Lesersørvis er en metode som brukes av et økende antall bibliotek i Norge for å formidle bøker og leseopplevelser. Metoden baserer seg i stor grad på samtaler med lånere, der bibliotekaren lytter etter bestemte ord som beskriver hva låneren liker ved bøkene hun har lest, for deretter å utarbeide leseforslag. Disse ordene kalles for appellfaktorer.
Hva er appellfaktorer?
Appellfaktorer beskriver med andre ord ulike trekk ved leseopplevelsen. Kjennetegnes boka for eksempel av et «raskt tempo», en «mørk tone» eller et «karakterdrevet hendelsesforløp»?
Etter hvert som vi samler inn appellfaktorer og kobler dem til enkelttitler, vil vi kunne vise koblinger mellom ulike bøker utover felles emne eller sjanger. Biblioteket får dermed flere bein å stå på når de skal hjelpe lånerne med å velge bøker, både ansikt til ansikt med leseren og i sin digitale formidling.
Et felles verktøy for bibliotek
Det norske bibliotekmiljøet manglet et felles, kontrollert vokabular for appellfaktorer og et verktøy for å registrere appellfaktorer koblet til bøker og verk. Begge deler gjorde innsamling og deling på tvers av bibliotekene vanskelig. Alt det lokale arbeidet med appellfaktorer lå spredt uten et felles digitalt verktøy for deling av data.
Biblioteksentralen startet derfor et prosjekt for appellfaktorer i 2020.
Et kontrollert vokabular og et felles registreringsskjema
I prosjektet ble det satt tre viktige mål:
Utvikle et kontrollert vokabular for appellfaktorer på norsk ✅
I kontrollert ligger at man utvikler et sett med foretrukne og alternative termer som representerer definerte begreper. I appellfaktor-prosjektet har det vært viktig å utvikle et vokabular som ikke føles fremmed, men gjenkjennbart og nyttig. Et kontrollert vokabular som oppleves som kunstig vil mest sannsynlig ikke bli tatt i bruk. Det har vært viktig for oss at hele bibliotekmiljøet skal kunne bruke vokabularet.
Lansere et registreringsskjema for appellfaktorer ✅
Arbeidet med lesersørvis og appellfaktorer har bidratt til ny giv og mye entusiasme blant mange bibliotekarer. Skjemaet må derfor være brukervennlig og inspirerende nok til at bibliotekarene ønsker å bruke det og føler seg ivaretatt. Det er også avgjørende at appellfaktorene knyttes til verk og ikke utgave, slik at utnyttelsen av dataene blir mest effektiv. En bok som er mørk og handlingsdrevet er det både i originalutgaven og den norske oversettelsen. Skjemaet for å registrere appellfaktorer ble lansert mai 2021 på forrigebok.no
Gjøre det enkelt å gjenbruke appellfaktorene i tjenester ✅
Det er premissgivende i prosjektet at det bibliotekene legger inn av data, skal bibliotekene kunne hente ut. Vinteren 2022/23 lansert Biblioteksentralen et API med åpne data fra Forrigebok. Forrigebok-API-et lisensiert under en ikke-kommersiell lisens. Det vil si at ikke-kommersielle institusjoner som bibliotek, universiteter og ideelle organisasjoner kan hente og bruke data helt gratis.
Arbeidsmetoder og faser
Prosjektet var inndelt i 3 faser:
- Innsiktsfase, for å sette oss godt inn i lesersørvismetoden og i sjangerlære. Metoden er i stor grad utviklet i USA, men bibliotekenes arbeid med metoden i Norge var mest til inspirasjon.
- Vokabularutvikling, for å samle inn termer brukt i bibliotekene. Vi brukte blant annet fasettanalyse til kategorisering og utvikling av et kontrollert vokabular. Dataene er strukturert med foretrukket term, alternative termer og definisjon.
- Utvikling og design, for å utvikle et skjema for å registrere appellfaktorer og for å jobbe med måter dataene kan deles.
Referansegruppe
Biblioteksentralen har ikke funnet opp appellfaktorer og vi eier ikke formidlingen. Vårt prosjekt bygger på bibliotekenes arbeid. Vår rolle er å lage verktøy som gjør at bibliotekene lettere kan samhandle og samarbeide på tvers av den enkelte kommune.
I utviklingen av et kontrollert vokabular og Forrigebok etablerte vi ei referansegruppe bestående av bibliotekarer fra bibliotek i hele landet. Referansegruppa skulle sikre nytteverdien av og kvaliteten på arbeidet vårt, gi oss innsikt, diskusjonspartnere, testing og kontroll av verktøyet.
En sentral person i arbeidet med appellfaktorer og lesersørvis i Norge, er Vanja Øyrås. Hun har gjort en enorm innsats når det gjelder å formidle og videreutvikle metoden i en norsk kontekst, blant gjennom kurs og bøker. Hun har også vært til stor støtte i vårt prosjekt.
Gjennom prosjektet skal Biblioteksentralen være en utviklingspartner for bibliotek ved å:
– Bygge verktøy som gjør det mulig å dele og gjenbruke appellfaktorer koblet til verk/bøker.
– Bidra til bedre grunnlag for innovativ og inspirerende formidling i norske bibliotek.
Ta gjerne kontakt med Elise Conradi hvis du vil vite mer, på telefon: 995 76 373.
