Søk Asset 1 Meny Asset 1
Mette Steenberg er forsker på Institutt for Kultur og Samfund ved Aarhus Universitet og daglig leder i Læseforeningen, en dansk frivillig forening som har som formål å spre kunnskap om Shared Reading og skape nye lesefellesskap.
Mette Steenberg er forsker på Institutt for Kultur og Samfund ved Aarhus Universitet og daglig leder i Læseforeningen, en dansk frivillig forening som har som formål å spre kunnskap om Shared Reading og skape nye lesefellesskap.
Foto: Privat
Vis bildetekst

Læseforeningen – Shared Reading i Danmark

Læseforeningen samarbeider med Aarhus Universitet, Region Midt, kommuner, foreninger og interesseorganisasjoner for å skape nye lesefellesskap. Vi har intervjuet initiativtaker og daglig leder Mette Steenberg.

For ti år siden besøkte litteraturforsker Mette Steenberg The Reader i Liverpool og ble inspirert til å starte Læseforeningen i Danmark.

Planen var å dra til Liverpool for å forske. Steenberg skulle skrive på en doktoravhandling om hvordan litteratur påvirker mennesker, på et teoretisk plan.

– Jeg ville ta leselederkurset for å forsøke å dokumentere det. Er det slik at det å lese litteratur i fellesskap kan ha en positiv effekt?

Så ble hun grepet av det hun opplevde i Liverpool, og ble den første i Europa som kunne ta med seg metoden hjem. Steenberg laget et dansk leselederkurs med hjelp fra The Reader Organisation, som bygget opp en franchisemodell for Shared Reading i samarbeid med universitetsmiljøet i Liverpool.

Det var samtidig som The Reader ble etablert som en landsdekkende organisasjon for Shared Reading i Storbritannia. Siden har metoden spredt seg til Nederland, Tyskland, Belgia, Canada, Sverige og Norge.

Metoden

I starten var Steenberg mest opptatt av at Shared Reading var en metode.

– Før jeg dro til England trodde jeg at det var akkurat som tradisjonelle lesesirkler på bibliotek, der du har lest på forhånd og så møtes og snakker med andre om det du har lest, sier Steenberg.

– Den umiddelbare leseopplevelsen du får med Shared Reading er helt forskjellig fra tradisjonelle lesesirkler. Vi er vant med å få de spontane reaksjonene på det vi leser alene, i vårt eget hjem. Her får du dem i en lesegruppe i et rom med andre mennesker.

Om LæseforeningenAsset 1

• Læseforeningen er en dansk frivillig forening som har som formål å spre kunnskap om Shared Reading og skape nye lesefellesskap.

• Rett etter oppstarten i 2010 hadde Kristelig Dagblad en artikkel som gjorde at Læseforeningen fikk mange henvendelser på kort tid.

• Steenberg ble oppmerksom på Shared Reading da hun leste en avisartikkel av Blake Morrison i 2008.

• Artikkelen beskriver hvordan man i Liverpool kan gå til legen og bli henvist til en lesegruppe på biblioteket. Essensen i det Morrison skriver og som mange journalister siden har vinklet på når det gjelder Shared Reading er: «Kan litteratur være en form for terapi som kan hjelpe mennesker med psykisk sykdom?» Siden har man fått «Kultur på resept» i Danmark.

• Læseforeningen har to større samarbeidsprosjekt, et kommunalt prosjekt for ensomme eldre i København. Og samarbeidet med Region Midtjylland, «Tid til læsning».

Shared Reading er en form for lesing basert på høytlesning og refleksjon. Som metode er den utviklet av en gruppe litteraturundervisere i universitetsmiljøet i Liverpool, ut fra tanken om at litteraturen kan være din beste venn i en vanskelig livssituasjon. Og at det å dele leseopplevelser kan gi et sterkt fellesskap.

– Dine egne følelser, refleksjoner og erfaringer settes i spill med de andres. Du får ikke bare din egen leseopplevelse, du får alle de andres, og de får din.

– Du må nesten oppleve det for å merke forskjellen. Det er ikke nødvendigvis privat, det er ikke meningen at du skal vrenge sjelen ut i en lesegruppe, men det er få rom som har denne muligheten. Du kan erfare en stor samhørighet i en lesegruppe. Det er spesielt at det kan skje sammen med mennesker du ikke kjenner godt i forveien. Det blir et meningsfylt fellesskap, sier Steenberg.

Et redskap

Hun sier ofte at litteraturen er et redskap, men opplever at ikke alle liker den formuleringen. I hvert fall ikke litterater som er imot at litteratur brukes instrumentelt.

– Shared Reading kan gi deg muligheten til å tenke over følelser du har og noen erfaringer du har gjort deg, slik at de ikke bare blir «stumme» erfaringer og opplevelser. Når du setter ord på dem, begynner du å tenke over dem, der er litteraturen et redskap eller middel.

Shared Reading er likevel lesing for selve leseopplevelsens skyld.

– Jo mer sanselig og beskrivende en tekst er, og jo flere assosiasjoner den kan framkalle hos leseren, desto bedre. Derfor leser vi heller ikke tekster for plottet eller handlingens skyld, men fokuserer på beskrivelser. Inngår det personer i teksten, er det viktig at de er komplekse, man skal kunne tro på dem som mennesker, sier Steenberg.

Foto: The Reader Organisation. www.thereader.org.uk

Gruppeeffekt

Som forsker får hun ofte spørsmålet: «Er ikke dette bare en gruppeeffekt?».

– En «ensomhetskonsulent» i Københavns Kommune tok kontakt og sa at det han opplevde med Shared Reading var helt unikt. Han brukte et tredelt ensomhetsbegrep og forklarte at når det gjelder sosial ensomhet har kommunen en rekke aktiviteter.

– Vi vet fra mye forskning at det også finnes følelsesmessig ensomhet og eksistensiell ensomhet. Men han hadde ikke sett andre gruppeaktiviteter som fanger alle tre formene for ensomhet slik som Shared Reading.

Det er en uttalelse Steenberg ofte viser til når hun skal forklare at det å være med i en lesegruppe ikke er det samme som å delta i en hvilken som helst annen gruppeaktivitet. Som meditasjon eller matlaging for eksempel.

Erfaringer og opplevelser

– Der snakker man typisk om ting man har besluttet seg for å snakke om i samfunnet, om normative ting. Familie, venner og barnebarn, alt etter hvor du er i livet. Det har den ulempen at du lett faller ut av samtalen hvis du har levd et liv på kanten av samfunnet, eller er sårbar på et vis.

– Alle mennesker har masse erfaringer og opplevelser. Det har ikke vært noe sted i samfunnet der den type erfaring eller opplevelser har vært viktige og fått plass. Det kan vise seg at den mest marginaliserte i hele gruppen, er den deltakeren som har brukt et helt liv på å se på fuglene ute i hagen og kan utrolig mye om fugler.

– Plutselig er det hun som kan bidra med noe viktig i lesingen, fordi du må forstå fuglenes atferd eller noe helt konkret om en fugleart for å få med deg betydningen av en bestemt passasje. Vi har fått mange spontane ytringer fra deltakere som framhever nettopp denne forskjellen, sier Steenberg.

Samarbeid

Læseforeningen samarbeider med Aarhus Universitet, Region Midtjylland, Københavns Kommune, Middelfart, Assens og Randers, samt foreninger og interesseorganisasjoner for å skape nye lesefellesskap.

Foreningens første store samarbeid er med Københavns Kommune, som ville prøve nye metoder for å redusere problemet med ensomhet blant eldre. Nå har foreningen 30 lesegrupper hver uke på sykehjem og aktivitetssentre rundt omkring i hovedstaden.

Det første regionale samarbeidet er med Region Midtjylland. Prosjektet «Tid til læsning» har en modell der fastlegen kan henvise til en lesegruppe ledet av bibliotekarer på det lokale biblioteket. Deltakerne får et ti ukers forløp. De som ønsker å fortsette kan delta i åpne lesegrupper i Læseforeningens regi.

Region Midt var opptatt av hvordan enhetene kultur og helse kunne samarbeide på en ny måte.

– Kulturkonsulenten orienterte seg om hvilke initiativ som fantes i regionen, og ble begeistret da han oppdaget Læseforeningen. Mange andre gode initiativer var lokalt forankret, men hos oss fant han en metode som kunne få utbredelse i hele regionen, sier Steenberg.

Ifølge ensomhetsforskning fins det 3 former for ensomhet; sosial, følelsesmessig og eksistensiell. Shared reading er en gruppeaktivitet som fanger alle de tre formene, sier Steenberg. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com

Sosialfaglig

Læseforeningen har omkring 100 lesegrupper som ledes av frivillige leseledere rundt omkring i Danmark. Med et snitt på 6 gruppedeltakere når foreningen ut til cirka 600 dansker hver uke.

Steenberg brukte noen år på å finne ut av hvordan man bygger opp en frivillig organisasjon. Nå er den sosialfaglige innsatsen og implementeringen av denne i fokus.

I 2015 ansatte foreningen en sosialfaglig utviklingsleder som koordinerer arbeidet med å gjøre tilbudet landsdekkende.

– I starten trodde jeg at det kun var de frivillige leseledere som hadde et behov for nettverk og oppfølging, sier Steenberg.

Bibliotek

Etter hvert som Læseforeningen har fått flere organisatoriske krefter, ønsker hun å ha en bedre kontakt med bibliotekene.

– Vår store svakhet i mange år var at vi ikke klarte å følge opp leseledernes innsats, og ha en organisasjon som gjorde det mulig.

– Vi kurset mange leseledere som vi som organisasjon mistet kontakten til, først og fremst bibliotekansatte. Vi har utdannet en lang rekke bibliotekarer siden starten, og mange av dem bruker Shared Reading-metoden i lesegrupper der de er ansatt, men de er ikke en del av våre kommunale eller regionale samarbeidsprosjekt.

– Vi vil gjerne ha bedre kontakt med bibliotekene, slik at det blir en samlet innsats. Shared Reading har vist seg å være et nytt territorium også for mange av bibliotekarene.

Om Shared ReadingAsset 1

• «Litteratur som behandling eller æstetisk praksis» (pdf) er en artikkel av Mette Steenberg i «Månedsskrift for almen praksis», oktober 2013.

• Radioprogrammet Kejser DR P1, mai 2018 (55 min.), handler om Shared Reading. Intervju med blant annet Mette Steenberg.

• «Guidet fælleslæsning hitter», nyhetsinnslag februar 2018, dansk TV2 (video 8,5 min.)

• «Kunsten som terapi» er en dansk dokumentarserie for tv  (program, nrk.no 29 min.) som undersøker hvordan profesjonelle kunstnere kan bruke kunstneriske metoder eller verker til å forbedre folks liv. Første episode handler om Shared Reading. Intervju med Mette Steenberg fra Læseforeningen og Jane og Philip Davies fra The Reader Organisation i Liverpool.

– Når du har tatt leselederkurset er det viktig at vi som forening kan bistå leselederne med å starte opp en lesegruppe, og at samtlige leseledere får den oppfølging de trenger.

Læseforeningen har planer om å utvikle organisasjonsmodellen med et institusjonsmedlemskap hvor bibliotekene kan være medlem.

– Da vil vi være i stand til å tilby de leselederne som til daglig er ansatt et nettverk med en litterær og sosialfaglig ramme, og med samme veiledning som den vi har etablert for de frivillige leseledere, sier Steenberg.

Veiledning

Det skal kun være leselederens ansvar å velge litteratur og møte opp en gang i uken og lese sammen med gruppen.

– Aktivitetene våre er nesten gratis. Men noe av det vi har lært, er at hvis vi skal organisere en innsats i samsvar med Læseforeningens vedtekter, må vi kunne tilby alle leseledere en litterær og sosialfaglig ramme. Det krever lønnsmidler.

– Den argumentasjonen er det fremdeles veldig vanskelig å nå fram med. I mange kommuner forbinder man frivillig arbeid med det at det er «gratis» for kommunen.

Læseforeningen har 4 samlinger i året hvor de frivillige leselederne samles og får mulighet for å utveksle erfaringer.

– Etter leselederkurset er vi med og starter opp lesegruppen, og vi blir ofte med første gang en gruppe møtes. Deretter tilbyr vi veiledning, der vi blir med ut og deltar i en lesegruppe, slik at leselederen kan få sparring på rollen som leseleder.

Koordinatorer

I tillegg til en sosialfaglig utviklingsleder, har foreningen 3 prosjektansatte leseleder-koordinatorer. En for København og Sjælland, en på Fyn og en i Region Midt.

– Leselederne kan ringe en frivillighetskoordinator og få sparring fortløpende. Det kan være enkelthendelser, gruppedynamikk eller for eksempel at personalet på en institusjon med lesegruppe skal huske på å samle deltakerne i forkant. Da er det frivilligkoordinatoren som kontakter institusjonen.

Det begynner å bli vanligere innenfor hele frivillighetsområdet å drive en profesjonell, lønnet oppfølging som skal støtte opp omkring det frivillige arbeidet.

– Det er en utvikling som er helt nødvendig hvis profesjonell oppfølging skal være noe man kan regne med, sier Steenberg.

– Den umiddelbare leseopplevelsen du får med Shared Reading er helt forskjellig fra tradisjonelle lesesirkler, sier Steenberg. Illustrasjonsbilde, Shutterstock.com

Forskning

Hun forsker fortløpende, men det store randomiserte og kontrollerte effektstudiet som hun mente var avgjørende i starten, mangler fremdeles.

– Det er det flere grunner til.  Jeg har flyttet meg fra der jeg mente at det var viktig å lage det store studiet innenfor det etablerte paradigmet. Noe av utfordringen nå er å beslutte oss for hva vi egentlig vil måles på framover. Flere grunnvitenskapelige spørsmål er fremdeles ikke avklart.

– Det er aldri vi som har sagt at hvis du går i en lesegruppe, så blir du kvitt depresjonen. Jeg har hele tiden tenkt at Shared Reading ikke erstatter tradisjonell behandling, men at metoden kan støtte opp omkring og ligger i forlengelse av denne, og bidrar til en ny samfunnsstruktur der kultur og helse jobber sammen og folk kan møtes i meningsfulle fellesskap.

– Vi merker en stor interesse og fordomsfrihet blant de menneskene som vi i Læseforeningen møter ute i kommunene og i helsevesenet. Den sosiale og eksistensielle dimensjonen av det å være menneske, må vi også begynne å forholde oss til i en helsekontekst.

Steenberg har en drøm om å holde konferanser og sommerskole en gang i framtiden.

– Det er et stort nytt fagfelt vi er i gang med å utvikle. Derfor vil det gi god mening for folk som driver med Shared Reading og har erfaring med dette, at man organiserer seg og samles, sier Steenberg.

Antologier

Læseforeningen har et internt litteraturarkiv som oppdateres løpende.

– Det er viktig at vi kan inspirere leselederne med litteratur når det gjelder de ulike gruppene de leser med.

En av antologiene utgitt av The Reader Organisation.

The Reader Organisation har utgitt flere antologier tilpasset ulike aldersgrupper.

På grunn av kopieringsreglene kan ikke foreningen legge tekster ut på hjemmesiden, de finnes kun på papir.

Lesegrupper som er en del av større samarbeidsprosjekter, er dekket av kommunenes og regionenes CopyDan-avtaler.

– Heldigvis. Ellers kunne det stoppet hele foreningen, sier Steenberg.

Med utgangspunkt i arkivet er hun i gang med å redigere noen antologier, inspirert av The Readers utgivelser.

– Slik at du kan sitte i lesegruppen med en bok, og ikke med en bunke kopiark. Det vil være fint med noen kompendier eller bøker som folk kan få i hendene. Da kan tekstene også leses av andre, og ikke kun i lesegrupper.