Åpningsscenen i «La La Land» er en leken hyllest i sterke farger til dansefilmen og englenes by. Utover i filmen får drømmene og ambisjonene flere nyanser.
Åpningsscenen i «La La Land» er en leken hyllest i sterke farger til dansefilmen og englenes by. Utover i filmen får drømmene og ambisjonene flere nyanser. Foto: Copyright, Nordisk Film Distribusjon

Urban filmmagi

På forsommeren slippes flere gode titler på DVD og Blu-ray som aktualiserer filmens enestående evne til å fange byens larm – og sjarm. Gå ikke glipp av dem!

Filmkunstnere har fra filmens begynnelse vært fascinert av bylivet og det urbane menneskets livsvilkår. Med kameraets muligheter til å fokusere på detaljer i bildet og panorere over store avstander blir gatene og bygningene til noe mer enn bare kulisser.

Den første filmhyllesten til det urbane livet kom allerede  i 1929 med Dziga Vertovs «Mannen med filmkameraet». I årene før hadde tyske filmskapere, som Fritz Lang («Metropolis», 1927) og Robert Wiene («Dr. Caligaris kabinett», 1919), eksperimentert med å bruke omgivelsene til å symbolisere bestemte idéer og psykologiske tilstander. Fra nærere filmhistorie er det nok å nevne Woody Allen. Hans karriere er i store trekk basert på et langvarig kjærlighetsforhold til New York (bare tenk «Manhattan» og  «Annie Hall») og enkelte sidesprang til andre byer i «Match Point» (London), «Midnight in Paris», «Vicky Cristina Barcelona» og «To Rome with Love».

I løpet av juni kommer tre nye filmer på dvd og blu-ray som på svært forskjellig vis fokuserer en bestemt by og dens betydning for hovedpersonene. Alle tre filmene anbefales på det varmeste, men kanskje spesielt «Paterson» som gikk under radaren for mange da den hadde kinopremiere.

Hvis du ønsker å bestille filmene som er nevnt i denne artikkelen, har vi samlet dem i tilbudet «Urban filmmagi» i BS-katalogen, nr. 13, uke 18, 2017

Byen som katalysator for suksess

Den største kommersielle suksessen har nok vært La La Land – en bittersøt og sjarmerende hyllest til den klassiske hollywoodmusikalen og byen Los Angeles, skrevet og regissert av Damien Chazelle. Det Los Angeles vi ser i «La La Land» er et fargerikt mulighetenes land, der drømmere fra hele verden samles for å gjøre lykken. Los Angeles blir ofte fremstilt på denne måten, som et evig solfylt lykkeland, mettet av overflod. Glamour, rikdom og vakre mennesker – det er liksom dette som er byen LAs fremste karaktertrekk. Dette trekket, som ofte blir problematisert i filmer som «Short Cuts» og «Mulholland Drive», fremstilles i «La La Land» som en utelukkende positiv ting: Drømmefabrikken i Hollywood danner en idyllisk ramme rundt de to unges kjærlighetshistorie. Filmen er i det hele tatt en fest for øyet, fargene er sterke og skjønnheten i omgivelsene blir fremhevet i hvert eneste bilde. Selv om «La La Land» også får med at fremgangen har sin pris, så lover den på sett og vis at belønningen venter for den som våger å satse på drømmen og lidenskapen sin, og for de som elsker film og musikk er Los Angeles åpenbart stedet å dra til.

Å vende tilbake

Manchester by the Sea av Kenneth Lonergan er derimot hovedpersonen Lee Chandler sterkt motvillig til å starte et nytt liv i hjembyen Manchester, Massachusetts. Om LA er stedet for å komme seg opp og frem, er Manchester det motsatte. Når Lee drar til Manchester for å ordne opp etter brorens død, vender han samtidig tilbake til et stadium i livet som han har gjort alt for å komme seg vekk fra. Lee lever med en stor og altomfattende sorg, og hjembyen blir en konstant påminnelse om tragedien. Lee returnerer til Manchester etter mange år i selvvalgt eksil, og finner hjembyen uforandret, brorens hus, kaien, utsikten fra vinduet hans, gatene – alt ser ut som da han forlot det, oppløst av sorg og ferdig med livet. Det hele forsterkes av at været og årstiden er det samme som i alle minnene vi ser i gjentatte tilbakeblikk.

Det å vende tilbake til hjembyen er et tema som er mye brukt på film og i litteraturen. Hjembyen fungerer i så måte som en visuell metafor på det psykologiske landskapet hovedpersonen beveger seg i når han/hun søker forsoning og forløsning fra fortiden. Stedet og alt det representerer blir en metafor for hovedpersonens indre demoner. I Lees tilfelle representerer vårlige, idylliske Manchester hans yngre, sorgfrie jeg. Ekstra belastende blir det da, at nettopp dette bekymringsløse ved Lees tidligere jeg, er det han klandrer seg selv for aller mest.

Poeten og byen

I Jim Jarmusch’ siste film Paterson knyttes stedet og hovedkarakteren enda tettere sammen. Her følger vi bussjåføren og poeten Paterson gjennom en uke av hans liv i byen Paterson. Patersons hverdag er så gjennomsnittlig som du kan få den, men han får med seg hver minste detalj av det som skjer rundt ham. I ledige stunder skriver han dette ned som dikt i en notatbok, som han alltid bærer med seg. Filmen er inspirert av et episk dikt av William Carlos Williams med samme tittel, og referanser til diktet opptrer gjennom hele filmen. Linjer fra diktet siteres også eksplisitt, for eksempel ved at følgende linje gjentas, nærmest som et mantra, «no ideas but in things». I Williams’ dikt lyder hele linjen slik:

A man is indeed a city, and for the poet there are no ideas but in things.

Byen er på en måte diktets subjekt, sammensatt av anekdoter, samtaler, betraktninger og hendelser fra dens samlede liv, og kanalisert gjennom dikterens nedtegnelser. I filmen «Paterson» blir dette illustrert ved at utsagn og hendelser gjentas og refererer til hverandre, tilsynelatende uten noen klar forbindelse, som om alt som skjer er del av en sammenhengende strøm av liv. Dette får sin poetiske og visuelle metafor i elven som renner gjennom byen. Som i diktet blir det vanskelig å skille stedet Paterson fra subjektet Paterson.

Det ensomme mennesket i mylderet

Paterson selv virker underlig distansert fra omgivelsene, han skildres ofte mens han går alene rundt i gatene. I samtalene med folk han møter på puben eller i gata er han passiv og lite meddelsom. Dette bringer oss videre til enda et tema som ofte belyses gjennom byens estetikk og arkitektur: Det ensomme mennesket i mylderet. Denne typen isolasjon har sjeldent blitt bedre skildret enn i Martin Scorseses klassiker «Taxi Driver». Her introduseres New York gjennom en regndekket frontrute, noe som gir et fordreid bilde av neonlys omgitt av mørke. Menneskene er bare skygger, som beveger seg hastig forbi.

Guardians anmelder Peter Bradshaw kalte Adam Drivers rolletolkning i «Paterson» for hans mest forførende så langt i karrieren. Driver er ellers kjent for mange fra tv-serien «Girls». Foto: Scanbox Entertainment A/S (bildet er beskjært)

Til sammenligning fremstår småbyen Paterson som et langt mer vennligsinnet sted. Menneskene her viser seg stort sett å være velmenende og inkluderende. Likevel forblir poeten Paterson stående litt på utsiden og betrakte de andres samtaler, krangler eller bestrebelser. Men, der Travis Bickles isolasjon i «Taxi Driver» er av det mildt sagt destruktive slaget, fungerer Patersons distanse mer som et premiss for hans skaperevne. Livet i byen Paterson skaper en fruktbar symbiose mellom kunstnerens behov for både distanse og impulser. Her blir outsiderens betraktninger omdannet til poesi, som vi kan både høre gjennom voiceover, og se som skrevne linjer, som ligger oppå bildene fra byens gater og mennesker:

I go through

trillions of molecules

that move aside

to make way for me

while on both sides

trillions more

stay where they are.

Hvis du ønsker å bestille filmene som er nevnt i denne artikkelen, har vi samlet dem i tilbudet «Urban filmmagi» i BS-katalogen, nr. 13, uke 18, 2017

Vil du ha mer by og film? Her er noen favoritter fra tidligere år:

Berlin

  • Lidenskapens vinger
  • En natt i Berlin
  • Løp Lola, Løp!

Paris

  • Den Fabelaktige Amelie fra Montmartre
  • Midnight in Paris
  • Paris
  • Paris, Je t’aime
  • Hatet

New York

  • Manhattan
  • Annie Hall
  • New York i et nøtteskall
  • Taxi Driver
  • Shame

Los Angeles

  • (500) Days of Summer
  • Mulholland Drive
  • Short Cuts
  • Nightcrawler

Roma

  • La Dolce Vita
  • Den store skjønnheten
  • To Rome with Love

London

  • Blow-up
  • Love Actually
  • Notting Hill
  • Match Point

Oslo

  • Oslo, 31. august
  • Natt til 17.
  • Budbringeren
  • Beatles

Barcelona

  • Vicky Cristina Barcelona

Del dette innlegget

Share on facebook
Share on google
Share on twitter
Share on linkedin

Les også

DDB digitaliserer danske bibliotek

– De største kommunene kunne helt sikkert gjennomført digitaliseringen selv, men de mindre ville fått problemer med å holde følge, sier Glenn Leervad Bjørnhart, sekretariatsleder for Danskernes Digitale Bibliotek (DDB).

Har du husket å fornye de digitale lisensene?

Mange av de digitale lisensene som skolene bruker, må fornyes før hvert skoleår. Dette betyr at dersom skolen din benytter lisenser i dag som dere ønsker å beholde også neste skoleår, er det på tide at disse fornyes.

Full kontroll over digitale læremidler

Bruken av digitale læremidler i skolen øker, og med det øker også behovet for oversikt og system. Med den nye tjenesten Pendel vil BS Undervisning forenkle kjøp, bruk og administrasjon av læremidlene.