Øverst f.v.: Marit Gautneb, Anniken Bjørnes, Paul Henrik Kielland, Mona Myrland, Hilde Merete Gjessing, Leikny Haga Indergaard og Knut Skansen.
Øverst f.v.: Marit Gautneb, Anniken Bjørnes, Paul Henrik Kielland, Mona Myrland, Hilde Merete Gjessing, Leikny Haga Indergaard og Knut Skansen.

Enquete: Bibliotekenes viktigste utfordringer (1)

Vi har spurt representanter for folkebibliotek, skolebibliotek, fag- og forskningsbibliotek samt nasjonale aktører i biblioteksektoren: Hva er bibliotekenes viktigste utfordringer framover?

I 2019 ser vi fram til mange prosjekter som skal fremme bøker og litteratur og lesing.

Kampanjen Bokåret 2019 markerer 500-årsjubileet for den første norske trykte boka. 1500 arrangementer på 500 bibliotek i hele landet skal bidra til 2019 blir et leseår.

Norsk litteratur blir ekstra synlig på bokmessen i Frankfurt, den internasjonale bokbransjens viktigste møteplass, hvor Norge er valgt ut som hovedland i år.

Om et år blir 109 kommuner erstattet av 43 nye sammenslåtte kommuner, og Kulturdepartementet jobber med en ny nasjonal bibliotekstrategi for 2020–2023.

Les og bli inspirert av svarene i vår enquete med en rekke representanter for biblioteksektoren:

1) Hva er bibliotekenes viktigste utfordringer – og hvordan bør disse løses?
2) Hva ser du mest fram til i 2019?

Den andre delen (universitetsbibliotek, fylkesbibliotek og nasjonale aktører) kan du lese her.

Anniken Bjørnes, skolebibliotekar, Steinkjer videregående skole. Foto: Levanger kommune.

Anniken Bjørnes, skolebibliotekar, Steinkjer videregående skole:

– Jeg ønsker meg en tydelig satsing fra myndighetene: En skolebiblioteklov som sier noe om minstebemanning. En støtteordning à la den i Sverige, der skoler kan søke om midler til bemanning av skolebibliotek.

– Kampen for skolebibliotek, for skolebibliotekenes pedagogiske rolle, og for forståelsen av hvilken betydning skolebiblioteket har, kan ha, og skal ha for elevenes opplæring innen litteratur, lesing, digital kompetanse, og informasjonskunnskap. Dette er en viktig utfordring og kan kun sikres med pedagogisk og bibliotekfaglig bemanning av skolebibliotekene.

Hva ser du mest fram til i 2019?

– Jeg ser fram til få komme enda mer ut i klassene på skolen, med litteraturformidling og opplæring i digital kompetanse. Vi er på god vei og har kommet brukbart i gang med denne satsingen. Og så er det, som hvert år, stor forventning til masse nye gode bøker!

Hilde Merete Gjessing, biblioteksjef, Giske folkebibliotek. Foto: Anja E. H. Løkling

Hilde Merete Gjessing, biblioteksjef, Giske folkebibliotek:

– Det å ha tid til å pønske ut aktivitetar andre ikkje har prøvd ut før, å skrive gode søknadar, få med seg samarbeidspartnarar, ha tid til å promotere og gjennomføre og rapportere på aktivitetane ein får midlar til – i tillegg til dagleg drift, alt dette krev at ein har nok personalressursar. For at ikkje «klasseskiljet» skal bli for stort mellom dei kommunane som har greidd å løfte biblioteket sitt, og dei med liten politisk vilje til å satse på bibliotektilbodet, må det fortsatt vere mogleg å søke på «lågterskeltilskot» via fylkesbibliotek og Nasjonalbiblioteket.

Hva ser du mest fram til i 2019?

– Det eg gler meg mest til i 2019, er å bruke dei kronene vi har fått tildelt via ulike tilskot! Møre og Romsdal fylkesbibliotek har fått midlar frå Nasjonalbiblioteket til ei felles satsing for folkebiblioteka i høve Bokåret 2019, noko som fører med seg både aktivitetar og ein del ferdige opplegg klar til bruk i løpet av året.

– Vidare har vi fått midlar frå fylket til redesign-tekstilverkstad for vaksne i samarbeid med «Plastfritt Giske» – symaskin er allereie kjøpt inn! Men først: Takka vere rause midlar frå fylket kan vi ta imot bibliotekarkitekt Aat Vos som skal hjelpe oss til å sjå vårt triste kjellarbibliotek med nye auge! 2019 kan berre bli bra!

Mona Myrland, leder, Fyrverket bibliotek og kulturhus, Vestre Toten. Foto: Innsendt

Mona Myrland, leder, Fyrverket bibliotek og kulturhus, Vestre Toten:

– Folkebibliotekene kan ta en mye større rolle i utviklingen av velferdssamfunnet vårt enn vi gjør i dag. Utfordringen er å finne en rolle i lokalsamfunnet der folkebibliotekene blir så viktige som mulig for innbyggerne våre. Vi må ha et økt fokus på direkte kommunikasjon og samhandling med innbyggerne, også de som ikke allerede er brukere. Og vi må finne nye samarbeidsformer i egen organisasjon og med eksterne.

Hva ser du mest fram til i 2019?

– Jeg gleder meg veldig til bibliotekfestivalen Granitol! Der tror jeg at jeg kommer til å bli utfordret på måten å se bibliotek på. Det er alltid nyttig. Jeg er også spent på hvordan vi kan finne nye måter å jobbe sammen med befolkningen på gjennom prosjektet «Biblioteket som samskaper».

Marit Gautneb, bibliotekar, Gulskogen skole. Foto: Oroa Hammody

Marit Gautneb, bibliotekar, Gulskogen skole:

– Jeg har akkurat begynt å lese Gummi-Tarzan. I 16 år på rad har jeg lest denne boken for 1. klasse. Latter og alvor om hverandre, og gode refleksjoner om hvor vanskelig og urettferdig livet til Ivan Olsen er. Jeg leser høyt for barn og ungdom på Gulskogen skole. Det er ikke noe «hokuspokus» ved det. Jeg leser Ruffen i andre klasse, Heksene i tredje, Mio min Mio i fjerde. Akkurat nå leser jeg Luridiumstyven på mellomtrinnet og Killerinstinkt på ungdomstrinnet.

– Poenget er at jeg får mulighet til å gjøre det. At ledelsen på Gulskogen skole satser på biblioteket. At vi tror på høytlesning som en av de viktigste måtene å tilegne seg språk og økt ordforråd. At vi tror at høytlesning fører til at flere barn og unge får tilgang på litteraturen. Og sist, men ikke minst at vi tror på den opplevelsen det er å lytte til en fortelling sammen med andre. Å få tilgang på andres liv kan gi stor innsikt i eget liv. Jeg ser det i øynene deres: Biblioteket og bøker endrer liv!

Hva ser du mest fram til i 2019?

– Høsten 2018 ble vi tildelt 3 millioner fra Sparebankstiftelsen. Sammen med Strømsgodset idrettsforening (SIF) og skolen FAU søkte vi om midler til å skape en annerledes og spennende arena for barn og unge. En arena som inspirerer til kreativitet og fantasi. Skolebibliotek på dagtid og fritidsarena på kveldstid.

– Målet er å gi barn og unge muligheter til å møtes og skape gode øyeblikk sammen. Bidra til gode relasjoner og tilhørighet. Tilby aktiviteter som kan gi de unge kunnskap, mestringsfølelse og økt egenverd. Dette skal vi få til i 2019!

Paul Henrik Kielland, biblioteksjef, Tromsø bibliotek og byarkiv. Foto: Tromsø bibliotek

Paul Henrik Kielland, biblioteksjef, Tromsø bibliotek og byarkiv:

– Vi må bli bedre – hver dag! Bibliotekenes største utfordring er kampen for at litteraturen skal få litt plass i våre liv. Sosiale medier og det digitale tilbudet gjør at boka taper den oppmerksomheten den trenger. Vi må gjøre bibliotekets tilbud mer attraktivt og markedsføre hvor viktig det er å gjøre lesingen til en del av dagliglivet til flere og flere. Det nytter ikke å moralisere: Vi må gi folk lyst til å lese.

– Den nye delingskulturen er i vinden og nye delingsprodukter dukker opp. Biblioteket er en gammel delingskultur, gjenbruk av boka sparer både ressurser og CO2. Vi trenger ikke å eie alt vi bruker.

– Biblioteket er så gammelt at ikke alle ser umiddelbart at vi har drevet fram en delingskultur i mange hundre år! Mange har en forestilling om det gamle blodfattige og stille biblioteket. De må erfare at slik er det ikke lenger. Bibliotekene har klart å fornye seg, men vi må videre.

– Vi må fortsette å utvikle nye og spennende tjenester i samhandling med de som bruker oss.  Den digitale utviklingen nødvendiggjør at bibliotekene i større grad samarbeider om tjenester og fremstår som en nasjonal tjeneste med et bra tilbud over hele landet.

– Vi må slutte med dobbeltarbeid, og heller ha en felles kultur hvor vi gjør det enklere for brukerne, gjennom et mer likt tilbud over hele landet. Det betyr ikke at bibliotekene skal bli like.

– Vi skal også gjenspeile de lokalsamfunnet vi er en del av. Jeg tror at blandingen av en sterk nasjonal struktur med en sterk lokal tilhørighet vil skape det gode bibliotek i den nye digitale tidsalder vi går inn i.

Hva ser du mest fram til i 2019?

– 2019 blir spennende. Det nasjonale bokåret og markeringen av Norge under bokmessen i Frankfurt blir høydepunkter. Det enkelte bibliotek må utnytte denne ekstra oppmerksomheten til å skape blest rundt sin aktivitet.

Leikny Haga Indergaard, biblioteksjef, Bergen Offentlige Bibliotek. Foto: Bergen kommune.

Leikny Haga Indergaard, biblioteksjef, Bergen Offentlige Bibliotek:

– Det er viktig å stadig fornye samfunnsoppdraget vårt, å være relevante for lokalsamfunnet. Det med å synliggjøre bibliotekets tjenester og innhold er noe vi må jobbe med. Å fortelle de gode historiene om bibliotek, som Knut Skansen pleier å si.

Hva ser du mest fram til i 2019?

– 2019 blir et jubelår i Bergen. Vi skal etablere nye bydelsbibliotek på Laksevåg (det forrige ble nedlagt i 2004), og på Sletten, og renovere Hovedbiblioteket for å øke publikumskapasiteten – huset er sprengt. Og så skal vi feire Bokåret 2019!

Knut Skansen, biblioteksjef, Deichman. Foto: Christian Clausen.

Knut Skansen, biblioteksjef, Deichman:

– Folkebibliotekets viktigste utfordring er å øke andelen brukere av biblioteket, å nå dem som ikke bruker bibliotek nå, og slik oppnå mer konsum av kunnskap og kulturgoder med den positive effekt dette har i samfunnet.

– For å oppnå en slik økning må folkebibliotekene bli bedre på å aktivt markedsføre og fortelle hva biblioteket er i vår tid. Biblioteksjefene må også ta jobben med å lede krevende, interne endringsprosesser som gjør organisasjonen mer effektiv og rustet for å møte publikums behov i dag.

Hva ser du mest fram til i 2019?

– Jeg ser fram til fire ting: Å åpne enda flere meråpne og opprustede lokalbibliotek i Oslo, til å følge den flotte veksten i utlånet vi har sett de siste månedene, til å se at det nye biblioteket i Bjørvika ferdigstilles – og til å jobbe med alle mine fantastiske kollegaer i et av landets fremste og største fagmiljø i utvikling av folkebiblioteket.

Del 2 av enqueten kan du lese her.

Del dette innlegget

Share on facebook
Share on google
Share on twitter
Share on linkedin

Les også

Digitale læremidler – hva er hva?

Bruken av digitale læremidler i undervisningen øker stadig, og med det dukker det også opp nye ord vi må forholde oss til. Noen har stålkontroll, mens andre kan oppleve det som vanskelig å få oversikt over mangfoldet av produkttyper og uttrykk. For hva er egentlig forskjellen på en Smartbok og en Unibok? Og hvordan var dette med Brettbok igjen?

DDB digitaliserer danske bibliotek

– De største kommunene kunne helt sikkert gjennomført digitaliseringen selv, men de mindre ville fått problemer med å holde følge, sier Glenn Leervad Bjørnhart, sekretariatsleder for Danskernes Digitale Bibliotek (DDB).

Har du husket å fornye de digitale lisensene?

Mange av de digitale lisensene som skolene bruker, må fornyes før hvert skoleår. Dette betyr at dersom skolen din benytter lisenser i dag som dere ønsker å beholde også neste skoleår, er det på tide at disse fornyes.