. Et slikt samlet søk er i dag får du kun direkte i bibliotek.dk.

– Du vil også kunne lese og lytte til eReolens e-bøker og e-lydbøker direkte fra hjemmesiden til det lokale biblioteket og direkte i Biblioteket-appen. I dag skjer det via eReolens hjemmeside og app.

– Uansett hvilken vei du velger inn i det digitale biblioteket framover, vil vi sørge for at du får alle muligheter og relevante tjenester servert.

En felles «widget» styrker synligheten og sammenhengen på tvers av de 9 digitale bibliotektjenestene.

Bibliotek-app

Appen «Biblioteket» er et lett tilgjengelig supplement til hjemmesiden til det lokale biblioteket. Appen har kjernefunksjonene; søk, lån, reserver og forny. Bibliotekhjemmesiden lokalt gir et samlet overblikk med mer avanserte tjenester.

– Hvis brukerne ønsker å gå mer i dybden, for eksempel å lese artikler eller å gjøre utvidede søk, er det fortsatt bibliotek.dk eller de lokale bibliotekenes hjemmesider som gjelder.

Sommeren 2018 ble appen tatt i bruk av samtlige bibliotek. 12 bibliotek hadde da vært med og testet ut ulike betaversjoner siden 2013.

DDB gjennomfører en årlig tilfredshetsundersøkelse blant danske biblioteksjefer (pdf), hvor appen kom veldig bra ut. Hele 94 prosent av de som har svart på undersøkelsen for 2018 er «tilfreds» eller «meget tilfreds» med Bibliotek-appen.

Lokale hjemmesider kan ofte være mer kompliserte å orientere seg i.

– Tilfredsheten handler grunnleggende om at appen er lett å bruke og fungerer som den skal. «Biblioteket»-appen er også lett å forklare og presentere for sluttbrukerne. 

Nasjonale digitale tjenester

I tillegg til appen har innbyggerne tilgang til 9 nasjonale digitale bibliotektjenester – som et supplement til lokale biblioteks hjemmesider og det lokale bibliotektilbudet ellers. De nasjonale digitale tjenestene kan brukes av samtlige 98 kommuner i Danmark.

Kommunene avgjør selv i hvilken grad de vil abonnere og gjøre de ulike tjenestene tilgjengelig for sine innbyggere. Abonnement forhandles med DDB, og krever at bibliotekene betaler månedlige avgifter som tar høyde for innbyggertall.

DDB koordinerer blant annet arbeidet med BibloBiblioteksvagtenBibzoomeKurser og Litteratursiden. DBC tilbyr bibliotekene abonnement på FaktalinkFilmstribenForfatterweb og Læsekompasset. 

Variasjoner lokalt

Det vil som regel være store variasjoner i hva du finner via bibliotekenes hjemmesider lokalt.

– Det digitale materialet og de digitale tjenestene er mer jevnt fordelt når det gjelder hva de enkelte bibliotekene kan tilby. Du logger inn på det samme innholdet uansett hvor du bor.

– Det som fortsatt vil variere lokalt, er begrensninger i antall samtidige lån av e-bøker, e-lydbøker og filmstrømming, som er noe kommunene selv regulerer. Det er noe økonomi forbundet med hvert enkelt utlån av digitalt materiale. 

– Noen få kommuner har ikke satt noen begrensninger i adgangen til digitalt utlån. De fleste kommunene har et tak på 2–5 filmer og 3–5 e-bøker og lydbøker per måned.

DDB – felles digitale løsninger

DDB koordinerer og drifter bibliotekenes digitale tjenester til sluttbrukerne:

• DDB CMS er bibliotekenes felles hjemmesideplattform. Driftes av DDB og videreutvikles i samarbeid med bibliotekene (82 av 98 kommuner er med).

• DDB koordinerer utviklingen av appen «Biblioteket», felles app som passer til bibliotekenes egne hjemmesider, med muligheter for lokale utvidelser.

• DDB bidrar til eReolen med innkjøpsforhandlinger av danske lydbøker og e-bøker.

• DDB forhandler danske og internasjonale digitale lisenser, blant annet engelske lydbøker og e-bøker, digitale magasiner, tidsskrifter, streamingtjenester for live konserter osv. Se f.eks. Københavns Bibliotekers e-materialer.

• DDB driver Litteratursiden og barnebibliotektjenesten Biblo.

• DDB bidrar til drift av BiblioteksvagtenBibzoom og eKurser.nu

Fjernlån

Når det gjelder det fysiske utlånsmaterialet, har de største kommunene mye av det samlede materialet, men ikke alt. De små bibliotekene har kun det de har kjøpt inn til sitt eget bibliotek.

– Men muligheten for fjernlån gir en viss utligning lokalt.

DDBs undersøkelser viser at brukerne ikke er opptatt av om det man vil låne finnes lokalt, eller om det er plassert andre steder i landet.

– Brukerne vil bare ha det tilgjengelig.

– Det fysiske materialet kan hentes på ditt lokale bibliotek uansett hvor det er i utgangspunktet, det gjelder også materiale fra fag- og forskningsbibliotek.

– Bibliotekene har ikke lenger noen begrensninger på fjernlån. Bibliotekenes lånesamarbeid (pdf) koordineres av Centralbibliotekene (tilsvarer fylkesbibliotekenes konsortier i Norge). Adgang til enkelte digitale lisenser vil fortsatt være forbeholdt spesialbibliotekene.

Digitale forhandlinger

DDB forhandler digitale lisenser og hjelper eReolen med forhandlinger når det gjelder bibliotekenes utlån av e-bøker og e-lydbøker. DDB forhandler også direkte med forhandlere av øvrige digitale lisenser på vegne av samtlige folkebibliotek.

– Når vi går inn i forhandlingene sammen, og biblioteksektoren står samlet i dialog med forlagene, står vi sterkere og har mer å tilby overfor forlagene. Det ville ikke vært mulig å etablere en samlet tjeneste som eReolen hvis det skulle vært opp til regionale eller lokale forhandlinger.

Forlagene i Danmark har også vært skeptiske.

– Kulturministeren gikk tidlig ut og sa at hvis ikke bibliotekene og forlagene ble enige i fellesskap, måtte man vurdere om det var nødvendig å regulere området.

EU-dom

En dom ved EU-domstolen fastslo i 2016 at en digital bok kun er et annet eksemplar, eller en versjon av papirboken. Bibliotekene har like mye rett og krav på å låne ut en e-bok som en papirbok av et verk med samme tittel. 

– Akkurat det gjorde nok at de mer motvillige forlagene også valgte å gå med i forhandlingene. 

– Bibliotekene er en god arena også for å nå digitale lesere og lyttere. Bibliotekene markedsfører produktene gratis. Bibliotekene er en sentral inntektskilde, og bidrar til å skape flere lesere.

3 utlånsmodeller

eReolens katalog lånes ut i 3 forskjellige modeller.

– Abonnementsmodellen som betyr at bibliotekene betaler i forkant og får ubegrenset adgang til titlene i abonnement, favoriseres av forlag med store digitale backlister.

– Klikkmodellen utløser en betaling for hvert utlån.

– Og lisensmodellen hvor et lisenskjøp gir rett til 4 suksessive utlån, bruker forlagene til å beskytte titlene som er mest interessante kommersielt.

E-bøker i danske bibliotek – Foreningen eReolen

eReolen er organisert som en forening hvor alle 98 kommuner i Danmark er representert. Foreningens øverste organ er en generalforsamling som velger styret. Styret møtes 6 ganger om året og har ansvar for drift og økonomi.

Det daglige arbeidet koordineres av 2 prosjektledere:

1) En har ansvar for innkjøp av innhold og forhandler avtaler direkte med forlagene i samarbeid med DDBs innkjøpssjef, og koordinerer samarbeidet med bibliotekene lokalt.

2) Den andre prosjektlederen har administrativt redaksjonelt ansvar. eReolens redaksjon består av redaktører ansatt av eReolen, tilknyttet en redaksjonsgruppe med en rekke bibliotekarer og formidlere fra bibliotek i hele landet.

I tillegg har redaksjonen en innkjøpsgruppe med bibliotekarer fra forskjellige bibliotek, som hver uke foretar innkjøp ut fra hvilke titler som er tilgjengelige, og e-bok filene leveres direkte til eReolen.

– Utgifter til klikk- og lisens oppkreves løpende og brukes av noen kommuner til å styre økonomien. Har man avtalt et tak for utlån og når dette, sperres utlån via klikk og lisens for resten av måneden.

eReolen har et fast prissystem for klikk- og lisensmodellene som er likt for alle. I abonnementsmodellen avtales pris per utlånt bok fra kontrakt til kontrakt.

– Forlagenes abonnementsavtaler baserer seg typisk på siste års utlånstall, og abonnementsbetalingen reguleres i etterkant for inneværende år. 

Kommunene betaler for utgifter forbundet med abonnementsbetaling ut fra en fordelingsnøkkel, hvor 80 prosent er basert på utlån og 20 prosent er basert på innbyggertall.

Publizon står for distribusjonen av e-bok filer. Bibliotekene betaler et transaksjonsgebyr for hvert utlån. Halvparten går til distributøren og resten til Foreningen eReolen og dekker drift og utvikling av tjenesten.

Bredt utlån

Biblioteksansatte liker å fremheve bøker som bidrar til at utlånet blir så bredt som mulig, som et supplement til forlagene og de kommersielle tjenestenes fokus på bestselgere.

– Også via formidling lokalt inspirerer bibliotekene brukerne til å låne noe annet og mer enn bøkene som ligger øverst på salgslistene. 

Det er omkring 56.000 titler tilgjengelig på eReolen.

– Cirka 80 prosent av disse blir lånt ut hver måned. De 200 mest populære titlene utgjør 11,8 prosent av samlet utlån på eReolen.

– Bibliotekenes utlån på eReolen er bredt, og det skal det være.

De 200 mest populære titlene utgjør 11,8 prosent eReolens utlån av e-bøker og lydbøker for 2018. Kilde: DDB.

Landsdekkende

Behovet for å stå samlet gjelder også hvis bibliotekene ønsker å inngå i nasjonale prosjektsamarbeid, i tillegg til samarbeid som allerede foregår lokalt.

– En aktør som Danmarks Radio (DR) vil forutsette at et samarbeid er landsdekkende, hele bibliotek-Danmark skal med. Der er vi i startfasen og har ingen konkrete planer, men det er noe vi håper å kunne gjøre bedre framover. Spesielt innenfor musikkformidling, og også med noen prosjekter for barn og unge.

– Som en som liker å se litt på tvers, og når det gjelder skattefinansierte tjenester eller kulturtilbud i bred forstand, ser jeg ingen grunn til at vi kun skal konkurrere. Med flere samarbeidprosjekter kan vi spille hverandre gode. Innbyggerne vil få mer ut av skattepengene hvis vi finner ut av hvordan vi kan arbeide sammen.

Musikk

Fra 2016 har det ikke vært mulig å strømme musikk via bibliotekenes digitale plattform for musikk, Bibzoom. Tjenesten drives nå videre med fokus på redaksjonell formidling, mens man forbereder arbeidet med å etablere en ny musikktjeneste. 

Musikkformidling skal nemlig fortsatt være en sentral del av bibliotekenes kulturtilbud, viser en undersøkelse fra 2018 som ble utført med støtte fra DDB.

Analysen bygger på intervju med eksperter fra bibliotek- og musikksektoren, og innbyggere som bruker musikk privat eller profesjonelt. Den viser at 86 prosent av befolkningen hører på musikk daglig.

Viljen til å utfordre egne musikkvaner er relativt stor, 39 prosent sier at de lytter til ny musikk hver uke. Omkring hver tredje sang som blir lyttet til, er danskprodusert.

– Undersøkelsen peker på at bibliotekene bør fokusere på nisjemusikk.

– Ikke helt den samme musikken som den som dominerer hos de kommersielle aktørene. Bibliotekene bør løfte fram dansk musikk, nye artister, kulturarv, eldre musikkhistorie og klassisk musikk.

Sentrale spørsmål framover blir:

– Hva skal bibliotekenes digitale musikktilbud inneholde? Redaksjonell formidling hvor bibliotekene anbefaler spillelister, eller skal bibliotekene gi adgang til eget innhold og redaksjonelle artikler? Skal bibliotekene være som et eget Spotify, eller kun linke til Spotify?

DDBs styrende organer tar stilling til hva som blir neste trekk.

– De fleste politikerne som er opptatt av bibliotekene har hatt fokus på lesing og litteratur. Spørsmålet er om man kan få politisk støtte til å satse på musikk. Det vil bli avgjørende for hva bibliotekenes musikktilbud kommer til å inneholde.

DDB framover

I vår satte DDBs styre ned en arbeidsgruppe som skal se på hvordan DDBs organisering og oppdrag skal se ut i framtiden. Arbeidsgruppen består av representanter fra folkebibliotekene, Kommunenes Landsforbund, Kulturministeriet, Slots- og Kulturstyrelsen og DDB, og analysen skulle vært klar før sommerferien.

Men så ble det utlyst Folketingsvalg den 5. juni. Valget ga rødt flertall og avtaleforhandlingene varte i nesten 3 uker. Danmark får en mindretallsregjering med Socialdemokratiet (S) og Mette Fredriksen blir statsminister.

– Arbeidsgruppen ble satt på vent til etter valget og til en ny regjering har utnevnt en kulturminister. Den nye kulturministeren vil ta stilling til om analysen skal fortsettes.

– Den planlagte analysen tar kun for seg hvordan oppgavene som DDB har kan organiseres best mulig. Og ikke hvordan kan man organisere hele biblioteksektorens digitale tilbud best mulig?

DDB har ikke samtlige digitale bibliotekoppgaver, disse er fordelt på flere aktører.

– En optimal analyse burde få fram den beste organiseringen av bibliotekenes hele digitale tilbud med den beste mulige finansieringen. Tar man for seg en delmengde, er det en fare for at det blir en suboptimering uten et samlet overblikk.

– Som sekretariatsleder kunne jeg gitt min anbefaling til hvilke endringer vi burde satset på, men med utvalgets mandat er det helt åpent hva man velger. Det er det ikke opp til meg å avgjøre.

– Forhåpentligvis blir det en bedre prosess når utvalget får litt mer tid. Når det gjelder medarbeiderne her, kan det være krevende med en langvarig usikkerhet omkring hva som skal skje videre. Vi får sannsynligvis en avklaring innen utgangen av 2019.

DBC kommunalt

Noe som allerede er klart, er at staten i Danmark trekker seg ut av Dansk Bibliotekcentral AS (DBC), og Kommunenes Landsforbund (KL) blir eneeier fra 2020.

Dermed går it-bestillerfunksjonen for folkebibliotekene fra å være felles statlig og kommunal i DDB til å bli helt kommunal og flyttes over til non-profit selskapet KOMBIT, som er KLs it-prosjektorganisasjon. 

KOMBIT har it-bestillerfunksjonen for KL, med folke- og skolebibliotek som eget fagområde.

– KOMBIT utvikler ikke løsninger selv, men prosjektleder anbud, utvikling og forvaltning og sørger for framdrift i felleskommunale digitaliseringsstrategier. 

– Umiddelbart er det ikke en endring sluttbrukerne kommer til å merke noe til. Formålet er å oppnå forbedringer på lengre sikt.

Nordisk erfaringsutveksling

Leervad Bjørnhart kunne godt tenkt seg bedre muligheter for å sammenlikne hvordan man arbeider med bibliotekutvikling i Norden. Han ønsker seg et formalisert fellesskap med utgangspunkt i digital utvikling.

– Hvordan arbeider man med den digitale utviklingen i biblioteksektoren i våre naboland, og hva kan vi kan vi lære av hverandre? Hvilke erfaringer sitter vi med hver for oss? Hva har fungert og hvordan?

– Det hadde vært interessant med et mer formelt nettverk for gjensidig erfaringsutveksling. Nå er det helt tilfeldig hva vi får kjennskap til. Noen av bibliotekprosjektene man jobber med i Norge kunne vi også lært av.

Å gå sammen om utfordringer i fellesskap, har alltid vært sentralt for hvordan man arbeider med bibliotekutvikling i Danmark.

– De områdene som vi kan være felles om, og som vi er enige om å dele, går vi sammen om. Samtidig skal det være plass til at den enkelte kommune kan ha sin en egen profil og sette sitt eget preg på bibliotektilbudet lokalt. Men det er også nødvendig å ha en plan for hvordan man går sammen om det som gir mening å utføre sammen. 

Del dette innlegget

Share on facebook
Share on google
Share on twitter
Share on linkedin

Les også

Digitale læremidler – hva er hva?

Bruken av digitale læremidler i undervisningen øker stadig, og med det dukker det også opp nye ord vi må forholde oss til. Noen har stålkontroll, mens andre kan oppleve det som vanskelig å få oversikt over mangfoldet av produkttyper og uttrykk. For hva er egentlig forskjellen på en Smartbok og en Unibok? Og hvordan var dette med Brettbok igjen?

Har du husket å fornye de digitale lisensene?

Mange av de digitale lisensene som skolene bruker, må fornyes før hvert skoleår. Dette betyr at dersom skolen din benytter lisenser i dag som dere ønsker å beholde også neste skoleår, er det på tide at disse fornyes.

Full kontroll over digitale læremidler

Bruken av digitale læremidler i skolen øker, og med det øker også behovet for oversikt og system. Med den nye tjenesten Pendel vil BS Undervisning forenkle kjøp, bruk og administrasjon av læremidlene.