Søk Asset 1 Meny Asset 1
Nederst i artikkelen har vi samlet en oversikt med gode lytteropplevelser på podcast.
Nederst i artikkelen har vi samlet en oversikt med gode lytteropplevelser på podcast.
Foto: Illustrasjonsbilde. Shutterstock.com/David MG
Vis bildetekst

Lyd i biblioteket

Hva kreves for at et bibliotek kan lage sin egen podcast? Vi kontaktet fem folkebibliotek som driver med litteraturformidling via podcast.

– Lyden kan ikke være så dårlig at man skremmer folk vekk. Men det trenger ikke være radiokvalitet, sier Åsmund Ådnøy, rådgiver ved Sølvberget bibliotek i Stavanger.

Sølvberget begynte å produsere podcast kontinuerlig i starten av 2016. Startskuddet var Sigbjørn Obstfelders 150 års jubileum.

– I prinsippet trenger du bare en engasjert medarbeider. Vi bruker et vanlig headset og en H6-opptaker med 5 mulige mikrofoner. Podcast er relativt ukomplisert og billig å produsere når du ikke må forholde seg til faste sendetider. Vi har ikke et eget studio.Vi finner et ledig rom uten støy. Det har fungert greit, vi har ikke hatt problemer med de opptakene som blir gjort internt. I et større rom med publikum kan det fort skje ting som gir utslag på opptaket, sier Ådnøy.

– Stavanger bibliotek tar opp flere av arrangementene under Kapittel, Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet.

– Til debatter kobler vi opptakeren til en miksepult hvis det er mulighet for dette. Hvis vi må ta opp lyden fra rommet, monterer vi en mikrofon på opptakeren. I tillegg trenger du et program til å redigere podcasten. For eksempel gratisprogrammet Audacity. Der har vi alt vi trenger. Lytterne må gjerne få med seg stemningen i rommet. Hvis du kan høre samtalen uten å bli distrahert, vil jeg si at vi har fått det til, sier Ådnøy.

Podcaster gir biblioteket mulighet til å formidle arrangementer helt uavhengig av tid og sted. Illustrasjonsbilde. Shutterstock.com/Halfpoint.

Sølvbergets podcast blir distribuert via lydplattformen SoundCloud og iTunes. Ådnøy nevner flere eksempler på at enkelte episoder som plutselig har blitt aktuelle igjen, lenge etter at de ble tatt opp og lagt ut. Og festivalen når ut til flere.

– Jeg pleier å si at vi holder festivalen varm ved å porsjonere ut opptakene ut over høsten i flere måneder etter festivalen. Da blir arrangementene tilgjengelige for lyttere som ikke hadde anledning til å være med, eller andre som ikke kjente til det i utgangspunktet.

Hva er podcast?Asset 1

• «Podcast» (engelsk podcast, sammensatt av iPod (varemerke) og broadcast ‘kringkaste’) er en lydfil du kan laste ned og avspille eller strømme på PC eller en mobil enhet.

• Begrepet «podcast» brukes bredt. Noen ganger er det laget som et eget radioformat, men kun på podcast. Andre ganger klipper man ned programmer fra radio, og så er det produksjoner slik som noen bibliotekene gjør, at man tar opp samtaler i studio eller bibliotekets offentlige arrangementer og legger det ut. Da blir podcast mer en form for distribusjon.

• De tradisjonelle mediehusene, organisasjoner og kommersielle aktører lager sine egne varianter av podcast. Få tjener penger på dette, selv om noen produksjoner er reklamefinansiert. Som med mye annet innhold på nettet, er det foreløpig gratis å laste ned eller å strømme og lytte.

• NRK sendte sin første podcast i 2005 . Det er vanskelig å vite noe om lyttertall når det gjelder podcast. Det finnes ingen offisiell lytterstatistikk. Det som er tilgjengelig på nett, er antall påbegynte avlyttinger og nedlastinger. Noen abonnerer på mange podcaster og har kanskje hørt på 10 prosent. Andre hører på 100 prosent. Det er teknisk mulig å lage statistikker, men foreløpig er det for få lyttere til at det lønner seg.

• Ifølge Mediebarometeret til Statistisk Sentralbyrå har andelen norske lyttere som har hørt på podcast gått opp fra 2 prosent i 2016 til 7 prosent i 2017. Disse tallene sier ikke noe om hver enkelt podcast. I USA er det blitt mer vanlig, 44 prosent av amerikanerne har hørt på podcast.

Kanal for litteraturformidling

Bergen offentlige bibliotek startet BOBcast i 2015.

– Vi sender «kun» opptak fra arrangementer på Bergen Offentlige Bibliotek. Det er en enkel og ikke spesielt arbeidskrevende måte å lage podcast på. Vi har et veldig stort og innholdsrikt program, det er mye å ta av, sier Kjersti Hatland, avdelingsleder ved Fana bibliotek.

Hun har jobbet mye med lydkvalitet siden oppstarten.

– Det er veldig stor forskjell på lyden nå og da vi begynte. Vi har fått et bedre lydanlegg på biblioteket, nye kabler og en bedre opptaker. Vi er også blitt litt bedre til å jobbe med lyden i ettertid, blant annet med støyfjerningsfiltre for å få lyden nærmere øret. Og så har vi blitt flinkere til å teste ting som mikrofoner og batterier, sier Hatland.

– Det pleier å bli best når vi laster opp opptaket av arrangementet i sin helhet. Når jeg redigerer må jeg tenke på lytteren i en annen setting, og da fjerner jeg ting som lange tenkepauser eller et kraftig nys.

Ikke alle opptak blir publisert. Noen ganger blir det problemer med lyden.

– Det kan være ting som at noen har mikrofonen rett under nesen. Noen slår kanskje av mikrofonen for å drikke et glass vann og glemmer å slå den på igjen, eller at et arrangement foregår rett ved siden av en alarm som går av, eller at noen er kjempeforkjølet og hoster hele tiden. Dette er åpne og sosiale arrangementer der mye kan skje, sier Hatland.

Musikkrettigheter kan være en annen årsak til at podcasten må redigeres.

– Vi har mange arrangementer som handler om musikk. Da gjør vi det slik at vi spiller 15 sekunders lytteprøver før vi fader ut. Vi har ikke noe budsjett til å betale for musikkrettigheter. Det gjelder å lage en bra overgang for lytterne, men ingen av oss er erfarne med lydarbeid. Noen synes kanskje at det blir litt amatørmessig, men det fungerer greit, sier Hatland.

Hatland er nøye med at publikum blir informert før opptak når de lager podcast.

– Noen ganger kan det bli sagt sensitive ting når folk stiller spørsmål, og det blir klippet ut. Noen arrangementer handler for eksempel om psykisk helse. Vi laster ikke opp en episode med noen som ikke har sagt ja til å bli publisert, det er viktig for oss.

NRK sendte sin første podcast i 2005 . Illustrasjonsbilde. Shutterstok.com/Berna Namoglu.

Inn i katalogen

Episodene blir registrert i katalogen til Bergen offentlige bibliotek.

– Så langt har vi lagt ut 108 BOBcast-episoder. Hvis du søker på et forfatternavn og vi har en podcast der forfatteren er med eller blir omtalt, vil den komme opp i søk. Episodene blir katalogisert. Det er noe som skoleelever ofte finner ut når de skal skrive særoppgave. Enkelte podcaster kan stige på statistikken flere måneder etter at de er produsert, sier Hatland.

Det er vanskelig å vite noe konkret om lyttertall.

– Folk går jo rundt over alt med propper i ørene. Man blir nysgjerrig på å vite hva det er de hører på. Det er nok mange som hører på Radioresepsjonen uten å tenke på at de hører på «podcast», det er jo egentlig et radioprogram. Samtidig er det noen som tenker at det er vel flott når biblioteket kaller det for podcast når vi legger ut opptak fra våre arrangementer. Vi har kuratert bibliotekets arrangementer, men innholdet i podcasten vår er jo ikke egenprodusert, sier Hatland.

– Det er noe vi stadig vurderer, å bruke all den kompetansen som er i huset til også å produsere eget innhold, men det har ikke blitt prioritert foreløpig.

I Bergen har man det høyeste antall avspillinger av de norske bibliotekpodcastene. Over to tusen på enkelte episoder. Men når er det er verdt arbeidet?

–  Det spørs hvilke forventninger man skal ha. Jeg har ikke noe godt svar, men jeg har tenkt på det mange ganger. Om man skal sammenlikne med hvor mange som var på arrangementet, eller med tradisjonell radio og andre store aktører som også lager podcast. Jeg kan kjenne litt motstand mot at man hele tiden skal måles ut fra hvor mange som har hørt podcasten. Det er andre skalaer å måle på enn kun i antall. Flere av de som lytter kan av ulike grunner ikke være med på så mange ting. Da er det flott at vi som bibliotek har dette å tilby, sier Hatland.

Hvordan distribuere podcast?Asset 1

Tre av bibliotekene vi snakket med bruker lyddistribusjonsplattformen SoundCloud og iTunes  til distribusjon av podcast via RSS, en «nyhetsmating» man kan melde seg til med et tasteklikk og automatisk motta nye episoder. Ås bibliotek bruker Buzzsprout som er en såkalt podcastshost, et «podcasthotell» eller en app der du kan koble podcasten til en hjemmeside, laste opp og distributere. Københavns Hovedbibliotek har valgt å bruke Podcast Generator. I USA finnes det flere, de mest brukte er blant annet testet av Podcast Insights.

Bokpraten som podcast

Ås bibliotek har laget podcast siden 2015. Det startet når biblioteket hadde 100-årsjubileum.

– Vi ville markere jubileet, og så har vi bare fortsatt etterpå. Vi ville se om vi kunne få noe mer utav den ukentlige bokpraten, sier bibliotekar Anne Karine Kant.

Bokpraten på Ås bibliotek er hver tirsdag kl. 12.00. Den har et trofast publikum og blir annonsert i god tid i halvårsprogrammet. Bibliotekets ansatte skifter på å anbefale en bok etter eget valg. Kant er den som redigerer lyden og laster opp podcasten i Buzzprout.

– Mitt tips er at det trenger ikke å være så komplisert. Man kan legge seg på et ganske lavt nivå og fortsatt få noe ut av det. Det er det som er greia for oss, at vi skal prøve å få mest mulig ut av det arbeidet vi allerede gjør, uten å måtte legge inn mye ekstra tid på lydarbeid. Vi har ikke så forferdelig mange lyttere, men av dem som hører på og kommer med tilbakemeldinger, er det mange positive, sier Kant.

Forberedelsen kan ta tid

– Hva skal vi snakke om? Hva skal man legge vekt på innenfor emnet og hva skal man lese for å forberede seg? Det er nesten det viktigste. Bokpraten pleier å vare 20–40 minutter. Selve forberedelsen kan ta lang tid, og da er det bra at vi har fordelt datoene i god tid i forveien. Noen av oss leser en god del fra forfatterskapet vi skal snakke om, eller det kan bli nærlesing av en enkelt bok.

Noen ganger blir lokale forfattere invitert til Bokpraten, eller forfattere som besøker biblioteket i forbindelse med Litteraturfestivalen i Akershus.

– Jeg synes at det fungerer bra. Tanken er ikke at vi skal få så mange flere lyttere utover den harde kjernen som bruker det, og som synes at det er fint at vi lager podcast. Vi har ikke promotert det på noen spesiell måte foreløpig. Hvis du ikke er vant til å høre på podcast, kan det kanskje være vanskelig å finne bokpraten på hjemmesiden vår hvis du ikke vet hva du ser etter. Vi har lagt ut en lenke på Facebook noen ganger, sier Kant.

Eget lydstudio

Bygningen til Kristiansand bibliotek ble innviet i 1979, med et ferdig innredet lydstudio.

– Det ble satt av et eget rom i 3. etasje. Men det har aldri vært brukt som lydstudio før nå, det var vaktmesterens kontor i mange år. Rommet er 8-10 kvadrat og vi har kjøpt inn litt utstyr, sier konsulent Tore Aune Fjellstad.

Man kan lage en podcast akkurat så lang som man synes den bør være.

– Kristiansand bibliotek startet opp med podcast i 2016. Vi lager podcaster med eget innhold, opptak av studiosamtaler om aktuelle bøker eller forfatterskap, der vi inviterer en gjest eller medarbeiderne deltar. En slik episode varer som regel en times tid. Nå har vi også startet med 15 minutters boktips i serien «Boka mi», sier Fjellstad.

Hvordan hører du på podcast?Asset 1

Journalist Elin Häggberg, som har teknologi som spesialfelt, er en av de som har testet apper som brukes til å høre podcast, se artikkel om teknifik.se.

Sporadisk i starten

– En ombygging på biblioteket tok mye tid. Byggestøy og drilling i vegger gjorde det vanskelig å ta opp lyd. Vi produserer fremdeles litt sporadisk, kanskje en gang i måneden. I starten fikk vi ekstra oppmerksomhet fordi det var noe nytt vi satte i gang, men enkelte av episodene har nesten 200 avspillinger, sier Fjellstad.

Han er hele det tekniske teamet. Planen er etter hvert å inkludere flere, og kanskje også sende arrangementer.

– Podcasten er helt avhengig av meg, eller min kunnskap. Hvis jeg ikke er her, er det viktig å få videreformidlet den kunnskapen. Slik at det ikke blir personavhengig.

– Noen medarbeidere er mer utadvendte og har meldt seg frivillig. Jeg håper at jeg får overtalt enda noen flere til å være med. Det er en fin mulighet til å dele kunnskap og nå ut til folk som kanskje ikke kommer til biblioteket, sier Fjellstad.

Ifølge Mediebarometeret til Statistisk Sentralbyrå har andelen norske lyttere som har hørt på podcast gått opp fra 2 prosent i 2016 til 7 prosent i 2017. Illustrasjonsbilde. Shutterstock.com/Syda Productions

Prøver oss fram

Deichman i Oslo har samarbeidet med eksterne ved et par anledninger, men har ikke publisert noen egen podcast.

En lørdag i oktober arrangerer Deichman Folkeverkstedet podcast-verksted med Trine Eide, hun underviser i radio for journaliststudenter på OsloMet. I tillegg lager hun barnepodcasten Fortell meg om! og voksenpodcasten TILkolon. Kurset er gratis og ingen forkunnskap er nødvendig.

– Vi er nysgjerrige på podcast og prøver oss fram for å lære og erfare, sier Deichmans kommunikasjonssjef Jørn Johansen. Han har flere års erfaring med radio i NRK, og har også vært programredaktør i P4. Der jobbet han mye med podcast.

– En serie med arrangementer som heter «Feministisk leseliste» er støttet av Fritt Ord og er et samarbeid mellom Agenda Magasin og bibliotekene i Oslo. Disse arrangementene vil bli tatt opp av Deichman og lagt ut som podcast i løpet av høsten.

– Vi har kjøpt nytt utstyr som vi kan bruke til podcast. Det er for tidlig å si i hvor stor grad Deichman engasjerer seg i podcast-produksjon fremover. Vi starter og tar det derfra, sier Johansen.

Tips til podcaster

Er du på jakt etter gode lytteopplevelser? Eller vil du selv prøve å lage podcast? Du kan lære mye ved å lytte til hvordan andre gjør det og finne inspirasjon, og på den måten blir du bra på å høre hva som virker og ikke virker. Vi har samlet noen lenker til norske (og utenlandske) folkebibliotek som driver med litteraturformidling via podcast. Du finner også forslag til utvalgte «litteratur-podder». Savner du din favoritt? Skriv gjerne på vår Facebook-side.