Søk Asset 1 Meny Asset 1
Nanna Ekman, prosjektleder, og Daniel Björklund, daglig leder i Bibblan svarar, jobber som bibliotekarer i Malmö Stadsbibliotek.
Vis bildetekst

Spør bibliotekaren i den digitale skranken

– Vi pleier å si at «Bibblan svarar» er Sveriges eneste nasjonale bibliotektjeneste, sier Nanna Ekman og Daniel Björklund i Malmö Stadsbibliotek.

Ekman er ansvarlig for rapporter og prosjektsøknader for Bibblan svarar, og har kontakten med de kommunene i Sverige som deltar. Hun samordner digitale prosjekt som Bibblan svarar og søsterprosjektet Bibblan guidar, i tillegg til andre it-prosjekt. Daniel Björklund er også bibliotekar i Malmö Stadsbibliotek og inngår i vaktskjemaet for Bibblan svarar, som han koordinerer på landsbasis.

I våre naboland opplever bibliotekenes svartjenester en økning i antallet henvendelser på nett, mens det blir færre referansespørsmål i den fysiske bibliotekskranken. Svenske og danske bibliotekarer driver digital dugnad, og svartjenestene ses som et nødvendig supplement til det fysiske biblioteket.

Bibliotek-dugnad

– Bibblan svarar handler om å gi et likt tilbud for bibliotekbrukere i hele Sverige. I noen kommuner har man store bibliotek, andre steder er bibliotekene små, og det kan kanskje være langt til nærmeste bibliotek, sier Ekman. Hun legger vekt på at tjenesten er et supplement til de tradisjonelle bibliotektjenestenene på lokale bibliotek som drives kommunalt.

Prosjektledelsen i Malmö har fra 2011 mottatt litt over 1 million kroner årlig i prosjektmidler fra Biblioteksamverkan, avdelingen for bibliotekutvikling hos Kungliga biblioteket, det svenske nasjonalbiblioteket.

– Bibblan svarar er basert på en dugnad blant bibliotekarer på svenske folkebibliotek som stiller arbeidstimer til rådighet, sier Ekman.

Antallet henvendelser til Bibblan svarar har blitt fordoblet de siste årene. Spørsmålene kan være minst like varierte som i biblioteket.

Bibblan_svarer

150 bibliotekarer

50 svenske kommuner deltar foreløpig i svartjenesten. Antallet bibliotekarer beregnes ut fra kommunens størrelse. Det har vært lettest å få med de små og mellomstore kommunene.

– Bibliotekarene har meldt seg på etter avtale med den lokale biblioteksjefen. I noen kommuner er det kun en enkelt medarbeider, og i andre kommuner deler samtlige bibliotekarer på de vaktene kommunen har.

Samlet er det 150 bibliotekarer som svarer på spørsmål.

– Det er ofte slik at vi har med en bibliotekar fra hovedbiblioteket og en fra hvert av de andre bibliotekene i kommunen, men vi vet faktisk ikke hvor mange bibliotek som er med, sier Björklund.

Hver bibliotekar bidrar med 3–4 arbeidstimer hver 5. uke.

Tilgjengelig for alle

Bibblan svarar bruker åpne og gratis nettressurser, hovedsakelig på svensk. Lokale bibliotek abonnerer i ulik grad på forskjellige betalingsdatabaser som gir adgang for lånerne som er registrert i kommunen, og brukernes adgang til bibliotekenes digitale ressurser kan variere lokalt.

– Målet vårt er at informasjonen i svar fra Bibblan svarar skal være tilgjengelig for alle som leser i det åpne svararkivet på nettet. Brukere i hele Sverige skal kunne følge lenken og lese svaret uten videre hjelp fra biblioteket, sier Björklund.

– Et typisk svar inneholder ofte en lenke til en artikkel fra Libris, den nasjonale svenske bibliotekkatalogen, i tillegg til referanser til materiale som kan lånes på biblioteket. Er det en nyere bok, forsøker jeg å finne den via forlaget slik at brukeren kan lese mer om boken og finne den på det lokale biblioteket, sier Björklund.

Malmö Stadsbibliotek, hvor Björklund jobber som bibliotekar, abonnerer på den svenske Nationalencyklopedin, «NE», som tilbyr ulike tjenester med forskjellige betalingsmodeller for bibliotek, skoler, bedrifter, myndigheter og privatpersoner.

– Som bibliotekar har jeg en del erfaring med informasjonssøk, og har fått god kjennskap til hvilke områder ulike nettkilder kan være bra på. Jeg starter som regel med Google, og bruker ofte Wikipedia. Artiklene der sammenlikner jeg med de i «NE», og artiklene i svensk Wikipedia er ofte bedre. Dette kan kanskje virke rart, men det har jeg opplevd flere ganger.

Basert på e-post

Svartjenesten har foreløpig vært basert på e-post, noe som gjør det vanskelig å gjøre referanseintervju for å finne fram til hvilket materiale som kan være aktuelt, og hvilket nivå svaret bør være på. Det er heller ikke alltid det framgår av e-posten hvilket bibliotek låneren er registrert hos.

– Løsningen blir å gi et svar med flere trinn, der du begynner med å vise til enklere svar og introduksjoner, deretter noen forslag til mer omfattende kilder, og til slutt tips om bøker eller forskningsrapporten for den som vil fordype seg, sier Björklund.

BS5

Leksehjelp

Barn, unge og voksne, mennesker fra alle samfunnslag sender inn spørsmål. Mange spørsmål kommer fra studenter og skoleelever.

– I den svenske skoleloven står det at alle elever skal ha et skolebibliotek, men det er jo ikke slik i virkeligheten. Vi har også i flere år fått mange spørsmål fra hele skoleklasser. Det viste seg at Skolverket laget en etterutdannelse for lærere, der et av elementene var å la elevene teste «Bibblan svarar» i undervisningen. I dagens situasjon har vi ikke kapasitet til å følge opp hele skoleklasser, og vi måtte be Skolverket om å fjerne den henvisningen, sier Ekman.

Bibblan svarar er ikke rettet mot skoleelever i utgangspunktet, men ser gjerne for oss et samarbeid framover.

– Vi vil gjerne ha med flere skolebibliotekarer og barnebibliotekarer. De kan ofte være bedre til å tolke barnas spørsmål. Utgangspunktet er at elevene skal gjøre leksene sine selv. Samtidig gjelder det å vise hva biblioteket kan hjelpe til med, og gi forslag om bra nettressurser og tipse om muligheter og innfallsvinkler. Det kan være en pedagogisk utfordring å formidle våre svar på rett nivå slik at informasjonen blir aldersrelatert.

Fageksperter

Noen av spørsmålene kan være veldig nerdete og bør besvares av fageksperter.

– En del biologi-spørsmål for eksempel. Jeg antar at det også er barn som stiller noen av disse spørsmålene. Men jeg er ikke biolog, og hvis det er et slikt spørsmål en bibliotekar ikke kan svare på, pleier vi å anbefale at man kontakter Naturhistoriska Riksmuseets svartjeneste, sier Björklund.

Han forklarer at forløperen til Bibblan svarar var et samarbeid mellom svenske folke- og forskningsbibliotek.

– Omkring 2010 etablerte mange svenske universitet, høyskoler og museer egne svartjenester og svararkiv for ulike fagfelt som en del av sin forskningsformidling, «Fråga en forskare».  Der kan alle spørre og få kvalifiserte svar fra fageksperter, men de har ikke alltid kapasitet til å hjelpe med skoleoppgaver.

Svararkivet

Over 18.000 spørsmål blitt besvart siden 2011, og de fleste kan leses i Bibblan svarars svararkiv. Med Google Analytics føres statistikk på hvordan arkivet blir brukt.

– Statistikk på typer av henvendelser har vi faktisk ikke, men vi får helt klart flest kunnskaps- og referansespørsmål.

– Flere av svarene i arkivet kommer høyt opp i vanlige googlesøk, noe som gjør at googleren finner et pedagogisk og bra svar på spørsmålet sitt, og flere blir oppmerksomme på bibliotekenes ressurser og bibliotekarenes kompetanse. Ett svar kan komme mange til gode.

Ikke alle spørsmål ender i arkivet. Noen gjengangere dukker stadig dukker opp.

– «Hvorfor flyr fuglene sørover?» eller «hvorfor er havet blått?» Det er klassikere. Da refererer vi til tidligere svar, dubletter arkiveres ikke. Det kommer også noen få usaklige, provoserende spørsmål av og til, og de blir sortert fra.

Hverken Ekman eller Björklund tror på en fullt automatisert svartjeneste.

– Man kan se på automatiseringen på to måter. Vi har bygget opp et arkiv med svar på spørsmål som er besvart. Dermed kan vi kjapt besvare flere av spørsmålene med å vise til tidligere svar. Men jeg ser fram til at vi får en ny plattform slik at publikumsarkivet blir lettere å finne fram i, da vil flere sjekke arkivet før de kontakter oss. Vi har en bra søkemotoroptimering på nettet, men det hjelper ikke mye når det er litt for vanskelig å finne fram i arkivet, sier Björklund.

BS6

Aktualitet

Aktiviteten går i bølger. Svartjenesten fikk for eksempel ekstra mange spørsmål i tiden før og etter det svenske riksdagsvalget i september.

– Den aktuelle politiske situasjonen gjorde at vi fikk veldig mange spørsmål om valget og svensk politikk helt fram til jul. Mange av de som spør ber om forskjellige slags forklaringer. De vil ha hjelp til å forstå hva som skjer i politikken. Viktige samfunnsbegivenheter får ofte stor innvirkning på hvilke spørsmål vi får, sier Ekman.

48 timer

Bibblan svarar har foreløpig vært åpen på hverdager innenfor vanlig kontortid.

– På hverdager er det 4 operatører på vakt. Det pleier å være nok, slik at vi kan svare samme dag på de spørsmålene vi får inn. Noen spørsmål er litt mer tidkrevende, da tar vi kontakt og gjør oppmerksom på det. Offisielt er svartiden 48 timer, sier Björklund.

Hvis du sender et spørsmål i løpet av helgen, kan du ikke regne med å få svar før mandag. Og sender du inn et spørsmål om kvelden, får du vanligvis svar i løpet av neste dag.

Noen ganger er svartiden avgjørende.

– Det hender vi får kommentarer som «svara snabbt som sjutton». Hvis vi har mulighet, svarer vi umiddelbart. Lærerne som vi har vært i kontakt med, sier at elevene blir glade og takknemlige når de får et svar fra oss. De får et personlig svar fra en bibliotekar.

Flere bibliotekarer

Bibblan svarar mottar i perioder flere spørsmål enn man har kapasitet til å besvare innenfor tidsfristen. Omkring 6.500 spørsmål ble besvart i 2018, en fordobling i forhold til 2016.

– Nå trenger vi flere bibliotekarer. Vi skulle gjerne fordoblet kapasiteten, til 300 bibliotekarer. Tjenesten har gradvis blitt bedre kjent, og mange folkebibliotek lenker til oss på sine hjemmesider. Vi har brukt veldig lite krefter på markedsføring, men håper at vi kan få med oss flere bibliotekarer slik at vi kan utvide tilbudet etter hvert, sier Ekman.

Noen svenske nettressurserAsset 1

Bibblan svarar – gratis svartjeneste fra svenske folkebibliotek. Her kan man stille spørsmål på svensk og engelsk.

Bibblan guidar – lenkesamling og beskrivelser av ca. 700 databaser og nettsteder med fakta og informasjon. Alle lenker velges og granskes av bibliotekarer. Lenkene sjekkes og oppdateres kontinuerlig. Samlingen er sortert etter Dewey, og du kan også søke på emneord.

Bibblan bildar – bibliotekprodusert nettressurs for å styrke svenske bibliotekbrukere og bibliotekarers digitale kompetanse.

Cineasterna, Filmcentrum og Viddla – Leverer spillefilmer og kort- og dokumentarfilmer fra hele verden til svenske folkebibliotek. Abonnementstjenester med bibliotekrettigheter som er et supplement til kommersielle strømmetjenester.

Ingmar Bergman – et av verdens største personarkiv. Bergman donerte sitt livsverk til Svenska Filminstitutet. Forutsetningen var at arkivet skulle drives av en uavhengig stiftelse.

Filmarkivet – et samarbeid mellom Svenska Filminstitutet og Kungliga Biblioteket. I presentasjonen til hver film framgår det hvilken samling filmen er hentet fra.

Litteraturbanken – digitaliserer utvalgte svenske litterære klassikere, samt tekstkritikk, introduksjoner og forfatterbiografier, i tillegg til noen oversatte bøker (svenske og utenlandske). Nettstedet er gratis å bruke og blir jevnlig oppdatert. Finansiert av Svenska Akademin.

NE, Svenska Nationalencykolpedin – nettsted artikkeldatabase og ordbok, selger årsabonnement til privatpersoner, skoler, bibliotek, etater og bedrifter.

Naturhistoriska riksmuseet Stockholm – faktasider og digital svartjeneste koordinert av museets forskere og fageksperter.

SO-rummet – gratis nettsted med «Sveriges største samling» av oppdaterte og kvalitetsvurderte lenker for skolefagene historie, KRLE, geografi og samfunnsfag.

SVT’s öppet arkiv – et av verden største tv-arkiv (begrenset tilgjengelighet utenfor Sverige).

Digtalt kompetanseløft

I tillegg til å gi praktisk erfaring i digitalt referansearbeid, bidrar Bibblan svarar til et kompetanseløft ved å tilby kurs og etterutdannelse for bibliotekarer rundt omkring i Sverige.

Svartjenesten er en del av en nasjonale satsing på et digitalt kompetanseløft, «Digitalt först med användaren i fokus«, som blir foreslått som et eget satsningsområde (pdf) i den kommende nasjonale svenske bibliotekstrategien.

– Operatørene våre får et innblikk i grunnforutsetningene for å jobbe som digital bibliotekar, og hvordan du kan bruke bibliotekarkompetansen på en annen plattform. Det er kunnskap som også kommer godt med i bibliotekskranken.

Nordisk samarbeid

Tidlig i intervjuet kom det fram at Ekman er nysgjerrig på hvilke nettressurser norske bibliotekbrukere har adgang til. Fra Malmø er det ikke langt til Danmark, og hun ser også muligheter i et faglig nettverk over landegrensene.

– Nå er jeg relativt ny i denne stillingen, men det gir også mening for oss å orientere oss i retning av et nordisk samarbeid. Slik at vi kan lære av hverandre, det kan gjøre oss til en bedre ressurs for brukerne. Det er forskjeller innenfor bibliotekene i Norden, men vi har også en bibliotekkultur som i stor grad er felles.

Ny plattform

I løpet av 2019 håper Bibblan svarar å kunne lansere en ny teknisk plattform. Den videre utviklingen og framtidig drift av tjenesten forventes å være en del av den nasjonale svenske bibliotekstrategien som blir lagt fram den 7. mars.

– Den tekniske løsningen vi bruker nå er fra 2011, og den er allerede antikvarisk i digital sammenheng. Sikkerhetsmessig er den også sårbar. Vi blir nødt til å oppdatere, og er i gang nå med en forstudie for å lage en ny versjon med en ny design, og kanskje også en ny type funksjonalitet, sier Ekman.

– Med den it-løsningen vi har nå, har ikke brukerne noen mulighet for å gi tilbakemeldinger på svaret de får fra oss. Dermed er det sjelden vi får konkrete tilbakemeldinger, det er en av de tingene vi gjerne vil ha med i den nye tekniske plattformen. Vi vil gjerne vite mer om hva brukerne mener om svaret de får, slik at vi kan forbedre tjenesten.