Det er Kultur- og likestillingsdepartementet som har bedt om innspill til en ekstern utredning om avanseregulering i bokloven. Utredningen har forslag til forskriften som skal regulere innkjøpsrabattene fra norske utgivere til norske forhandlere.
Isolert sett handler utredningen om forhold mellom forlag og bokhandlere. Men hvis innkjøpsrabatten fra forlag til bokhandel er for lav, kan ikke bokhandel gi bibliotekene rabatter.
Dermed er innkjøpsrabatter også et spørsmål om bibliotekpolitikk.
Hva er bibliotekrabatten?
En av de viktigste bestemmelsene i bokloven er at det er fastpris på nye, norske bøker i 12 måneder etter utgivelsesdato. Bokhandlere kan med andre ord ikke gi kundene sine rabatt på nye bøker før ett år har gått. Bokas pris ligger fast.
Det er likevel et par unntak. For eksempel kan bokhandlere gi inntil 20 prosent i rabatt på bokas fastpris til bibliotek. Men selv om loven åpner for det, skjer det ikke automatisk. Bokhandlere må oppnå gode nok innkjøpsrabatter fra forlagene for å realisere bibliotekrabatten.
Hvorfor er rabatten så viktig?
Bibliotekrabatten er et målrettet litteraturpolitisk virkemiddel som får direkte konsekvenser for bibliotekenes samlingsutvikling og tjenestetilbud til befolkningen.
- Bibliotekrabatten betyr at bibliotekene etter fem år har «tjent inn» et helt årsbudsjett for nye norske bøker.
- Rabatten bidrar til å oppfylle biblioteklovens krav om «kvalitet, allsidighet og aktualitet» i samlingene.
- Unntaket fra fastpris er særskilt begrunnet i bibliotekenes samfunnsoppdrag og oppgave med å formidle og gjøre litteratur og kunnskap tilgjengelig for alle. Dette er en grunnleggende del av demokratiet vårt.
En sterk bibliotekrabatt trengs også i vår tid
Biblioteksentralen ble stiftet i 1952 og en av grunnene var bedre rabatter til bibliotek. I løpet av noen få år etter opprettelsen økte rabattene på bøker fra 8 til 20 prosent.
Vårt høringsinspill til avanseregulering i bokloven er at reguleringen må styrke vernet av bibliotekrabatten og legge til rette for at den kan gjennomføres.
