Bibliotekenes Hus

Søk
Close this search box.

Slik danser du med mediene

9 tips for å oppnå og håndtere lokal presseomtale for biblioteket ditt.
Vi må tørre noe mer enn å fortelle folk hvilke bøker de bør velge om sommeren, sier Brit Østerud, biblioteksjef i Grimstad, som fikk full medieuttelling da byens nye bibliotek åpnet i desember 2017. Foto: Helge Eek

Noen vil kanskje kalle det egotripp, da Brit Østerud, med NRK Sørlandssendingen på slep, danset gjennom Grimstad under åpningen av byens nye bibliotek. Men biblioteksjefen visste hva hun gjorde:

– Det gjelder å fortelle en historie hvis du vil nå fram i mediene, sier Østerud, som tar et lite forbehold:

– Ikke all PR er god PR. Vi har også fått kjeft i pressen når ting ikke har gått som de skulle. Men uansett gjelder det å stå ut og fortelle om det hver gang noe skjer. Og husk: En god fortelling er alfa og omega hvis du vil nå fram til publikum via mediene med budskapet ditt.

Biblioteksjefen i sørlandsbyen er ikke alene om å ha gode historier å fortelle til mediene. En spørrerunde blant kolleger som er blitt intervjuet i nyhetsbrevet til BS Eurobib det siste halvåret, viser at bibliotek og alt som hører med er godt stoff – først og fremst for lokalpressen, naturlig nok. Og den er det ingen grunn til å kimse av. For de lokalene mediene når fram, både til det publikum bibliotekene er til for og de beslutningstakerne som bestemmer deres rammebetingelser.

Her får derfor du ni gode tips fra fire biblioteksjefer basert på deres erfaringer med mediene – fra lokalavisa til Facebook:

1. Snorklipp og arrangementer slår an

Syv oppslag i lokalavisene i løpet av 2017 og to hittil i år, i tillegg til ulike omtaler på fagnettsider. Det er fasit for nye Sørum bibliotek, avdeling Frogner, som sto ferdig i august 2017.

Åpningen av det nye bibliotekbygget, utlånstall og omtale av ulike arrangementer var og er det som først og fremst får omtale – på Sørum som i Grue, i Holmestrand og i Grimstad.

I Sørum vurderer biblioteksjef Ragnhild Malfang effekten av deres mediestrategi som positiv. Den har ikke minst bidratt til mer synliggjøring overfor politikerne, noe som er uttalt strategisk mål. I tillegg skaper medieomtale også engasjement internt – blant de ansatte og blant brukerne.

2. Les korrektur og ta alltid sitatsjekk

Samtidig kommer hun med et føre var-råd til sine kolleger:

– Pass på å lese korrektur før sakene der du er intervjuet blir publisert. Det hender ting blir veldig mistolket når de kommer på trykk, kun basert på stikkord.

Det er viktig å gi sakene du formidler en lokal vinkling for å få lokal presse til å skrive om dem, sier Ragnhild Malfang (t.h.), biblioteksjef i Sørum. Her sammen med Karianne Dræge, filalstyrer ved avdeling Frogner. Foto: Helge Eek

3. Viktig med lokal vinkling

På spørsmål om hvordan biblioteket jobber for å få publisitet, svarer Malfang at det er viktig å finne rett vinkling:

– Vi sender inn pressemeldinger til mediene for å synliggjøre det vi holder på med og hva vi kan tilby publikum. Det gjelder ulike arrangementer, lansering av nye tjenester og presentasjon av resultater. Og vi jobber bevisst med å spisse budskapet mot pressen for å gi gode, lokale vinklinger, forteller Malfang.

Hun har et par eksempler å komme med som kunne vært tatt rett ut av en lærebok i hvordan få medieomtale:

– Når vi kan melde om utlånsøkning, legger vi samtidig forholdene til rette for et intervju med en bruker som leser mye. Og hvis vi skal få oppmerksomhet om et arrangement, passer vi på å synliggjøre hvorfor dette skjer her hos oss. Slik vi gjorde i forbindelse med et arrangement om islandsk litteratur. Det satte vi i forbindelse med at mange beboere i Sørum har lest bøkene om Karitas.

Les på hjemmesidene til BS Eurobib: Intervju med Ragnhild Malfang om Sørum bibliotek

4. Mer og mer Facebook

Sosiale medier er blitt mye av et must for norske bibliotek de siste årene. Og sine erfaringer med dem sammenfatter Ragnhild Malfang slik:

– Mens oppslag i lokalavisen eksponerer oss for dem som ikke følger oss eller bruker sosiale medier, er Facebook, vår egen hjemmeside og snapchat veldig effektivt til å vise egne lånere hva vi gjør.

Dette har også Grue folkebibliotek og biblioteksjef Kaia Svaan tatt konsekvensen av:

– De siste 2,5 årene har vi hatt en mer bevisst holdning til bruken av Facebook, og vi legger ut mye mer der enn på andre medier. Resultatet er at antall brukere som følger siden har steget jevnt og trutt, sier hun og fortsetter:

– På Facebook kommer hverdagshendelser ut. Der skriver vi om utstillinger, klassebesøk, nye innkjøp av bøker, filmer og lydbøker – og om bamsen som savner eier! Som regel er det alltid med et bilde eller en lenke til en nettside på alt vi legger ut. Men det aller viktigste er å legge ut info relativt hyppig, slik at brukerne ikke lar være å bruke siden fordi det ikke skjer noe der.

5. … men husk at sosiale medier krever oppfølging!

– Det gjelder også å svare raskt på meldinger som kommer inn, når folk spør om åpningstider i påsken og lignende, påpeker Svaan. Hun opplever også at brukerne i stadig større grad kommenterer på de innleggene som hun og kollegene legger ut:

– Og det er bra, synes biblioteksjefen på Grue.

Les på hjemmesidene til BS Eurobib: Intervju med Kaia Svaan om Grue bibliotek

Om å håndtere mediene. Kaia Svaan, biblioteksjef i Grue.
Kaia Svaan, biblioteksjef i Grue, har gode erfaringer med sosiale medier, men understreker at det er viktig å følge opp kommentarer og andre tilbakemeldinger. Foto: Helge Eek

6. Oversiktlig tilbud

I Holmestrand, hvor nytt bibliotek ble åpnet i juni 2017, har de tatt i bruk kommunens info-skjermer som distribusjonskanal for elektronisk informasjon. Og de som klikker seg inn på så vel hjemmeside som Facebook-side møter et oversiktlig, bredt og brukervennlig tilbud av aktiviteter og tjenester.

I likhet med Grue har man også i Holmestrand åpnet for direkte dialog med publikum på Facebook-siden. En mulighet relativt få av bibliotekbrukerne benytter. Til gjengjeld er alle responsene, med ett unntak, svært positive. Unntaket kommer fra en bruker som mener biblioteket på lørdager fremstår mer som en støyende barnehage enn et sted for uforstyrret lesing og konsentrasjon. Noe han har fått en høflig, men ganske bestemt tilbakemelding på.

7. Kort vei fra positiv til negativ omtale

En nyttig påminnelse om at det å åpne for offentlig dialog, og å eksponere seg i mediene mer generelt, også kan ha en bakside: Den dagen ikke alt går slik det skal, kan det som var et positivt bilde raskt bli snudd til noe negativt. Og det bør man ta høyde for og tenke igjennom hvordan man skal takle før det skjer.

– Effekten av den omtalen Holmestrand bibliotek har fått i mediene er i all hovedsak positiv. Men våre planer om å lansere meråpent bibliotek høsten 2017 er ikke satt i verk, fordi det tekniske opplegget ikke er pålitelig nok. Dette er lokalavisen her på stedet svært kritisk til, sier biblioteksjef Berit Borgen.

– Det kan være hensiktsmessig å ikke gå ut med nye tilbud før man er sikker på at man kan levere innen kort tid.

Les på hjemmesidene til BS Eurobib: Intervju med Berit Borgen om Holmestrand bibliotek

Om å håndtere mediene. Berit Borgen, biblioteksjef i Holmestrand.
Man skal også kunne håndtere kritikk i lokal presse, har Berit Borgen, biblioteksjef i Holmestrand erfart, selv om avisene ofte vinkler biblioteksaker positivt. Foto: Helge Eek

8. Hånden på rattet

Borgen har nå så smått begynt å tenke på en kommunikasjonsstrategi. Den skal gjelde fra den nye kommunesammenslåingen i 2020.

– Målet med en slik strategi er å ha hånden på rattet med hensyn til hva som publiseres om oss. Vi skal selv skape nyhetene om Holmestrand bibliotek, sier hun.

Å være på offensiven på denne måten har sine fordeler. Ikke minst når man som kommunal institusjon opplever «negativ smitte» fra kommunale beslutninger og prosesser som bibliotekets ledelse og ansatte ikke har innflytelse over. Det har de erfart, både på Grue og i Grimstad.

– I forbindelse med oppussingen av rådhuset, hvor vårt bibliotek ligger, har det vært noe negativ omtale i form av at rådhuset kostet mer enn budsjettert. Dette klarer regionavisen Glåmdalen å presentere som om det skulle ha skjedd en voldsom budsjettsprekk i biblioteket! Først langt ut i samme artikkel kom det fram at mye av overskridelsene skyldtes asbest på kjøkkenet, sukker biblioteksjef Kaia Svaan i Grue.

Hun kan like fullt fastslå at omtalen i de lokale mediene gjennomgående har vært og stadig er positiv og preget av begeistring for det nye biblioteket. Ord som «storstue» er også blitt brukt.

9. Du må tørre å tenke annerledes

Også i Grimstad har biblioteksjef Brit Østerud fått merke medienes negative søkelys, selv om hun understreker at erfaringene med så vel lokalaviser som NRK Sørlandssendingen i all hovedsak er positiv.

– Mange har vært kritiske til så vel planene som den langvarige prosessen forut for byggingen av det nye biblioteket. Dermed har det oppstått negative oppfatninger, som har komme til uttrykk i mediene og til en viss grad har smittet over på oss. Men det kan vi ikke la oss merke med, like lite som vi kan frykte fallhøyden de gangene vi går for å få mediedekning på en historie. Da ville vi jo ikke kunnet gjøre stort, understreker biblioteksjefen.

– Jeg var klar over at det kunne bli oppfattet som en egotripp da jeg danset gjennom Grimstad ved åpningen av nybygget vårt. Men poenget var at ved å gjøre noe ingen hadde gjort før, fikk vist fram så vel beliggenheten som bygget selv, både innvendig og utvendig, på en helt unik måte, sier hun og fortsetter:

– Ja, vi må tørre å gjøre noe annet enn å fortelle folk hvilke bøker de bør velge om sommeren. Og så nytter det ikke å sutre hvis ikke alt går som vi ønsker.  Det gjelder å stille seg litt utenfor seg selv og forsøke å se den virksomheten vi driver med brukernes øyne: Hva skal til for å vekke deres interesse? Det tror jeg er en god ledetråd for alt kommunikasjonsarbeid, sier Brit Østerud.

Les på hjemmesidene til BS Eurobib: Intervju med Brit Østerud om Grimstad bibliotek

Les også innlegget Hvordan lager du et vellykket arrangement på biblioteket?

Les også