Søk Asset 1 Meny Asset 1
Øverst f.v.: Jannicke Røgler, Ellen Ovenstad, Ruth Ørnholt, Mariann Schjeide, Maria-Carme Torras i Calvo, Trine Skei Grande, Svein Arne Tinnesand og Mari Hopland
Øverst f.v.: Jannicke Røgler, Ellen Ovenstad, Ruth Ørnholt, Mariann Schjeide, Maria-Carme Torras i Calvo, Trine Skei Grande, Svein Arne Tinnesand og Mari Hopland
Vis bildetekst

Enquete: Bibliotekenes viktigste utfordringer (2)

Vi har spurt representanter for folkebibliotek, skolebibliotek, fag- og forskningsbibliotek samt nasjonale aktører i biblioteksektoren: Hva er bibliotekenes viktigste utfordringer framover?

I 2019 ser vi fram til mange prosjekter som skal fremme bøker og litteratur og lesing.

Kampanjen Bokåret 2019 markerer 500-årsjubileet for den første norske trykte boka. 1500 arrangementer på 500 bibliotek i hele landet skal bidra til 2019 blir et leseår.

Norsk litteratur blir ekstra synlig på bokmessen i Frankfurt, den internasjonale bokbransjens viktigste møteplass, hvor Norge er valgt ut som hovedland i år.

Om et år blir 109 kommuner erstattet av 43 nye sammenslåtte kommuner, og Kulturdepartementet jobber med en ny nasjonal bibliotekstrategi for 2020-2023.

Les og bli inspirert av svarene i vår enquete med en rekke representanter for biblioteksektoren:

1) Hva er bibliotekenes viktigste utfordringer – og hvordan bør disse løses?
2) Hva ser du mest fram til i 2019?

Første del (skole-og folkebibliotek) kan du lese her.

Jannicke Røgler, forbundsleder, Bibliotekarforbundet. Foto: Erling Bergan

Jannicke Røgler, forbundsleder, Bibliotekarforbundet:

– Hvordan vi legitimerer bibliotekene er etter mitt syn den viktigste utfordringen framover. Her støtter jeg meg på professor Audunson som sier: «Et bibliotek er en institusjon – og bibliotekarene er en profesjon – som med utgangspunkt i organiserte samlinger av dokumenter – digitale såvel som fysiske – initierer sosiale prosesser knyttet til læring, kunnskapsdeling og kulturformidling.» Denne robuste definisjonen av bibliotek står seg over tid og bidrar til at vi som jobber i bibliotek klart ser vårt samfunnsoppdrag.

– Verktøyene vi jobber med og tjenestene vi utvikler endrer seg, men så lenge vi ikke mister av syne hva biblioteket grunnleggende er, vil vi klare å forbli relevante samfunnsinstitusjoner. Med en slik definisjon er det også selvsagt at bibliotekene skal kunne tilby e-lydbøker til publikum. Kampen om tilgang står denne våren. Mye står på spill. Bibliotekene risikerer å få et svært begrenset utvalg av e-lydbøker på norsk.

Hva ser du mest fram til i 2019?

– Jeg ser fram til å fortsette det gode samarbeidet internt i Bibliotekarforbundet og eksternt med våre mange samarbeidspartnere. Det er mange som brenner for bibliotek som det er et privilegium å samarbeide med. Jeg merker også en stor interesse for bibliotek generelt. Senest i forrige uke hvor jeg deltok i en paneldebatt på den store bærekraftkonferansen på Universitetet i Bergen.

Mari Hopland, leder, NBF Skole. Foto: Innsendt

Mari Hopland, leder, NBF Skole:

– Skolebibliotekenes viktigste utfordring framover er å sørge for at både det pedagogiske og det bibliotekfaglige i skolebiblioteket ivaretas i skolene.

– Skolebiblioteket er tverrfaglig, og skal brukes pedagogisk i opplæringen samtidig som bibliotekets særpreg med leseglede, demokrati og dannelse også må få plass. Balansen mellom å være en del av undervisningen og samtidig noe annet, og at begge deler får plass i læreplaner og lokale skoleplaner, tror jeg vil avgjøre om skolebibliotekene fortsetter å være relevante i norske skoler.

Hva ser du mest fram til i 2019?

– Kommunen jeg er bibliotekleder i, Hamarøy kommune, har fått midler av Utdanningsdirektoratet til å lage en pedagogisk plan for skolebibliotektjenesten for våre 160 grunnskoleelever. Det gleder jeg meg til å være med på! Gode planer er viktig fordi det gjør at alle elever får et likeverdig tilbud, samtidig som det er med på å sikre god kvalitet og relevans i skolebibliotekene.

– Og så gleder jeg meg til å ha elever i biblioteket mitt hver dag, og dele deres lesegleder og leseutfordringer gjennom året. Dessuten er jeg glad for å være med å planlegge Skolebibliotekseminar 2019 med NBF Skole til høsten, med grunnskolen som målgruppe.

Mariann Schjeide, leiar, Norsk Bibliotekforening. Foto: Marit Brunstad

Mariann Schjeide, leiar, Norsk Bibliotekforening:

– Det viktigaste biblioteka kan gjere framover no er å overtyde om sin rolle som den mest vellykka stadsutviklaren. At biblioteka med sin infrastruktur kan hjelpe til med å få levedyktige lokalsamfunn. Regionreformen vil få mykje å seie for korleis Noreg vil sjå ut i framtida.

– Biblioteklova er ikkje sterkare enn det svakaste leddet som seier at vi skal ha eit bibliotek i kvar kommune. Men kva når den kommunen vil vere samansett av kanskje fem kommunar og det er fjordar og fjell som skiljer? Greier vi overtyde politikarane på at det må meir til enn «gode mulegheiter for tur i skog og mark» for at folk skal velje å busette seg ein stad?

– Vi må vise at biblioteket er ein demokratisk aktør og ein kunnskapsinstitusjon. Eg trur ikkje mange bibliotek vil bli lagt ned den første tida, men eg trur vi skal vere særs påpasselege når det har gått ei lita stund.

Hva ser du mest fram til i 2019?

– Eg ser fram til heile Bokåret 2019. Eg forstår det er mange bibliotek som har fått prosjektstøtte til å nettopp markere dette, og det er ikkje grenser for kor mange idear det er der ute!

– I Bokåret skal det markerast at det er 500 år sidan den første norske boka blei trykt samstundes som Noreg er gjesteland på Bokmessa i Frankfurt. Eg ser fram til denne feiringa av boka og norsk litteratur, og med den formidlings- og arrangementskompetansen folk som arbeider i biblioteka har opparbeidd dei siste åra, så må dette berre bli kanonbra!

Ellen Ovenstad, rådgiver, Fagforbundet. Foto: Innsendt

Ellen Ovenstad, rådgiver, Fagforbundet:

– Kommunesammenslåingene vil være en stor utfordring for bibliotekene i de kommunene som skal slå seg sammen. I løpet av 2019 må alle ha landet en ny organisasjon. Noen «ny-kommuner» har vedtatt å opprettholde den eksisterende bibliotekstrukturen, mens andre sikkert vil gjøre endringer.

– Hvordan vil de nye kommunene se ut? Hvor mange bibliotek vil det bli i de nye kommunene, og hvilke roller er de tiltenkt? Hvor mange kommuner vil benytte anledningen til å avvikle de minste bibliotekene? Hva vil det bety for de ansatte på biblioteket? For mange ansatte vil det bety en periode med store endringer og sikkert en del usikkerhet. Det er en fare for at 2019 kan bli mer preget av endringsarbeid enn bibliotekutvikling.

– Det er ikke én enkelt løsning på denne utfordringen, men arbeidet med å lage de nye kommunene vil være enklere for alle om en sørger for gode og åpne prosesser. De ansatte og deres tillitsvalgte er en viktig ressurs som må inkluderes i arbeidet. Bibliotekfolket har over tid markert seg som endringsvillige og kompetente, og dette er en egenskap som må anerkjennes og styrkes.

Hva ser du mest fram til i 2019?

– Fagforbundet arrangerer konferanse for sine bibliotekansatte medlemmer hvert 2.år, og i april er det klart for en ny konferanse. Det er både morsomt og nyttig å arrangere konferanser, og det er viktig for meg som rådgiver å møte medlemmer. Programmet gir viktig faglig påfyll.

– Fagforbundet har engasjert seg i Møre og Romsdal fylkesbiblioteks prosjekt «Biblioteket – ein trygg møteplass» Dette er viktig arbeid, og jeg ser fram til å få ferdig et opplegg som alle bibliotekansatte kan ha nytte av.

Ruth Ørnholt, fylkesbiblioteksjef, Hordaland Fylkeskommune. Foto: Hordaland Fylkeskommune

Ruth Ørnholt, fylkesbiblioteksjef, Hordaland Fylkeskommune:

– Folkebiblioteka har auka aktivitet sidan endringa i biblioteklova i 2014. Mange har lukkast i å bli møteplassar og arenaer for offentleg samtale og debatt. Det kan ein sjå på statistikken og på endra haldingar hjå folk flest til biblioteka. Den viktigast utfordringa er å halde opp aktiviteten og halde fram med å utvikle gode, og relevante tenester, som er tilpassa tilhøva i lokalsamfunna.

– Fylkesbiblioteket arbeider med tenester som skal gjere det lettare for biblioteka. Vi tilbyr digitalt innhald, turnear og kampanjar, og så arbeider vi med utvikling av biblioteklokala. Lokalt er utfordringa at det er for få tilsette. Kommunesamanslåingar vil hjelpe noko på situasjonen, men det vil også auke forskjellen mellom små og store bibliotek.

Hva ser du mest fram til i 2019?

– Bokåret 2019 er inspirerande og stimulerer til nyteking i formidling av både- fag- og skjønnlitteratur. Hordaland fylkesbibliotek har fått kr 800.000 til 206 arrangement på 206 stader i 32 kommunar. Eg gler meg til å realisere desse planane og til å sjå all kreativiteten og aktiviteten som flinke bibliotekfolk i fylket får til.

Trine Skei Grande, kultur- og likestillingsminister (V). Foto: Oslo Venstre

Trine Skei Grande (V), kultur- og likestillingsminister:

– Jeg tror at endringene som skjer i det moderne samfunnet selvsagt også påvirker bibliotekene, men heller bidrar til å styrke bibliotekenes samfunnsoppdraget enn utfordre det.

– Tilgang til litteratur, læringsressurser og informasjon har aldri vært større enn i dag og behovet for å utvikle den kritiske refleksjonen blir stadig viktigere. Her mener jeg at bibliotekene har sin kjerneoppgave som folkeopplyser og dannelsesinstitusjon.

– Vi ser at de grepene som er tatt for å utvikle folkebibliotekene som relevante og moderne møteplasser i lokalsamfunnet, med aktiv formidling av litteratur og kunnskap har gitt gode resultater og rekordstore besøk. Nå arbeider vi med en ny nasjonal bibliotekstrategi som skal bygge videre på dette og også se på mulighetene som ligger i økt samarbeid mellom forskjellige bibliotektyper, der skolebibliotekene særlig vil løftes frem.

Hva ser du mest fram til i 2019?

– Bokåret 2019! Dette kommer til å bli en storslått feiring av boka og leselyst med over 1500 arrangementer i over 500 bibliotek. Det er veldig inspirerende å se det store engasjementet i bibliotek over hele landet rundt denne feiringen.

Maria-Carme Torras i Calvo, biblioteksdirektør, Universitetsbiblioteket i Bergen. Foto: Morten Heiselberg

Maria-Carme Torras i Calvo, bibliotekdirektør, Universitetsbiblioteket i Bergen:

– Bibliotekets rolle og bidrag innen «åpen vitenskap», har en stor prioritering hos oss og alle andre universitetsbibliotek. Åpen vitenskap er et paraplybegrep som omfatter store og komplekse arbeidsområder som f.eks. åpen tilgang til vitenskapelig publisering, åpne forskningsdata og åpne læringsressurser. Det er et arbeid som involverer tett samhandling mellom biblioteket, vår ledelse og andre enheter ved UiB-fakultetet, IT-avdelingen, forskningsadministrasjon.

– Bibliotekets økonomi er alltid en utfordring med tanke på å kunne sikre oss arbeidskraften og kompetansen som vi trenger for fremtiden. Det er ikke helt gitt hvilke kompetanser et universitetsbibliotek som UiB trenger, fordi den digitale utviklingen skifter fort, men vi vet at oppbygging av vår digitale kompetanse blir helt avgjørende.

– Det kan også være en utfordring å få hele organisasjonen med i endringene som er helt nødvendige for å kunne levere de tjenestene som våre studenter og forskere trenger. Universitetene trenger forskningsbibliotekene. Vi er en sentral infrastruktur for våre universitet, og det er vår oppgave å forbli relevante også i framtiden.

Hva ser du mest fram til i 2019?

– Vi har flere byggeprosjekter igang, både i åpne arealer og lukkede magasiner. I år åpner vi et nytt felles bibliotek for psykologi, samfunnsvitenskap og musikk, det gleder vi oss veldig til.

– Jeg ser også fram til å avslutte de store pågående forhandlingene med de store akademiske forlagene om tilgang til vitenskapelige tidsskriftartikler. Det er tidskrevende og komplekse forhandlinger. Forskning finansiert av skattebetalerne bør kunne leses fritt av alle. Forhandlingene er en nasjonal prosess og samtlige universitetsbibliotek arbeider tett sammen med UNIT, som har hovedansvar for prosessen.

Svein Arne Tinnesand, avdelingsdirektør, sekretariat for bibliotekutvikling, Nasjonalbiblioteket. Foto: Nasjonalbiblioteket

Svein Arne Tinnesand, avdelingsdirektør, sekretariat for bibliotekutvikling, Nasjonalbiblioteket:

– Etter mitt syn vil bibliotekets viktigste utfordring i tiden framover være den samme som alltid. Hvordan skal bibliotekene kunne møte befolkningens behov for kunnskap og kultur i en tid med store endringer? Denne utfordringen kan bare løses av at bibliotekene tar høyde for endringene og tilpasser seg nye behov samtidig som bibliotekene holder fast på sitt folkeopplysningsprosjekt. Dette har de norske bibliotekene gjort.

– Endringene av bibliotekloven har sammen med en aktiv statlig bibliotekpolitikk spilt på lag med oppegående lokalpolitikere og dyktige bibliotekansatte. Dette har vært en suksessoppskrift som gjør at folkebibliotekene nå favner flere folk og breiere deler av befolkningen enn noen gang tidligere.

Hva ser du mest fram til i 2019?

– I 2019 skal vi markere og feire at vi har hatt trykte bøker i Norge i 500 år, at norsk litteratur skal bli presentert på verdens største og viktigste bokmesse i Frankfurt og ikke minst gleden med å lese. Bokåret 2019 vil bli en gedigen hyllest til litteratur og lesing.

– Høsten 2019 vil statsråden legge fram ny nasjonal bibliotekstrategi. I løpet av den strategiperioden vi har bak oss har bibliotekene steget på politiske dagsordenen både nasjonalt og lokalt, og bibliotekene har aldri hatt flere brukere. Nå ønsker vi at en ny nasjonal bibliotekstrategi vil bidra til ytterligere styrking av bibliotekenes stilling i årene framover.

Del 1 av enqueten kan du lese her.